Olaf Aarvold (1899–1991) var en norsk prest og politiker for Venstre. Han er kjent for sitt arbeid både som prest i Norge og utlandet, samt sitt politiske engasjement i etterkrigstiden.

Olaf Aarvold
Født3. feb. 1899Rediger på Wikidata
Død3. aug. 1991Rediger på Wikidata (92 år)
BeskjeftigelsePolitiker, prest Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedMF vitenskapelig høyskole
PartiVenstre
NasjonalitetNorge

Tidlig liv og utdannelse

rediger

Olaf Aarvold ble født i Gjerpen i Telemark. Han fullførte videregående skole i 1922, og startet sin yrkeskarriere som lærer i Larvik fra 1923 til 1925. Aarvold begynte deretter teologistudier ved Menighetsfakultetet, hvor han oppnådde sin cand.theol.-grad i 1929.[1][2]

Karrierer som prest

rediger

Etter å ha fullført sine studier, startet Aarvold sin prestegjerning i utlandet. Han tjenestegjorde som prest i Durban i 1930, Rouen i 1935 og Antwerpen i 1936. I 1940 vendte han tilbake til Norge og ble sogneprest i Tysnes.[1]

Andre verdenskrig

rediger

Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, ble Aarvold arrestert av de tyske myndighetene for sin antityske holdning. Han ble først holdt i Bergen kretsfengsel fra 6. september til 27. september 1943, deretter overført til Espeland fangeleir hvor han var fra 21. september 1943 til 5. januar 1944. Senere ble han overført til Grini fangeleir, hvor han satt fra 7. januar til mars 1944, og til slutt til Bardufoss før han igjen ble sendt til Grini. Han ble frigitt 8. mai 1945, ved krigens slutt.[3][1][4]

Etter krigen

rediger

Etter krigen, i 1946, ble Aarvold kapellan i Bergen. I 1957 ble han utnevnt til sogneprest i Eidanger, en stilling han hadde frem til 1969.[5]

Aarvold var også aktiv i politikken. Han tjenestegjorde som vararepresentant til Stortinget fra Bergen i flere perioder mellom 1950 og 1961, og deltok i totalt 35 dager med parlamentarisk sesjon.[6] På lokalt nivå var han medlem av formannskapet i Eidanger kommunestyre fra 1960 til 1963.[1]

I 1930 giftet Aarvold seg med Gudrun Johansen, og sammen fikk de tre barn. Olaf Aarvold døde 3. august 1991 i Sandefjord. Hans liv og virke er et vitnesbyrd om en dedikert prest og en standhaftig politiker som tjente både kirken og samfunnet gjennom turbulente tider.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Schilbred, C.S.; Svendsen, Per Chr. Nagell (1984). Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 3 : Fra 1814 til 1980 : gårdsnummer 43-77. Porsgrunn: Porsgrunn kommune. ISBN 8299123836. 
  2. ^ Per Chr. Nagell Svendsen. «Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980 (Eidanger prestegård)». Besøkt 28. juli 2024. 
  3. ^ «Olaf Aarvold - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». fanger.no. Besøkt 28. juli 2024. 
  4. ^ Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1). Oslo: Norges hjemmefrontmuseum. ISBN 8291107068. 
  5. ^ Thorstensen, Kåre; Auen, Inger (1991). Langangen kirke : 1891 - 23. mars - 1991 : jubileumsskrift. Langangen menighetsråd. 
  6. ^ «Biografi: Aarvold, Olaf». Stortinget (norsk). 9. november 2021. Besøkt 28. juli 2024.