Osho
«Rajneesh» Chandra Mohan Jain (hindi रजनीश चन्द्र मोहन जैन; født 11. desember 1931 i Kuchwada i fyrstestaten Bhopal State i Britisk India, død 19. januar 1990 i Pune), som også var kjent som Acharya Rajneesh fra 1960-årene og framover og som kalte seg for Bhagwan Shree Rajneesh i løpet av 1970- og 1980-årene og tok navnet Osho i 1989, var en indisk mystiker, guru og åndelig lærer.
| Osho | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | चन्द्र मोहन जैन, Chandra Mohan Jain 11. des. 1931[1][2][3][4]  Udaipura (Bhopal State, Britisk India, kildekvalitet: nær) | ||
| Død | 19. jan. 1990[1][2][3][5] (58 år) Pune | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, selvbiograf, guru, mystiker | ||
| Utdannet ved | Dr. Hari Singh Gour University (–1957) (akademisk grad: Master of Arts, studieretning: filosofi) | ||
| Nasjonalitet | India (1950–)[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Chandra Mohan Jain var den eldste av en tøyekjøpmanns elleve barn, og ble ble født hjemme hos sine morforeldre landsbyen Kuchwada i det som senere er blitt den indiske delstaten Madhya Pradesh.[7][8][9] Hans foreldre Babulal og Saraswati Jain var raranpanthi-jainister, og de lot han bo hos mortoreldrene til han ble åtte år gammel.[10] De gav ham en god og fri barndom.[11]
Da morfaren døde kom han til Gadarwara og bodde sammen med sine foreldres.[7][12] Rajneesh vardypt preget av bestefarens død, og sener av barndomsvenninnen Shashis død av tyfus da han var femten år, og han grunnet meget over døden under barndommen og ungdomstiden.[12][13] Han var en begavet men opprørsk skoleelev og student, og fikk ry som en ivrig debattant.[14] Rajneesh ble kritisk til tradisjonell religion, og ble opptatt av bevissthetsutvidende metoder, som pustekontroll, yoga-øvelser, meditasjon, faste, det okkulte og hypnose. Han leste meget,[15] og etter å ha fattet interesse for Marx' og Engels' skrifter ble han oppfattet som kommunist og truet med utvisning fra skolen. Ved hjelp av venner bygde han opp et lite bibliotek med hovedsakelig kommunistiske skrifter. Rajneesh dannet også en gruppe unge mennesker som diskuterte kommunistisk ideologi og deres egen opposisjon mot religion.[15]
Rajneesh sa senere at han etter en tid ble utilfreds med kommunismen, og ble da interessert i anarkismen, fyrst Kropotkin, Bakunin, Tolstoj.[16]
Han var også en kort tid opptatt av sosialismen og to indiske nasjonalistiske organisasjoner: Indian National Army og Rashtriya Swayamsevak Sangh.[14][17][18] Men hans medlemsskap i disse ble kortvarig, han kunne ikke underkaste seg deres eksterne disiplin, ideologi eller system.[19]
Utvikling fra 1960-tallet rediger
Osho ble professor i filosofi. I 1960-årene reiste han over hele India og holdt offentlige taler og ble da omstridt for snakke mot sosialisme,[15] Mahatma Gandhi, og institusjonelle religioner. Han fremmet en mer åpen holdning til seksualitet, en holdning som ga ham betegnelsen «sexguru» i indisk og senere internasjonal presse.[20] I 1970 bosatte han seg i Bombay, hvor han tok til seg disipler og rollen som åndelig lærer. I 1974 flyttet han til Pune i India, hvor han etablerte et ashram (form for hinduistisk kloster). Her ble det tilbudt terapier, noe som falt i smak hos et publikum fra Vesten, men fikk etterhvert problemer med de indiske myndigheter.
Til Oregon i USA rediger
Grunnet dårlig helse, sammen med økende spenning, kritikk og mulige rettslige undersøkelser fra de indiske myndighetene, flyttet Osho i 1981 til USA, hvor han sammen med sine tilhengere etablerte et samfunn kjent som «Rajneeshpuram» i Oregon. I løpet av ett år befant samfunnets ledelse seg i konflikt med lokalbefolkningen, hovedsakelig over bruk av tomtearealer. I denne tiden fikk Osho mye oppmerksomhet for sine 74 Rolls-Royce-biler.[21] Samfunnet kollapset i 1985, da det ble avslørt at lederskapet hadde begått et antall alvorlige lovbrudd, blant annet angrep med bioterror mot beboerne i byen The Dalles i Oregon. Kort tid etter, ble Osho arrestert og tiltalt for brudd på immigrasjonsloven. Han ble dømt en tiårs betinget dom med femårs prøvetid og 400 000 amerikanske dollar i bot og saksomkostninger og samtykket til å forlate USA.[22][23]
Død i India rediger
Deretter prøvde han å slå seg ned i flere land, men 21 nasjoner nektet ham innreise, så han dro tilbake til Pune, hvor han døde i 1990 av hjertesvikt.[24]
Hans ashram er blitt kjent som «Osho International Meditation Resort».
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bhagwan Shree Rajneesh, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bhagwan-Shree-Rajneesh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Bhagwan Shree Rajneesh, Babelio forfatter-ID 109408[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Candra Mohan Rajneesh, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rajneesh-candra-mohan[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 52555[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.metal-archives.com, besøkt 3. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mullan 1983, s. 10–11
- ^ Mangalwadi 1992, s. 88
- ^ Gordon 1987, s. 21
- ^ Mullan 1983, s. 11
- ^ Osho 1985, s. passim
- ^ a b Joshi 1982, s. 22–25, 31, 45–48
- ^ Gordon 1987, s. 22
- ^ a b FitzGerald 1986a, s. 77
- ^ a b c Vedant, Satya (1982). The awakened one : the life and work of Bhagwan Shree Rajneesh. San Francisco: Harper & Row. ISBN 0-06-064205-X. OCLC 8194778.
- ^ Anand Urmila, Ma (2007). Osho: Call of the Ocean. India: Zorba Designs, Hotel Surya Villa, Koregaon Park, Pune. s. 101.
- ^ Gordon 1987, s. 23
- ^ Joshi 1982, s. 38
- ^ Joshi 1982, s. 11
- ^ Forsthoefel, Thomas A.; Humes, Cynthia Ann (2012). Gurus in America (engelsk). SUNY Press. ISBN 9780791482698.
- ^ «Rajneesh followers amass fleet of 74 Rolls-Royces (part 13 of 20)». OregonLive.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2017.
- ^ Carl A. Latkin (1992). «Seeing Red: A Social-Psychological Analysis». Sociological Analysis: 257–271.
- ^ Carter, Lewis F. (1990). Charisma and Control in Rajneeshpuram: A Community without Shared Values. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-38554-7.
- ^ «The Item - Google News Archive Search». news.google.co.uk. Besøkt 8. juli 2017.