Olavsskjegg (latin: Asplenium septentrionale ) er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Den danner også den sjeldne hybriden Svartola eller Svart-ola (Asplenium septentrionale x trichomanes) sammen med svartburkne.

Olavsskjegg
Olavsskjegg i de italienske alpene.
Nomenklatur
Asplenium septentrionale
Populærnavn
Olavsskjegg
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBregner
OrdenPolypodiales
FamilieSmåburknefamilien
SlektAsplenium
Nærbilde av sporehushopene (sori9 på undersiden av de smale bladflikene.

Olavsskjegg er en tynn og oppreist, tuedannende bregne som er 10–15 cm høy, og bladene er svært tynne og langskaftede. Bladene er gaffeldelte, mørkegrønne, og har smale, oppstående fliker med noen få, tynne fliker ytterst mot spissen. Bladslikene er 1–3 mm brede. Arten er helt særegen blant bregner.

Sporehushopene (sori) er linjeformede, lange og smale, med slør (indusium). Sporehushopene er bøyde og framstår som mørkebrune eller svart-brune. De utgjør ofte en enkelt strek eller linje, og dekker hele det lille som finnes av bladflik. Kromosomtallet (n) er 72.

Arten vokser i bergsprekker og i ur i basefattig jordgrunn. Den finnes også på store steiner. Den er ganske vanlig i Sør-Norge, men sjelden i nord. Den går nord til Porsanger, og i nord vokser den ofte på kalksteinsgrunn. Arten går opp til 970 m..h. i Gol, 1.160 moh. i Lom, 1.200 moh. i Vågå, og 1.100 moh. i Nord-Fron.

Ellers vokser den i det sørlige Norden, langs norskekysten, og i Baltikum.

Svartola eller Svart-ola (Asplenium septentrionale x trichomanes) er en meget sjelden hybrid som olavsskjegg danner sammen med svartburkne. Svartola har et bladskaft som er brunt nederst og grønt øverst. Bladene er finnet, hvor et fåtall finner (blad) er skruestilt eller annenhver sidestilt oppover en glissen besatt stilk. Bladene er i praksis små kileformede, avrundede og butte småblad med tre fliker på. Sporehushopene er lite utviklet.

Eksterne lenker rediger