Ottar Edvardsen Akre (født 19. mai 1896 i Ytre Rendal, død 29. oktober 1992 i Oslo) var en norsk trekkspiller, komponist og pedagog, kjent fra flere innspillinger og besetninger.[1]

Ottar E. Akre
Født19. mai 1896Rediger på Wikidata
Død29. okt. 1992Rediger på Wikidata (96 år)
BeskjeftigelseDirigent, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bakgrunn rediger

Akre var sønn av skredder Edvard O. Olsen Akre (1844–1925) og Oline Haagensdatter (1855–1934). Han var svigersønn av ordfører Karl Akre og svoger til ordfører og stortingsmann Peter Edvard Vorum ved at de var gift med to av Karl Akres døtre.

Han betalte seksten kroner for sitt første trekkspill som åtteåring (1904). i 1909 var han nær ved å omkomme under et fallende tømmerlass og lå 6 mnd på Rikshospitalet etter dette. Han flyttet raskt hjemmefra, blant annet til rallar-arbeide ved Dovrebanen og Rørosbanen, såvel som til Volda og Tyssedal der han også var kinomaskinist 1918). Han studerte under Johan Elsmo på Jømna (1910) og i Kristiania spilte han konsert i Gamle Logen, der også kongeparet var til stede. I denne tiden var han også engasjert ved Circus Norbech som elektriker, men begynte å studere til elektroingeniør som han fortsatte i USA der han oppholdt seg fra 1922 til 1928.

I USA studerte han ved Wilberg school of music, tidvis ved musikkonservatoriet i Fargo, Nord-Dakota (1927). Etter retur til Norge i 1928, var han tilsatt i Carl M. Iversens musikkhandler og aktiv pedagog, blant annet lærer for det som etterhvert ble landets ypperste musikere som Toralf Tollefsen, Oddvar Nygaard, Rolf Syversen, Alf Blyverket, Arnt Haugen og Arnstein Johansen. Han var lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo (1940–46).

Akre ledet flere orkestre, eksempelvis Aakre Trio med Oscar Skau gitar og Eugen Martinsen/Amund Friestad fiolin (1929), en besetning som virket ved hovedstadens utesteder som Røde Mølle, Grandkjelleren og Original Pilsen. Den ble som Tip Top Band (kvartett) og Akres kvintett etterhvert allment kjent gjennom kringkastingen (han hadde et eget ukentlig radioprogram i flere år) og plateutgivelser med blant annet Jens Book-Jenssen. Det femte instrument var et utvidet klokkespill.

Akre var den første som spilte på et elektrisk trekkspill (solovox, 1946; kordovox).[2] Instrumentet ble første gang turnert i 1949, da Akre opptrådte landet rundt sammen med Einar Holt og andre.[3]. Akre grunnla i 1945 Oslo Trekkspillklubb, og han dirigerte denne fram til 1975.

I 2022 albumet Soloinnspillinger gitt ut, et album med alle 17 soloinnspillinger som Akre hadde gjort.[4] Albumet vant Folkelarmprisen 2022 i klassen dokumentasjon[5]

Komposisjoner og tekster rediger

Han komponerte over hundre låter, deriblant:

  • St. Hansvalsen
  • Brandbuvalsen
  • Livet i Hemsedal
  • Østerdalsmazurka
  • Fagerborg reinlender
  • Glåmdalsbrudens vals
  • Jonsonvalsen
  • Revymars
  • Sjonglørn

Han skrev den norske teksten til «When It's Springtime in the Rockies»: «Det blir atter sol og sommer». Akres samling er å finne ved Rendalstunet.[6] Ottar E. Akres Ærespris har vært utdelt to ganger årlig siden 1992 til unge lovende musikere.[7]

Premier rediger

Verk rediger

  • Ottar E. Akre, Akres trekkspillskole, del 1 og 2 (1927 og 1930)

Referanser rediger

  1. ^ biografi og bilde Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon
  2. ^ Birger Østbye og Aage Grundstad, Ottar Akre i Aftenposten (6.11.1992)
  3. ^ «Einar Holt's konsert-turne». Ringsaker Blad. 1. september 1938. s. 2. 
  4. ^ «Over Stok og Steen & Ottar E. Akre». folkemusikk.no. 26. september 2022. Besøkt 24. november 2022. 
  5. ^ «Folkelarmprisen 2022 - Vinnarane». folkelarm.no. 24. november 2022. Besøkt 24. november 2022. 
  6. ^ ««Ottar E. Akre og trekkspillet»». Besøkt 10. oktober 2022. «I andre etasje i den nyrestaurerte Gammelskola, nå Rendalstunet, har Anno Museene i Hedmark laget ny utstilling om Ottar E. Akre og trekkspillet.» 
  7. ^ «» Ottar Akres ærespris 1993 accordion777 - Rune Larsen: Trekkspillere lar det trekke i langdrag». www.accordion777.no. Besøkt 18. mars 2018. 

Litteratur rediger

  • B. Østbye og Aa. Grunstad, Musikeren – pedagogen – legenden Ottar E. Akre (biografi, 1990).

Eksterne lenker rediger