Oslo bystyre 1992–1995
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Kommunevalg |
Stortingsvalg |
Stortingsrepresentanter 1814–1906 Stortingsrepresentanter 1907–1921 |
Komiteer |
Oslo bystyre 1992–1995 ble valgt ved kommunestyrevalget 1991, og tiltrådte 1. januar 1992. Nytt av året var at Bystyret nå bare hadde 59 representanter, etter å ha hatt 85 representanter i tidligere perioder.
Høyre ble største parti, med 20 mandater. Arbeiderpartiet fulgte like bak med 19 mandater. Venstre falt ut av Bystyret, mens Senterpartiet ble representert for første gang siden 1979. Pensjonistpartiet var nye i bystyresammenheng.[1]
For første gang etter at Oslo kommune gikk over til en parlamentarisk modell ble det sosialistisk flertall i Bystyret, og Rune Gerhardsen (Ap) ble ny byrådsleder.[1] Arbeiderpartiet fikk med seg Sosialistisk Venstreparti i byrådskontorene, men Ap og SV hadde ikke flertall på egenhånd: De var enten avhengige av Rød Valgallianses to representanter, eller de to representanter som er innvalgt for henholdsvis Senterpartiet og Pensjonistpartiet.[2]
Arbeiderpartiets Ann-Marit Sæbønes ble valgt til ordfører, og ble med det Oslos første kvinnelige ordfører. SVs Kari Pahle Koritzinsky ble valgt til varaordfører.[2]
Kommunevalget 1991
redigerParti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Høyre | 31,4 | -0,6 | 85 193 | 20 | |||
Arbeiderpartiet | 30,3 | -0,7 | 82 102 | 19 | |||
Sosialistisk Venstreparti | 14,4 | 7,6 | 39 087 | 9 | |||
Fremskrittspartiet | 8,8 | -9,6 | 23 792 | 5 | |||
Rød Valgallianse | 4,1 | 1,1 | 11 055 | 2 | |||
Kristelig Folkeparti | 3,5 | -0,2 | 9 594 | 2 | |||
Senterpartiet | 2,2 | 1,5 | 5 922 | 1 | |||
Pensjonistpartiet | 1,7 | 1,1 | 4 528 | 1 | |||
Venstre | 1,5 | 1,5 | 4 167 | 0 | |||
Valgdeltakelse/Total | 71,3 % | 271 073 | 59 | (Ikke i bruk i Oslo) | |||
Ordfører: Ann-Marit Sæbønes (Ap) | Varaordfører: Kari Pahle Koritzinsky (SV) |
Kilde: SSB / Norges Offisielle Statistikk NOS C 58.[3]