Olav Geirstadalv Gudrødsson

Olav «Geirstadalv» Gudrødsson skal ha vært Halvdan Svartes nitten år eldre bror,[2] og ha levd på 800-tallet. Kildene til Olavs liv er hovedsakelig kvadet Ynglingatal, som skal være diktet til Olavs sønn Ragnvald Heidumhære, og Ynglingesagaen som Snorre skrev basert på kvadet. Olav er også nevnt i Den legendariske saga om Olav den hellige, og i Tåtten om Olav Geirstadalv, sistnevnte bevart i Flatøybok. De to sistnevnte er mytiske sagn som er laget for å bygge oppunder kulten rundt helgenkongen Olav den hellige. Strofen om Olav Geirstadalv fra Ynglingatal gjengis i Tåtten om Olav Geirstadalv.[3] Olav Geirstadalv Gudrødson kan være identisk med Gandalf (den yngre) som Halvdan Svarte lå i stridigheter med. Før Harald Hårfagre rikssamling dannet Vingulmork de omstridte grensetraktene mellom Halvdan Svarte og Gandalv, her halvbrødre, sønner av Gudrød Veidekonge som fikk Vingulmork (jf. Oslo) som medgift i ekteskapet med kongsdatteren Alfhild, ifølge sagnet datter til kong Alvarin av Alvheim.

Olav Geirstadalv Gudrødsson
King Olaf and the Little People.jpg
FødtVestfoldRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KongeRediger på Wikidata
Far Gudrød Veidekonge[1]Rediger på Wikidata
Søsken Halvdan SvarteRediger på Wikidata
Barn Ragnvald HeidumhæreRediger på Wikidata

Olav Geirstadalv skal, om ikke han er identisk med Gandalv (den yngre), også ha vært sønn av Gudrød Veidekonge som regjerte Vestfold og Vingulmark.[4] Olav skal ifølge Heimskringla ha arvet kongemakten i Vestfold etter sin far, Halvdan Øysteinsson den gavmilde. Landskapsnavnene Vestmar og Grenland nevnes også.[5] Det er usikkert hvor Olavs område kan ha vært, og om han i det hele tatt var en historisk person. Vestfold og Viken synes ha vært særlig omstridte områder i striden om overherredømme[6] i Norden, arven etter Ivar Vidfamne på slutten av 800-tallet. Særlig Harald Hildetann av Gardarike utfordret makten knyttet til Lejrekrøniken.

Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav gjort store bragder «i vest», noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong Olav Kvite Gudrødsson, som i 861 grunnla Dublin sammen med Ivar Beinlaus Lodbroksson.[7]

Da Gokstadskipet ble utgravd århundrer senere, fant arkeologene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Seinere dateringer av skipet har imidlertid vist at skipet er bygd på slutten av 800-tallet og haugsatt mellom 900 og 905, noe som gjør at det sannsynligvis ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. Språkforskere avviser at «Gokstad» kan være en avledning av «Geirstad». Det helles mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere Tjølling kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. Gjerstad i Vestmar, nabokommunen til Kragerø i Telemark, kan også betraktes som et mulig sted for Geirstadalvens sete. I tillegg døde han i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig med store hoggskader fra kamp.

Ifølge sagnet ble Olav Geirstadalv og andre lokale samfunnstopper begravd levende for å stanse en pest på 800-tallet som angivelig skyldtes åndepust fra et farlig dyr.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ Heimskringla[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Snorre Sturlasons fortale til Heimskringla
  3. ^ Tåtten om Olav Geirstadalv, kap. 1
  4. ^ Snorre: Ynglingesaga, kap. 48
  5. ^ Snorre, Ynglingesagaen, kap. 49
  6. ^ Sigurdsson (2008): s. 13
  7. ^ Se for eksempel Jan de Vriies, 1924: «Om betydningen av Three Fragments of Irish Annals for vikingetidens historie». Historisk tidsskrift 5 R. V, s. 509-532. eller Smyth, Alfred P. 1977: Scandinavian Kings in the British Isles 850-880. Oxford University Press.
  8. ^ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 160), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0

LitteraturRediger

  • Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008 ISBN 978-82-530-3147-7
  • Snorre Sturlasson Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal, Oslo 1979
  • Þáttr Ólafs Geirstaða álfs. I: Fornmanna sögur, volum I. Konungliga norræna forfreda felags, Kaupmannahøfn 1835

Eksterne lenkerRediger