Oljekraftverk

varmekraftverk med olje som drivstoff

Oljekraftverk er et varmekraftverk som benytter olje som brenseltype, ofte i form av tungolje, fyringsolje eller dieselolje. Noen få kraftverk kan også brenne råolje direkte. Denne typen kraftverk er mindre vanlige i Europa, men er spesielt mye brukt i Midtøsten i tilknytning til avsaltingsanlegg, og er dessuten en god del brukt i Russland, Mexico og noen andre oljeproduserende land. Hver enkelt kraftverksblokk kan yte inntil 1 000 MW, og kraftverkene som helhet yter sjelden mer enn 4 000 MW totalt (Surgut, Al-Shuaibah, Ghazlan).

Skjematisk tegning av et oljekraftverk

De minste kraftverkene installeres ofte i land som er helt uten andre energikilder og som er avhengige av importbrensel – ikke minst i øystater i Stillehavet og Karibia. Disse kraftverkene bruker ofte standard dieselolje med blokkytelse omkring 10-20 MW. Også mange nødaggregater er oljefyrte.

Oftest er gasskraftverkene nyere enn oljekraftverkene, både fordi oljeutvinning og -utnytting har en lengre historie, og fordi gasskraft har fått et sterkt oppsving med den senere tids fokus på global oppvarming og miljø. Gass har et av de største spesifikke energiinnhold av de fossile brenslene,[1][2] og har minst karboninnhold per energiinnhold. Dermed gir avbrenning av gass det minste utslipp av CO2 per produsert energimengde.[3][4] Fyring med naturgass er om lag 65 % så utslippsintensivt som kullfyring og om lag 90 % så utslippsintensivt som oljefyring.[5][6] Fordi gasskraftverk ofte har nyere og mer effektivt utstyr, kan utslippene være så lave som 30 % av kullfyrte kraftverker per produsert kraftmengde.[7] Oljefyrte kraftverk ligger omtrent midt mellom gass- og kullkraftverk hva angår CO2-utslipp.[8] De seneste ti årene har det nesten bare blitt bygget gasskraftverk i Europa og USA, og mange tidligere kull- eller oljekraftverk har blitt omstilt til gassdrift, ofte ved at det er installert gassturbiner til erstatning for dampturbiner.

Det bygges ikke oljekraftverk i Europa idag, og det eksisterer ingen slike i Norge. Mange av oljekraftverkene utenfor Europa har kombinert fyring med olje og naturgass. Det sveitsiske Chavalon oljekraftverk var i drift fra 1965 til 1999, men typisk for Europa ble det ombygd til gasskraftverk fra 2007.[9]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ EPPO – «Oil industry conversions», tabellen «Calorific value of fuels» omtrent midt på siden, og spesielt tabellen «Energy values» litt nedenfor midten.
  2. ^ The Engineering Toolbox – «Fuels – Higher Calorific Values», tabellen har energiinnhold for alle fossile brenseltyper.
  3. ^ Natural Gas Supply Association – «Natural Gas and the Environment» Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine.: «Natural gas is the cleanest of all the fossil fuels. Composed primarily of methane, the main products of the combustion of natural gas are carbon dioxide and water vapor, the same compounds we exhale when we breathe. Coal and oil are composed of much more complex molecules, with a higher carbon ratio and higher nitrogen and sulfur contents. This means that when combusted, coal and oil release higher levels of harmful emissions, including a higher ratio of carbon emissions, nitrogen oxides (NOx), and sulfur dioxide (SO2).»
  4. ^ ORNL – «Bioenergy Conversion Factors» Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine., tabellen «Carbon content of fossil fuels and bioenergy feedstocks» helt nederst viser karboninnholdet per terrajoule energi.
  5. ^ Engineering Toolbox – «Combustion Fuels – Carbon Dioxide Emissions», ref høyre kolonne i tabellen.
  6. ^ EPA – «Natural Gas» > Air Emissions: «At the power plant, the burning of natural gas produces nitrogen oxides and carbon dioxide, but in lower quantities than burning coal or oil.».
  7. ^ IFEU Arkivert 12. oktober 2015 hos Wayback Machine. – studie av moderne kullkraftverk i Hamburg-Moorburg, som slipper ut tre ganger mer CO2 per energienhet produsert, sammenliknet med et moderne gasskraftverk. Side 3-4.
  8. ^ Se det amerikanske miljøverndepartementets tall for utslipp fra kraftverk som fyrer med henholdsvis naturgass, olje og kull under avsnittene «Environmental impacts».
  9. ^ Byggesøknad for Chavalon gasskraftverk, NZZ, 24. januar 2007.

Eksterne lenker rediger