Oppstigningen

Oppstigningen (russisk: Восхождение, Voskhozhdeniye) er en sovjetrussisk film fra 1977 regissert av Larissa Sjepitko med romanen Sotnikov av Vasil Bykaw som litterært forelegg. Dette var Sjepitkos siste film før hennes død i en bilulykke i 1979.

Oppstigningen
orig. Восхождение
Voskhozhdeniye
Generell informasjon
Utgivelsesår1977
Prod.landSovjetisk
SpråkRussisk
Bak kamera
RegiLarisa Sjepitko
ManusforfatterYuri Klepikov
Vasil Bykaw
Larissa Sjepitko
Basert påSotnikov av Vasil Bykaw
MusikkAlfred Schnittke
SjeffotografVladimir Chukhnov
Pavel Lebeshev
Foran kamera
MedvirkendeBoris Plotnikov
Vladimir Gostjoechin
Sergej Jakovlev
Sofiko Tsjiaureli
Ljoedmila Poljakova
Anatoli Solonitsyn
Eksterne lenker

Filmen ble vist under Filmfestivalen i Berlin i 1977, hvor den vant Gullbjørnen.[1] Den var også Sovjetunionens bidrag til beste fremmedspråklige filmden 50. Oscar-utdelingen men den ble ikke tatt med blandt de nominerte.[2]

Om filmenRediger

Innspillingen foregikk i januar 1974 nært Murom, Vladimir oblast, Russland, under svært vanskelige værforhold.[3]

HandlingRediger

Under den store patriotiske krigen (andre verdenskrig) reiser to sovjetiske partisaner til en hviterussisk landsby på leting etter mat. Etter å ha fått tak i et husdyr, reiser de tilbake til enheten sin. Men blir snart oppdaget av en tysk patrulje. Etter en langvarig skuddveksling i snøen, hvor en av tyskerne blir drept, slipper de to partisanene unna. Men Sotnikov (spilt av Boris Plotnikov) blir skutt i beinet.

Rybak (spilt av Vladimir Gostyukhin) må ta med Sotnikov for å få helse-hjelp, hjemmet til Demchikha (spilt av Lyudmila Polyakova) mor til tre små barn. Imidlertid blir de oppdaget igjen, og tatt til fange. De to mennene og Demchikha blir ført til det tyske hovedkvarteret i området. Sotnikov blir avhørt først av Portnov (spilt av Anatoli Solonitsyn) en tidligere sovjetisk klubbhus-direktør og barnekor-leder som under verdenskrigen begynte som sjef for en hviterussisk gruppe som er lojale ovenfor tyskerne.

Når Sotnikov nekter å svare på Portnovs spørsmål, blir han brutalt torturert - men han gir ikke opp noe informasjon. Rybak forteller imidlertid så mye han tror de allerede vet, i håp om å få leve slik at han kan muligens kan stikke av senere. Portnov tilbyr ham en stilling som politimann. Ett par andre som er mistenkt for å støtte partisanene, og Basya Meyer, tenåringsdatteren til en jødisk skomaker, sitter fengslet i samme kjeller som dem over natten. Men neste morgen skal alle sammen bli ført ut for å bli henrettet.

SkuespillereRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Store norske leksikon» (norsk). Besøkt 31. januar 2016. 
  2. ^ Margaret Herrick Library, Academy of Motion Picture Arts and Sciences
  3. ^ «И жизнь, и слезы, и любовь». Bulvar magazine. 3. januar 2013. Besøkt 22. mai 2015. 

Eksterne lenkerRediger