Operasjon Jupiter

Operasjon Jupiter
Konflikt: Andre verdenskrig
Dato1942
StedNord-Norge
ResultatAldri iverksatt
Stridende parter
Norge Norge
Canada Canada
Sovjetunionen Sovjet
Storbritannia Storbritannia
Nazi-Tyskland Tyskland
Kommandanter og ledere
Canada Andrew McNaughton
Storbritannia Winston Churchill
Sannsynligvis
Nazi-Tyskland Nikolaus von Falkenhorst
Nazi-Tyskland Eduard Dietl
Styrker
ca. 125 000 soldater i fem divisjonerca. 200 000 soldater i fire divisjoner
Operation Jupiter var også navnet på et alliert angrep på høyde 112 sørvest for Caen 10.-22. juli 1944

Operasjon Jupiter var Winston Churchills plan fra andre verdenskrig om å invadere og frigjøre Norge i 1942. Planen ble aldri satt i verk. Det har etter krigen kommet frem at planen hadde som hovedmål å frigjøre Nord-Norge. Om resten av Norge ville blitt forsøkt frigjort, er usikkert.

Motivasjonen for Operasjon JupiterRediger

Churchill hadde vært arkitekten bak planen og presset den også frem, til tross for skepsis fra den britiske generalstaben. Planen var å «rulle opp nazistenes Europa-kart fra toppen», ifølge Churchill selv. Churchill hadde flere motiver for å kjøre frem denne planen. Vestmaktene hadde lenge lovet Stalin å åpne en «andre front» i vest, for å gi avløsing til de sovjetiske styrkene som var hardt presset på Østfronten. Det var også viktig for Storbritannia at de Sovjetiske styrkene fortsatte å yte tyskerne motstand, ellers ville Hitler få frigjort massive styrker til å sette inn mot britene.

Ved å frigjøre Nord-Norge ville de allierte også få kontroll over tyskernes flyplasser i nord. Luftwaffe bombet hele tiden de alliertes konvoier til Murmansk. Med et fritt Nord-Norge kunne også forsyningene settes i land mye tidligere, slik at konvoiene kunne kortet ned på tiden de seilte gjennom de ubåtinfiserte havområdene i nord.

På et møte mellom Churchill og Stalin i august 1942, måtte Churchill innrømme at de allierte ikke klarte å holde sine løfter om å åpne en «andre front» i løpet av året. Det de kunne greie i nær fremtid var å sette i gang «Operasjon Torch», planen for å åpne en ny front i Nord-Afrika. Churchill luftet imidlertid ideen om Operasjon Jupiter for Stalin, og hele siste dag på møtet deres gikk med til å diskutere denne planen.

PlanleggingRediger

I første halvdel av 1942 var planen om invasjonen av Nord-Norge svært aktuell. Kort tid før Churchills Moskva-besøk i august 1942, hadde planen høyere prioritet i den britisk-amerikanske militære sjefgruppen i Washington (Combined Chiefs of Staff), enn den planlagte landgangen i Nord-Afrika (iverksatt i november 1942).

Den norske forsvarssjef Wilhelm Hansteen ble orientert om planen, men fikk beskjed om å ikke nevne den for noen annen nordmann. Hansteen aksepterte, med en reservasjon: Den norske regjering måtte informeres dersom det ble besluttet å iverksette planen.

Churchill ønsket at Canada skulle ta en ledende rolle i invasjonen og ga den kanadiske generalløytnant Andrew McNaughton i oppdrag å ferdigstille planen i 1942. McNaugthon selv var skeptisk til planen og omtalte den som «ekstremt risikabel».

PlanenRediger

Fem divisjoner, nær 125 000 soldater, de fleste kommandosoldater, skulle landsettes på tre steder i Nord-Norge samtidig. To divisjoner skulle rykke mot Bardufoss, to mot Kirkenes og en mot Banak. Flyplassene på Bardufoss, Banak ved Lakselv og i området Kirkenes-Petsamo måtte okkuperes med landtropper. Dette måtte prioriteres først og skje samtidig, for å beskytte resten av landstyrkene mot flyangrep fra tyskerne.

Etter å ha sikret flyplassene, skulle invasjonsstyrkene få kontroll over Tromsø, for så å bevege seg videre og innta Bardufoss.

Operasjonen ville kreve 21 skvadroner av bombefly og jagerfly, i alt 300 fly. Ett hangarskip skulle delta i operasjonen, sammen med fire slagskip, 15 kryssere, 52 jagere, 48 minesveipere samt en rekke mindre skip fra marinen, i alt 196 krigsskip. 200 landgangsfartøyer skulle settes inn for å få troppene inn til strender og kaier. 150 sivile lasteskip skulle få fram forsyninger og 9 339 kjøretøyer.

SkrinleggelseRediger

Churchill ønsket at kanadierne skulle ta føringen i planen. Etter å ha møtt skepsis i flere instanser skrinla til slutt den kanadiske generalstaben planen i oktober 1942. Fokus ble i stedet skiftet til planleggingen av «Operasjon Torch».

Etter at kanadierne sa nei, ble planen aldri mer aktuell. Men den ble holdt kunstig i live og brukt som avledningsmanøver mot tyskerne videre. Selv om dette er uklart historisk sett, kan planen ha bidratt til at Hitler på slutten av krigen valgte å ha fire divisjoner stående i Norge, i stedet for å sette dem inn på østfronten eller mot de alliertes invasjon av Frankrike.

PopulærkulturRediger

I det PC-baserte strategispillet «Allied General» (utgitt av SSi i 1996), kan du selv være alliert general og gjennomføre Operasjon Jupiter.

LitteraturRediger