Wikipedia

Galveston-orkanen 1900

(Omdirigert fra «Orkanen Galveston»)


Galveston-orkanen 1900 gjorde landfall 8. september 1900 på øya med byen Galveston, og denne naturkatastrofen er fortsatt den mest ødeleggende og dødelige USA har vært utsatt for, selv etter Katrina.[1]

Galveston-orkanen 1900
Kategori 4-orkan (SSO)
Væranalyse 8. september, rett i forkant av landfall
Dannet 27. august 1900
Oppløst 12. september 1900
Kraftigste
vinder
240 km/h (65 m/s) (1 minutts varighet)
Laveste lufttrykk 936 mbar (hPa; 27.65 inHg)
Døde 6 000-12 000
Skader 20 millioner USD i 1900
tilsv. 521 millioner USD i 2010
Områder
rammet 		Puerto Rico, Den dominikanske republikk, Haiti, Cuba, sørlige Florida, Mississippi, Louisiana, Texas (særlig rundt Galveston), store deler av det sentrale USA, Great Lakes regionen, det vestlige Canada
En del av
Den atlantiske orkansesongen 1900

Navn rediger

Siden skikken med å gi orkaner egen identifikasjon gjennom personnavn først ble innledet på 1950-tallet, har orkanens navn blitt gitt etter det første kjente stedet hvor den gjorde landfall. Orkanen er også blitt omtalt som Great Galveston Hurricane, og særlig i eldre dokumenter som The Galveston Flood. Lokalt har den også blitt referert til som The Great Storm eller The 1900 Storm.

Opprinnelse rediger

 
Orkanens antatte bevegelser
 
Varselflagg for orkaner i USA

På den tiden var det begrenset med værovervåkning, og til sjøs foregikk dette hovedsakelig gjennom observasjoner fra skip. Det er usikkert hvor orkanen oppsto og hvilke områder den kan ha nådd før den nådde kysten av USA. Det hersker derfor stor usikkerhet med hensyn til eventuelle ødeleggelser den kan ha medført i Karibien. Men det antas at det oppsto som en tropisk bølge fra vestkysten av Afrika. Den første sikre observasjonen skjedde 27. august rundt 1 600 km øst for Windwardøyene da et skip rapporterte om «usikkert vær».

Stormen passerte Leewardøyene 30. august, sannsynligvis som et tropisk lavtrykk utfra målinger av atmosfærisk trykk på Antigua. Tre dager senere meldte Antigua om et kraftig tordenvær, etterfulgt av stille, varmt og fuktig vær. 1. september meldte det amerikanske National Weather Service om «storm of moderate intensity (not a hurricane)» («storm med moderat intensitet (ikke en orkan)») sørøst for Cuba. Over Cuba medførte værdannelsen et kraftig regnvær og senere over det sørlige Florida som tropisk «storm eller svak orkan».

6. september ble det rapportert at stormen passerte nord for Key West[2] og i de tidlige morgentimene på fredag 7. september, New Orleans-kontoret til Weather Bureau office rapporterte om store ødeleggelser langs kysten av Louisiana og Mississippi. Nærmere detaljer om dette ble ikke kjent, da stormen rev ned telegraflinjer og slik avbrøt datidens muligheter for kommunikasjon.[3] The Weather Bureaus hovedkontor i Washington, DC beordret stormvarsler bli sendt fra Pensacola i Florida til Galveston.

 
Galveston etter orkanens ødeleggelser

Om ettermiddagen 7. september ble det observert store havbølger fra sørøst i Mexicogolfen og det trakk inn store skyer fra nordøst. Begge disse fenomenene er indikasjoner på en orkan fra øst. Weather Bureau office i Galveston heiste det doble firkantflagget som er varselflagg for orkaner slik at orkanvarsel slik ble sendt ut. Det amerikanske skipet Louisiana møtte orkanen kl 13.00 samme dag etter å ha forlatt New Orleans, og kaptein Halsey anslo vindstyrken til å være rundt 100mph (160 km/t), noe som ville ha tilsvart en kategori 2 orkan etter dagens Saffir–Simpson-skalaen.

Galveston rediger

 
Orkanens ødeleggelser, den store bygningen til venstre var den daværende high school-bygningen for sorte elever
 
Overlevende leter gjennom ruinene av ødelagte hus

Utdypende artikkel: Galveston

På denne tiden var byen Galveston en blomstrende by med 42 000 innbyggere.[4] Byen var Texas' naturlige havn mot Mexicogolfen og dette gjorde byen til den største i Texas og den tids viktigste handelssenter. Byen sterke posisjon og økende rikdom førte også til en viss form for selvtilfredshet, slik at byen ikke hadde vært flink nok til å ta sine forholdsregler i forhold til en slik naturkatastrofe.[3] Siden byen ble etablert i 1839 hadde den vært utsatt for flere stormer, men klart seg godt gjennom disse. Det hadde tidligere vært røster som tok til orde for å bygge et beskyttende dike mot sjøen, men dette ble av mange ansett som unødvendig og ikke gjennomført. I tillegg hadde imidlertid byutviklingen gjort området mer sårbart mot storm, da beskyttende sanddyner langs kysten ble fjernet for å fylle opp lavereliggende områder i byen.[5]

Tidlig om morgenen 8. september slo høye bølger inn med sterk vind mot Galveston og ved formiddagen lå lavereliggende områder under vann, mens vinden stadig øket i styrke. Vinden var så sterk at den ikke kunne måles da byens anemometer blåste ned, på dette tidspunktet hadde det målt en vindstyrke på 160 km/t.[6]

På denne tiden var byens høyeste punkt bare 2,7 meter over havet.[6] Orkanen førte imidlertid til en stormflo på over 4,5 meter,[7] som skylte over hele øya. Stormfloen rev bygninger av fundamenteringen og bølgende sto dem i biter. Mer enn3 600 hjem ble ødelagt[7] og en vegg av vrakgods fløt i sjøen.[8] Bare få bygninger overlevde, hovedsakelig solide herskapshus og andre sentrumsbygninger i Viktoriansk stil, og dette gjør i dag dette området til en av byen viktigste turistattraksjoner.

Styrke rediger

Orkanen hadde ved landfall en styrke på 217 km/t, noe som gjør den til en kategori 4 orkan på Saffir–Simpson-skalaen.[9] Orkanens øye passerte over byen rundt kl 20.00. Det laveste lufttrykket ble målt til 964.4 hPa, og dette var så lavt at det ble antatt at det var en feilmåling.[9] Dagens beregninger har anslått at det laveste trykket var på 936 hPa.[10]

Virkninger rediger

 
Fra bygging av diket. Det er nesten 5 meter tykt nederst

Da vinden ga seg var byen ødelagt og anslagsvis mellom 6 000 og 8 000 mennesker var døde, anslagene går helt opp til 12 000[9]

Siden både telegraflinjer og broene til fastlandet var ødelagte, tok det tid før omfanget av katastrofen nådde omverdenen.[11] Klokken 11.00 neste dag klarte den av de få båtene fra Galveston havn som hadde overlevd katastrofen Pherabe, å ta seg fram til Texas City rett vest over på den andre siden av Galveston-bukten på fastlandet med seks mennesker ombord, og klarte å varsle Texas' guvernør Joseph D. Sayers og USAs president William McKinley. De anslo i meldingen at rundt 500 var døde, noe som da ble ansett for å være en overdrivelse.[12]

I Houston var man oppmerksom på at det hadde vært en ødeleggende storm og forberedte hjelpearbeid. Hjelpearbeide ble sendt til øya imiddelbart, og fant til sin overraskelse øya fullstendig rasert, og rundt 20 % av øyas befolkning omkommet.[13] De fleste hadde druknet eller blitt knust av vrakgods fra det som bare timer tidligere hadde vært deres hjem. Mange av de som overlevde selve stormen, døde i dagene som kom, mens de satt innesperret i ruinene. Redningsmannskapene kunne høre skrikene fra innesperrede mens de prøvde å få ut de som var mulig å redde før de døde. Ytterligere 30 000 ble hjemløse som følge av orkanen.[14]

Det var for mange døde, slik at det ble umulig å gi alle en skikkelig begravelse raskt nok.[15] Det ble derfor først forsøkt å dumpe de døde i sjøen, men disse ble skylt tilbake på strendene. Det ble derfor tent store bål for å kremere de døde på åpne flammer,[15] men påkjenningen for både hjelpemannskapene og ikke minst de nærmeste pårørende som måtte være med på å selv legge sine egne døde på bålet var enorme.[15] Myndighetene delte ut gratis whisky til mannskapene.[15]

Etter stormen ble det i perioden 1902-1904 bygget et 16 km lang dike og byen ble i perioden 1904-1910 hevet 5-6 meter fra bak diket og ned til rundt en meter ved bukten.

Orkanens videre vandring rediger

Samme natt endret vindretningen seg mot øst, og deretter mot sørøst ettersom orkanens øye begynte å bevege seg over Galveston-øya rett vest for byen. Rundt kl 23.00 gikk vindens i sørlig retning og døde ut. Den kommende morgenen var klar og en vind på 30 km/t møtte de overlevende.

Stormen vandret mot inn i Oklahoma, og derfra fortsatte den over De store sjøer med fortsatt en vindstyrke som i Milwaukee i Wisconsin ble målt til rundt 65 km/t. Den skapte en del problemer før den passerte videre nord for Halifax i Nova Scotia 12. september 1900.[16] Derfra forsvant den inn i Nord-Atlanterhavet, hvor den forsvant fra observasjoner[9] etter å ha ødelagt en skonnert-flåte som fisket ved kysten av Newfoundland og Labrador i Canada.

Også New York City merket stormen da utkanten av den nådde byen 12. september med en vindstyrke på rundt 100 km/t.[17] The New York Times meldte om en fotgjenger som ble døde momentant da en skiltstang som traff ham, mens to andre ble slått bevisstløs. Deler fra bygninger løsnet og ble tatt av vinden, blant annet ble taktekkingen på byens hovedbrannstasjon revet av.[18] Mindre båter i havnen fikk problemer, og høye bølger og sterke strømmer i Hudsonelva gjorde navigering vanskelig.

Referanser rediger

  1. ^ Larson, Erik. (1999) Isaac's Storm: A Man, A Time, and the Deadliest Hurricane in History (1st ed.). New York: Crown Publishers. ISBN 0-609-60233-0
  2. ^ Frank Moore Colby, et al. (1901). The International Year Book. Dodd, Mead & Company. side 859.
  3. ^ a b David G. McComb i Handbook of Texas Besøkt 9. juni 2010
  4. ^ Kathryn Westcott (22. september 2005). «Flashback: Galveston's great storm». BBC. Besøkt 10. juni 2010. 
  5. ^ Mary G. Ramos (2008). «After the Great Storm: Galveston's Response to the Hurricane of September 8, 1900». Texas Almanac. Arkivert fra originalen 28. september 2008. Besøkt 10. juni 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 28. september 2008. Besøkt 10. juni 2010. 
  6. ^ a b Keith C. Heidorn: «Weather people and history: Dr Isaac M. Cline: A Man of Storm and Floods — Part 2». The Weather Doctor (1. september 2000). Besøkt 10. juni 2010
  7. ^ a b Cline, Isaac M. Galveston Storm of 1900: Introduction. Arkivert 26. oktober 2014 hos Wayback Machine. National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 10. juni 2010.
  8. ^ The 1900 Storm: Mother Nature's Wrath. Arkivert 8. mars 2010 hos Wayback Machine. Galveston Newspapers Inc. Besøkt 10. juni 2010.
  9. ^ a b c d Weems, John Edward. Galveston Hurricane of 1900. Handbook of Texas Online. Besøkt 9. juni 2010.
  10. ^ «Galveston Hurricane of 1900». ESSEA. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 10. juni 2010. 
  11. ^ «Galveston May be Wiped Out By Storm» (PDF). The New York Times. 9. september 1900. Besøkt 10. juni 2010. 
  12. ^ Nathan C. Green: Story Of The Galveston Flood, R. H. Woodward Company, Baltimore 1900, side 126. Besøkt 10. juni 2010
  13. ^ Brian K. Sullivan and Tom Korosec (2008). «Hurricane Ike Set to Slam Texas Coast; Thousands Flee (Update1)». Bloomberg. Arkivert fra originalen 20. september 2008. Besøkt 11. september 2008. 
  14. ^ Fanny E. Coe (1911). Heroes of Everyday Life. Ginn and Co. s. 28. Besøkt 11. september 2008. 
  15. ^ a b c d Olafson, Steve (28. august 2000). «Unimaginable devastation: Deadly storm came with little warning». Houston Chronicle. Arkivert fra originalen 17. desember 2007. Besøkt 10. juni 2010. 
  16. ^ Garriott, E.B. (september 1900). «West Indian Hurricane of September 1–12, 1900» (PDF). Monthly Weather Review. 28 (9): 371–377. doi:10.1175/1520-0493(1900)28[371b:WIHOS]2.0.CO;2. 
  17. ^ «Course of the hurricane; Circuitous Route by Which the Storm Has Traveled. ITS PATH 4,000 MILES LONG From Porto Rico to Florida and Texas, Then Through the Middle West and the Lake Belt to Montreal». New York Times. 13. september 1900. Besøkt 10. juni 2010. 
  18. ^ «City Swept By High Winds», New York Times Publisert 13. september 1900. Besøkt 10. juni 2010

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Galveston-orkanen_1900&oldid=23618994»