Offiser i Frelsesarmeen

Artikkelen inngår i serien om

Frelsesarmeen


Frelsesarmeen

Frelsesarmeen

Kategori Frelsesarmeen

Frelsesarmeens korps

Kjente Frelsesarmeoffiserer

Kjente Frelsesarmesoldater

Bakgrunn

Kristendom

Protestantisme

Pietisme

Den anglikanske kirke

Metodisme

Viktige personer

William Booth

Hanna Ouchterlony

Othilie Tonning


En offiser i Frelsesarmeen er en soldat som har gått Frelsesarmeens offisersskole og etter endt utdannelse har sitt yrke i Frelsesarmeen enten i Frelsesarmeens evangeliske eller sosiale arbeid. Offiseren vil da få en militær lignende rang.

Når en offiser er på offiserskolen, vil han få rangen kadett. Det vanlige er at kadettene går på skolen i to år før de er ferdige og får en ny rang. Helt til 2000 ble alle som var ferdige med offisersskolen løytnanter, men man valgte å ta bort denne rangen. Rangen ble gjeninnført i 2008.

Offiserer kan bli beordret som korpsoffiser som er en stilling tilsvarende en menighetsleder, pastor, forstander eller prest. Korpsoffiserer i Norge kan ha vigselsrett, men ikke alle har det. Dette på grunn av at det er satt en begrensning på hvor mange vigselsmenn man mener Frelsesarmeen trenger. Mange offiserer jobber i andre stillinger enn korpsoffiserer, det kan være i Frelsesarmeens sosiale arbeid, Frelsesarmeens hovedkvarter, divisjonshovedkvarter eller i andre stillinger. Frelsesarmeen har også en rekke ansatte som ikke har gått Frelsesarmeens offisersskole og således ikke er offiserer.

Uniformen til en offiser kjennes igjen på at denne har røde klaffer på skuldrene, i motsetning til soldatene som har blå.

Frelsesarmeens beordringssystem er omdiskutert, men idag foregår beordringen etter samtale. Offiserer kan motsette seg å bli beordret og offiserer kan i stor grad komme med ønsker om hvilke tjenester de kan tenke seg å komme i. Styrken med beordringssystemet er at en da kan sende folk i stillinger som ellers ikke ville bli fylt. Feks så sliter mange andre menigheter med å få folk til å dra til Nord-Norge, mens i Frelsesarmeen så beordrer man folk nordover.

Når offiserene er ferdig med offisersskolen blir de løytnanter, etter fem år kapteiner og etter femten år blir de så forfremmet til majorer. Når en offiser blir forfremmet til en rang høyere en major så er dette gjerne i forbindelse med en spesiell stilling. De fleste offiserer blir pensjonert som majorer og beholder da denne graden til de dør.

Rangsystemet i Frelsesarmeen

rediger

Fet tekst betyr rang som eksisterer idag

Rang – Når den ble innført – Evt. tatt ut av bruk

  • General – 1878
  • Kommandør – 1880
  • Kommandørløytnant – 1920 – tatt ut i 1973
  • Oberst – 1880
  • Oberstløytnant
  • Brigader – 1889 – tatt ut 1973
  • Senior-Major – 1948 – tatt ut 1959
  • Major – 1879 – active
  • Stabskaptein – 1881 – tatt ut 1931
  • Felt major – 1921 – tatt ut 1931
  • Kommandant – 1916 – tatt ut 1931
  • Adjutant – 1888 – tatt ut 1948
  • Ensign – 1888 – tatt ut 1931
  • Senior kaptain – 1948 – tatt ut 1959
  • Kaptein – 1877
  • Løytnant – 1879 – tatt ut 2001 og innført på ny i 2008
  • Første løytnant – 1948 – tatt ut 1959
  • Andre løytnant – 1948 – tatt ut 1959
  • Prøveløytnant – 1917 – tatt ut 1973
  • Kadett – 1880
Autoritetsdata