Os kirke (Hordaland)

Os kirke er en langkirke fra 1870 i Bjørnafjorden kommune, Vestland fylke. Byggverket er i tre og har 500 plasser.

Os kirke (Hordaland)
Jarle Vines
Område		Os (–2019) Bjørnafjorden (2020–)
Bispedømme		Bjørgvin bispedømme
Byggeår		1870
Arkitektur
Arkitekt		Ole Vangberg
Byggemateriale		Tre
Beliggenhet
Os kirke 60°11′13″N 5°28′11″Ø

Historie

Man vet ikke sikkert når den første kirken på Os ble bygget, ei heller hvor mange kirker som har stått der og deres nøyaktige plassering. Første gang Os kirke nevnes i skriftlige kilder er i Bergens Kalvskinn som var et register over kirkens eiendommer på 1300-tallet. Dette kirkebygget antas ha vært en stavkirke i likhet med de fleste andre kirker på denne tiden. Denne ble erstattet av en tømmerkirke som ble bygget i 1624. Denne skal ha vært 26 alen lang ifølge nedtegnelser fra befaring i 1686 gjort av stiftsskriver Hermann Garmann, mens kirketårnet skal ha blitt anslått til å være 14 alen høyt. I 1712 ble tårnet fornyet. Stavene fra tårnet på den gamle kirken er bevart hos Hordamuseet. Også prekestolen, altertavlen og flere andre gjenstander fra den gamle kirken er tatt vare på. Senere på 1600-tallet ble også Os prestegård bygget like bak kirken.

I 1720-årene kom den dansk-norske konge Frederik IV i pengenød, og løsningen ble å selge mange av landets kirker for å få inn frisk kapital. På Os må sognepresten Nils Leganger ha vært godt bemidlet, for han valgte like så godt å kjøpe hele kirken selv. I 1794 ble kirken solgt fra Leganger-familien til Trond Ingebrigtsen Samland, og i 1834 ble den solgt videre til godseier Henrik Formann fra Lysekloster. En konsekvens av at kirkene kom på private hender var redusert vilje til å sørge for tilstrekkelig vedlikehold. Etter flere år med press fra Os kommunestyre gikk Formann i 1859 med på å si fra seg kirken slik at den igjen kom i sognets eie.

Bestyrelsen kan kun opgive at Kirkens Skib har et Quadratindhold af 300 3/8 Alen, ligesaa at Sognets Folkemængde beløber sig til 1804 Sjele, og at man andtager at Kirken muligens maa nedrives i grund naar den skal faae den fornødne størrelse samt tillige en med Tiden nogenlunde forenede Form.

Nedtegnelse fra møteboka fra formannskapsmøte 6. mai 1853

En annen utfordring man ble nødt til å ta stilling til var at sognets innbyggertall hadde økt betraktelig, og i 1851 hadde det også blitt innført ny kirkelov som krevde at ethvert kirkebygg skulle romme minst 30 % av innbyggerne i sognet. Dette førte til at man i stedet for å ruste opp den gamle kirken gikk over til å planlegge en helt ny kirke. Oppdraget med å tegne ny kirke gikk opprinnelig til den anerkjente arkitekten Christian Christie, men byggekomitéen var ikke helt fornøyd med designet, og da Christie ikke var villig til å gjøre de ønskede korrigeringer sendte de til slutt tegningene i retur. Den lokale byggmester Ole Vangberg tegnet da en kirke i nygotisk stil som ble antatt av kommunestyret og etter noen justeringer også godkjent av kirkedepartementet. Vangberg ble også tildelt byggeoppdraget, og 23. august 1870 kunne den nye kirken bli vigslet av biskop Peter Hersleb Graah Birkeland.

I 1901 ble kirken utstyrt med orgel, dette var i drift frem til 1959 da det ble byttet ut med et mer moderne kirkeorgel. I forbindelse med 100-årsjubileet i 1970 gjennomgikk kirken en større modernisering innvendig ledet av arkitekt Peder Helland-Hansen, og den fikk da det nærmest trehvite preget den har i dag.

Litteratur

• Nils Georg Brekke (1995). Os kyrkje 125 år 1870–1995. ISBN 82-7326-032-1. 
• Alf Henry Rasmussen (1993). «Os kyrkje, Osøyro». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 373. ISBN 82-75-27022-7. 

Eksterne lenker

• (no) «Os kirke (Hordaland)». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Os kirke (Hordaland)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.