Ole Ålgård
Ole Ålgård (født 9. september 1921 på Ålgård, død 26. januar 1995) var en norsk jurist og diplomat.
| Ole Ålgård | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. sep. 1921[1] Gjesdal | ||
| Død | 26. jan. 1995[1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, diplomat | ||
| Embete | Ambassadør til Folkerepublikken Kina, ambassadør til De Forente Nasjoner, ambassadør til Danmark | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Ole Ålgård tok examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1940.[2] Han begynte i utenrikstjenesten etter å ha utdannet seg til jurist: Han ble cand.jur. i 1946 og tok også eksamen på Académie de droit international de La Haye i Frankrike i 1947. Han var ambassaderåd i Brussel fra 1965 til 1967 og var da også fast norsk representant i Europarådet. Ålgård var ambassadør i Beijing fra 1967 til 1970, Norges ambassadør til FN i New York i ti år fra 1972 til 1982. Fra 1975 var han leder av FNs tilsynskomite for FNs andre utviklingstiår. Han avsluttet sin karriere i utenrikstjenesten som ambassadør i København fra 1982 til 1989.
Ole Ålgård var kommandør av St.Olavs Orden (1978).
Sitater rediger
Per Egil Hegge siterer Ole Ålgård:
«I Sverige er alt som ikke er tillatt, forbudt. I Norge er alt som ikke er forbudt, tillatt. Og i Danmark er alt som er forbudt, tillatt.»
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ole_Ålgård[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stavanger Aftenblad: "Ole Ålgård ambassadør i Peking", 10. desember 1966 s.12.
Kilder rediger
- Hvem Hva Hvor 1980 ISBN 82-516-0756-6
- Ole Ålgård - Norsk biografisk leksikon