Åpne hovedmenyen
Olav Johan Sopp
Olav Johan Sopp 1922.jpg
Født6. oktober 1860
Hamar
Død14. august 1931 (70 år)
Kapp
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Botaniker, lege, mykolog, fysiolog
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelse Ridder av St. Olavs Orden, St. Olavs Orden

Dr. Olav Johan Sopp (egentlig Johan Oluf Olsen) (født 6. oktober 1860 i Hamar, død 14. august 1931Kapp) var en norsk lege og mykolog, kjent som pionerer innenfor både norsk og internasjonal mykologisk forskning. Han var den første som foreslo å klassifisere sopper utenom planter og dyr, under et tredje biologiske rike. Han bidro også til utviklingen av norsk meieri- og bryggeriindustri.

Innhold

PersonligRediger

Sopp ble født i Hamar som sønn av garvermester Johannes Bakke Olsen og hans ektefelle Bertha Marie Omdahl. Han var gift med Ingeborg Marie Finckenhagen fra 1889 til 1893, og med Caroline Louise Eugenie Ihlen fra 1894. Fra slutten av 1880-tallet brukte han navnet Olav Johan-Olsen for å unngå sammenblanding med en annen person under samme navn. Han skiftet deretter navn til Sopp i 1907.[1] Ifølge hans egen uttalelse hadde han fått kallenavnet «Sopp-Olsen» allerede som ung skolegutt.[2] Olav Johan Sopps datter, Julie Marie «Veslemøy» Ihlen Larssen, var for øvrig gift med politikeren Ole Colbjørnsen.

KarriereRediger

Etter å ha fullført examen artium i 1879 studerte han medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet, hvor han fullførte sin første del i 1882. Året etter gav han ut soppboken Spiselig sop, som ble trykket i nye utgaver helt frem til 1924. Fra 1882 til 1885 arbeidet han som assistent under professor Hjalmar Heiberg ved universitetets institutt for patologi og anatomi, samtidig som han hadde ansvaret for instituttets soppsamling. Under denne perioden bodde han også sammen med mykologen Julius Oscar Brefeld ved Münster, samt at han hadde et kortere opphold ved laboratoriet til Carlsberg i Danmark, hvor han arbeidet under mykologen Emil Christian Hansen og fikk interesse for gjærsopp og dens betydning ved ølbryggingen.

Olsen fullførte sine medisinstudier i 1888 og arbeidet deretter i noen år som praktiserende lege i Kristiania. Fra 1887 til 1890 var han leder for det fysiologiske laboratoriet ved bryggeriet Ringnes & Co. i Oslo, hvor han innførte bruken av renkultur av gjær i ølbryggingen i Norge.[3] I 1893 leverte han sin filosofiske doktoravhandling «Om sop paa levende jordbund», hvor han presenterte sin teori om å klassifisere sopper utenom planter og dyr, under et tredje biologiske rike.[2] Denne teorien ble også presentert i en artikkel i Nyt Tidsskrift i 1897.

I 1888 oppdaget han en metode for å produsere kondensert melk uten bruk av sukker, og ble i 1890 ansatt som bestyrer ved den da nyoppførte Kapp MelkefabrikkToten. Han konstruerte selv delene som var nødvendig for produksjonen, og er kreditert for å være grunnleggeren av industriell melkebevaring i Norge. Produktet kalles fortsatt Viking Melk, og ble patentert og introdusert av Olsen i 1891.[1] Fabrikken på Kapp ble tatt over av det sveitsiske selskapet Henri Nestlé i 1897, mens Olsen fortsatte som både teknisk og vitenskapelig direktør ved Kapp og samtidig som sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden over frem til han gikk av som pensjon i 1925.[1]

Olav Johan Sopp var medlem av Østre Toten herredsstyre i perioden 1902 til 1904 og hadde flere andre offentlige verv. Han var også medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1898, og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1900. I 1922 mottok han for øvrig Polyteknisk Forenings hederstegn.[1]

BibliografiRediger

 
Eyolf Soots maleri av dr. Sopp, 1898
  • Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog (1883, 2. utg. 1885, 3. utg. Sop-bogen, 1907, 4. utg. Spiselig sopp, 1924)
  • Udviklingslærens nuværende Standpunkt (1887, 2. utg. 1888)
  • Gjæring og gjæringsorganismer (1890)
  • Om sop paa levende jordbund, dr.avh. (1893)
  • Lærebog i naturkundskab for folkeskolen (1894)
  • Det tredje rige, i Nyt Tidsskrift (1897)
  • Om øllet og dets udvikling fra oldtid til nutid (1900)
  • Om opbevaring af levnetsmidler til husbrug (1901, 4. utg. 1909)
  • Undersøgelser over ost og ostegjæring (1905)
  • Alkohol (1906)
  • Hverdagslivets soplære (1911)
  • Hjemmelagning av øl og vin (1917)
  • Om konservering. Husmoderens raadgiver i opbevaring av mat (1922)
  • Maten vi lever av ved et fornuftig matstel (1926)
  • Boken om norsk vin (1929, 3. utg. 1953)

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Olav Johan Sopp» hos Norsk biografisk leksikon, forfatter Per-Øyvind Sandberg. (Besøkt 21. september 2010)
  2. ^ a b Henrik Jæger: Illustreret norsk literaturhistorie, Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede s. 107-109. Vol. II. Hjalmar Biglers forlag, Kristiania 1896.
  3. ^ Ringnes.no – Om øl, Gjæringen Arkivert 28. september 2015 hos Wayback Machine. (Besøkt 21. september 2010)

Eksterne lenkerRediger