Operasjon «Worek»

Plan Worek var en polsk marineoperasjon ved begynnelsen av andre verdenskrig i september 1939. Fem polske U-båter skulle forsvare Polens kyst mot sjølandinger og artilleriangrep fra den tyske Kriegsmarine. Operasjonen var et feilslag. Tre undervannsbåtsbesetninge lot seg internere i Sverige, to kunne bryte gjennom til Storbritannia.

Undervannsbåtenes sektorer
| : Akkuladesone
| : Kampområde

Forhistorie og planlegging

Grennseforløp 1939
Fristaden Danzig stod offisielt under Folkeforbundets oppsyn, men var de facto knyttet til Det tredje rike. Memelland ble tilsluttet Det tyske rike den 22. mars 1939.

Ved begynnelsen av krigen var den polske marine sterkt underlegen den tyske Kriegsmarine. (se operasjon «Peking» for styrkerelasjonene]]) Den polske marienes øverstkommanderende konteradmiral Józef Unrug var seg dette meget bevisst og evakuerte kort før krigen brøt ut (operasjon Peking) tre jagere tilStorbritannia for å sikre at de ikke falt på tyske hender. Plan Worek involverte alle de fem polske undervannsbåter. U-båtene skulle patruljere i Danzigbukten og nord for halvøya Hel. I motsetning til fr to nye undervannsbåter av Orzeł-klassen var de tre båtene av Wilk-klassen i stand til å legge ut sjøminer og skulle gjøre dette i de tilfartsfarvann som motstanderen kunne nyttiggjøre seg. Hver U-båt fikk seg tilvist et patruljeområde. Nattestider skulle U-båtene lade opp sine akkumulatorer i tilviste områder.

De tiltenkte mål for operasjonen var mulige tyske landingskrefter og krigsskip som beskjøt polske kyststillinger. Særlig gjaldt det å beskytte den sentrale befestede polske marinebasen i Hel. Hvis mulig skulle også ubevæpnede tyske handels- og transportskip oppbrunges i pakt med internasjonalt gjeldende priserett og senkes.

Operasjonens forløp

Kort etter utbruddet av kamphandlinger 1. september 1939 forlot alle fem undervannsbåter sine baser, Hel og Oksywie, og ankom i løpet av dagen sine designerte operasjonsområder. Allerede første dag ble de intensivt angepet av Luftwaffe med synkeminer. Båtene måtte på grunn av de stadige angrep og den sterke luftovervåkning holde seg skjult under vann i den grad at de ikke var i stand til å operere offensivt. Heller ikke de polske overflateenheter kom til inngrep med angriperne. De størres polske krigsskip som fortsatt lå utenfor polskekysten, ORP Gryf og ORP Wicher ble satt ut av spill før 3. september var omme. Før midten av september hadde de forskjellige ubåtkommandanter enten selvstendig eller etter mottatt ordre (som ikke ble oppfattet av alle enheter da den ble utstedt) besluttet å avbryte de utsiktsløse operasjonene de var satt til og for å styre mot nøytrale eller allierte havner.

ORP Orzeł

ORP Orzełs sektor var vest i Danzigbukten øst for Jastarnia og vest mot floden Wisłas munning. Båten ble flere ganger angreper, men ikke truffet. Ved ett av angrepene fikk den imisdlertid skader som trengrte tilsyn. . Da seilte den avsted 4. september, ankom Tallinn i det nøytrale Estland 15. september for reparasjoner (dette var tillatt ifølge krigens lover såfremt det hele var oversått ennen 24 timer). Den ble etter krasftig tysk påtrykk internert dagen etter. Men ubåten klarte med list den 18. september å stikke avsted, og ankom Skottland 12. oktober.

ORP Wilk

ORP Wilks operasjonsområde var øst for Wisłas munning. Den 3. september la den ut 20 sjøminer. Wilk kom seg relativt uskadet fra flere angrep. 10. september seilte dem fra sitt operasjonsområde. Den 11. september kom Wilk over et stort bytte; ubåten forberedt å angripe den tyske krysser Admiral Hipper, et stort og moderne skip. Men skipet foretok en uventet kursendring og ubåten klarte ikke å holde tritt. Senere samme dag gav den polske marinekommando ordre om at ubåtene skulle søke å komme seg til britiske havner.

Wilk gikk opp i overflatestilling utenfor svenskekysten. Tre dager etter ble den observert av den tyske jager Z4 Richard Beitzen og torpedobåten T107 i Øresund. De trodde Wilk var en svensk undervannsbåt på nøytralitetspatrulje og foretok seg ingen ting. Wilk fortsatte ut gjennom Kattegat. Wilk ankom Skottland 20. september. Den 7. desember 1939 gikk den tyske fiskebåt MFK Pil 55 på en mine sannsynligvis lagt ut av Wilk, og sank.

ORP Sęp

ORP Sęps område var nordvest for Helhalvøya. Frem til 4. september ble den stadig angrepet og alvorlig skadet. Den klarte imidlertid å komme seg til det nøytrale Sverige, kom opp til overflateposisjon utenfor Stockholm, og den 16. september ble besetningen frivillig internert der.

ORP Żbik

ORP Żbik skulle operer nord for halvøya Hel. Båten ble angrepet med torpedoer 3. september av den tyske ubåt U 14. Den 8. september ble del lagt ut 20 sjøminer. Den tyske minesveiper M 85 sank 1. oktober etter å ha gått på en av dem. Alle 24 ombord omkom. Dette var formodentlig Plan Woreks eneste suksess. Żbik formot sitt patruljeområde den 25. september på grunn av drivstoffmangel, og klarte å ta seg til Sverige og la seg frivillig internere der.

ORP Ryś

ORP Ryś skulle til et avsnitt nordøst for halvøya Hel. Den 2. september ble den abgrepet av synkeminer men kunne 3. september legge ut sine 20 sjøminer øst for Hel. Etter en artillerieduell med tyske overflateskip og et alvorlig flyangep gitt Ryś inn 4. september for reparasjoner, og stakk ut neste dag. Den 18. september lot man seg frivillig internere i Sverige.

Oppsummering

Bortsett fra den ene minesveiperen som gikk ned var ubåtenes innsats helt mislykket. Ettersom den tyske Kriegsmarine ikke foretok landinger fra sjøsiden var innsatsen uansett irrelevant. De andre tyske krigsskip kunne ikke angripes direkte på grunn av den yttrykkende tyske luftoverlegenhet. Ingen offensiv innsats var mulig. Plan Worek var et totalt feilslag.

Hendelsene vedørendeORP Orzeł i Estland med dens flukt førte til diplomatiske forviklinger mellom Tysklands allierte Sovjetunionen og Estland. Hendelsene ble i sovjetisk og tysk propaganda kalt Orzeł-hendelsen og ble i 1940 benyttet som ett av påskuddene for den sovjetiske invasjon i Estland. Dem sovjetiske innmarsj Baltikum lå uansett i virkeligheten i kortene med den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakt (Hitler-Stalin-pakten).

Men ikke en eneste polsk undervannsbåt ble senket eller gikk tapt, alle reddet seg til vennlige eller nøytrale havner.

Et alternativ til Operation Worek kunne ha vært å å la ubåtene operere lengre fra de tyske baser og på åpen sjø for friere å kunne angripe tyske og senere sovjetiske handels- og transportskip. Men hvor lenge dette ville ha hatt noe for seg gitt den overmakt de stod overfor i de trange østersjøfarvannene, kunne betviles. Krigens forløp ville neppe ha blitt påvirket.

I ettertid kan ma se at en evakuering av i det minste de moderne Orzeł-klasse-ubåtyene (likesom jagerne) til Storbritannia hadde vært smart. Men det hadde innebåret en nærmest total tilbaketreknbing av det polske maritime forsvar. Marskalk Edward Rydz-Śmigły måtte således allerede i august 1939 ha regnet med et raskt nederlag innen en måned. Det gjorde ikke engang den tyske Oberkommando, selv om de var informert om den planlagte sovjetiske invasjon av det østlige Polen. Dessuten håpet polakkene på grunn av den britisk-franske garantierklæring av 30. mars 1939 på en rask og effektiv militær støtte fra landets vesteuropeiske allierte i Frankrike og Storbritannia, som ikke fulgte.

Litteratur

• Janusz Piekałkiewicz: Der Zweite Weltkrieg. Mit einem Vorwort von Sebastian Haffner. Düsseldorf und Wien: Econ, 1985. ISBN 3-430-17479-1. (Operation Worek omtales i løpet av sidene 77 til 135.)