Liberal Alliance

(Omdirigert fra «Ny Alliance»)

Liberal Alliance (LA) er et politisk parti i Danmark med et klassisk liberalt program.[3][4]

Liberal Alliance
LandDanmark
Offisielt navnLiberal Alliance (I)
Leder(e)Alex Vanopslagh (9. juni 2019–)
GruppelederOle Birk Olesen
Grunnlagt7. mai 2007
ErstatterNy Alliance
HovedkvarterKøbenhavn
Ungdomsorg.Liberal Alliances Ungdom
Antall medlemmer4 000 (2020)[1]
IdeologiKlassisk liberalisme libertarianisme
Politisk posisjonSentrum-høyre
Europeisk tilknytningAlliansen av liberale og demokrater for Europa[2]
Nettstedliberalalliance.dk (da)
Folketinget
14 / 179
(Folketinget 2022–)
Europaparlamentet
0 / 705
(Niende Europaparlament)
Borgermestre
1 / 98
(2021)
Byråd
9 / 2 432
(2021)
Regionsråd
0 / 205
(2021)

Partiet ble stiftet under navnet Ny Alliance i 2007 og fikk sitt nåværende navn i 2008. Partiet ble marginalisert som følge av indre uro frem til 2009, men klarte så å komme inn i Folketinget med ni mandater i 2011.[5]

Liberal Alliance satt fra 2016 til 2019 i en mindretallsregjering med Venstre og Det Konservative Folkeparti. Liberal Alliance gav samtidig opp sine absolutte krav i skattepolitikken.[6] Ved folketingsvalget i 2019 mistet Liberal Alliance to tredjedeler av sin folketingsgruppe, deriblant sin partileder gjennom ti år, Anders Samuelsen, som også gikk av. Alex Vanopslagh ble valgt til ny partileder. Simon Emil Ammitzbøll-Bille meldte seg ut av partiet, så folketingsgruppen ble redusert til tre representanter. Ole Birk Olesen ble formann i folketingsgruppen. Ved folketingsvalget 2022 gjorde partiet sitt hittil beste valg og fikk 14 mandater.

Partiet ønsker blant annet å effektivisere offentlig sektor, øke folkeskolenes lokale selvbestemmelse, øke studiestipendet, heve bunnfradraget på personskatten, fjerne toppskatten, senke bedriftsbeskatningen, fjerne registreringsavgiften på biler, og åpne for mer skjønnsutøvelse i trygderetten.[4]

På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «I».

Historie rediger

Stiftelse og fremvekst rediger

Partiet Ny Alliance ble lansert under en pressekonferanse den 7. mai 2007 av Naser Khader, Gitte Seeberg og Anders Samuelsen. Folketingsmedlemmet Khader hadde i lang tid vært misfornøyd med Radikale Venstres konsekvente avvisning av et samarbeid med Anders Fogh Rasmussen samt Marianne Jelveds ultimate krav. Seeberg, medlem av Europaparlamentet, var utilfreds med Det Konservative Folkepartis tette samarbeid med Dansk Folkeparti.[7] Morgenen etter hadde 5 400 personer meldt seg inn i partiet, og Ny Alliance var dermed betydelig større enn Enhedslisten.[8] Ifølge partiet selv hadde det fått rundt 9 000 medlemmer etter ett døgn. En meningsmåling den 11. mai viste at Ny Alliance ville ha fått 22 mandater i Folketinget hvis det hadde vært valg den dagen.[9] Etter én uke hadde Ny Alliance nærmere 20 000 medlemmer, hvorav halvparten hadde betalt kontingent.[10]

Den 10. mai 2007 meldte Leif Mikkelsen, folketingsmedlem for Venstre, seg inn i Ny Alliance, som dermed hadde to representanter. Mikkelsen tilhørte Venstres såkalte liberalistiske fløy, som ønsker skattelettelser og brukerbetaling. Han ble raskt gitt rollen som formann i partiorganisasjonen, mens Khader fremdeles fungerte som politisk leder og gruppeformann. Centrum-Demokraterne tilbød dagen etter Ny Alliance å stille kandidater på deres lister, hvis det ble utskrevet valg før Ny Alliance hadde samlet det tilstrekkelige antallet underskrifter.[11] Ny Alliance tok ikke stilling til tilbudet, og kunne seks måneder etter opprettelsen stille til folketingsvalg som eget parti.

Partiet fremla i begynnelsen bare noen få overordnede synspunkter, men etter hvert skulle et mer detaljert partiprogram komme. Ifølge Naser Khader burde ikke Ny Alliances prinsipprogram være lengre enn fem sider med tekst. Partiet ble tidlig beskyldt for å mangle en sammenhengende politikk og basere seg på Khaders store popularitet.[12] En meningsmåling og analyse for Ugebrevet A4, utgitt av LO, konkluderte med at «holdningerne blandt Ny Alliances vælgere stritter i alle retninger», og at «vælgerne bag det nye parti på en lang række politiske områder [ligger] snublende tæt op ad den danske gennemsnitsvælger».[13] Noen analytikere holdt det for uunngåelig at noen velgere ble støtet vekk fra partiet når et partiprogram skulle formuleres, mens andre mente at partiets brede appell ville være en fordel.[13]

For partiet ble Naser Khader, Gitte Seeberg, Anders Samuelsen, Jørgen Poulsen og Malou Aamund innvalgt ved folketingsvalget 2007, og samlet fikk partiet en oppslutning på 2,8 %, en enorm forskjell sammenlignet med meningsmålingene noen måneder tidligere. I januar 2008 meldte Seeberg seg ut etter partiets beslutning om ikke å gå imot regjeringen og Dansk Folkepartis nye avtale i asylpolitikken.[14] Måneden etter meldte Aamund seg ut, mens Poulsen ble ekskludert i juni samme år, etter at han hadde kritisert partiet offentlig i lengre tid. På grunn av det skuffende folketingsvalget og den interne uroen, falt partiets tilslutning gradvis inntil det nådde et bunnpunkt på 0,2 % den 15. juni 2008.[15]

Relansering og liberalistisk dreining rediger

 
Anders Samuelsen var Liberal Alliances leder fra 2009 til 2019 og Danmarks utenriksminister fra 2016 til 2019.

Den 28. august 2008 ble partiets opprinnelige arbeidsprogram erstattet av et nytt prinsipprogram, mens partiets hovedstyre vedtok et navneskifte til Liberal Alliance. Navneskiftet ble enstemmig bifalt av partiets landsmøte året etter. Dette skulle gjenspeile partiets profil, som hadde blitt mer rendyrket liberalistisk.[16] I september 2008 fikk Gitte Seeberg permisjon fra Folketinget, og vararepresentanten Villum Christensen tilsluttet seg Liberal Alliances gruppe. Den 5. januar 2009 brøt Khader med partiet, og Anders Samuelsen overtok hans posisjoner. Med Samuelsen fulgte også en mer klassisk liberalisme. Partiet skulle relanseres som «Danmarks eneste liberale parti», og dermed forsøkte man å appellere til velgerne fra Venstre og Det Konservative Folkeparti som syntes at disse partier hadde kommet for langt vekk fra sitt borgerlige utgangspunkt.

Den 16. juni 2009 gikk Simon Emil Ammitzbøll og det meste av hans parti Borgerligt Centrum inn i Liberal Alliance. Europaparlamentsvalget samme år gav en oppslutning på 0,6 %, og ved kommunalvalget ble bare Anders Samuelsen valgt (samlet oppslutning på 0,3 %). I løpet av perioden fikk partiet tilslutning fra 14 andre kommunalpolitikere, som meldte overgang fra andre partier. I 2010 overtok Ammitzbøll vervet som gruppeformann, og Liberal Alliance gikk inn i en periode med stabilisering. I løpet av året kom en rekke oppløftende meningsmålinger som gav partiet en oppslutning godt over sperregrensen på 2 %. Året etter trådte Malou Aamund ut av Folketinget, og Niels Høiby kom inn som vararepresentant og sikret dermed Liberal Alliance et fjerde folketingsmedlem. Ved folketingsvalget 2011 gikk Liberal Alliance frem til 9 mandater og en oppslutning på 5 %, og ble større enn Det Konservative Folkeparti. De innvalgte var Anders Samuelsen, Villum Christensen, Simon Emil Ammitzbøll, Mette Bock, Merete Riisager, Ole Birk Olesen, Leif Mikkelsen, Joachim B. Olsen og Thyra Frank.

Ved kommunalvalget i 2013 gikk Liberal Alliance fra 15 til 33 representanter i 29 kommuner, i tillegg til nyvunnet representasjon i de fem regionsrådene.

Organisasjon rediger

Alle medlemmer er medlemmer av velgerforeninger, som hører under ti storkretsforeninger. Foreningsstrukturen svarer til valgkretsene til Folketinget.[17] Landsmøtet er partiets øverste myndighet og delegerer myndighet til hovedstyret mellom landsmøtene. Fra hovedstyret utgår et forretningsutvalg med fem medlemmer og to assosierte medlemmer.[18]

Liberal Alliance har fått forholdsvis stor finansiell støtte fra næringslivet.[19][20]

Ledere rediger

Partiledere (politiske ledere)

 

Formenn i hovedstyret

 

Formenn i folketingsgruppen

Valghistorikk rediger

Folketingsvalg
Valg Stemmer Mandater
# %
2007 96 856 2,8
5 / 179
2011 176 473 5,0
9 / 179
2015 264 489 7,5
13 / 179
2019 82 270 2,3
4 / 179
2022 278 098 7,9
14 / 179
 
Europaparlamentsvalg
Valg Stemmer Mandater
# %
2009 13 796 0,6
0 / 13
2014 65 776 2,9
0 / 13
2019 60 693 2,2
0 / 14

Referanser rediger

  1. ^ https://www.ft.dk/-/media/sites/ft/pdf/partier/om-politiske-partier/tal-og-fakta-om-partier/partiernes-medlemstal-fra-1960.ashx.
  2. ^ Lund, Kenneth (7. mai 2007). «Ny Alliance udraderer R og K i EU-parlamentet». Politiken (dansk). 
  3. ^ «Mærkesager» (dansk). Liberal Alliance. Arkivert fra originalen 24. september 2011. 
  4. ^ a b «Politik» (dansk). Liberal Alliance. Besøkt 1. november 2019. 
  5. ^ «Samuelsen: Faste principper gav os nyt liv». BT (dansk). 3. mars 2012. 
  6. ^ Jørgensen, Steen A. (27. november 2016). «Trekløver på plads: Venstre, Liberal Alliance og Konservative danner ny regering». Jyllands-Posten (dansk). Arkivert fra originalen 13. januar 2022. Besøkt 13. januar 2022. 
  7. ^ Wind-Friis, Lea (7. mai 2007). «Seeberg: Jeg er træt af Pia Kjærsgaard». Politiken (dansk). 
  8. ^ Wind-Friis, Lea (8. mai 2007). «Ny Alliance er større end Enhedslisten». Politiken (dansk). 
  9. ^ «Khaders parti vil storme ind i Folketinget». Politiken (dansk). 11. mai 2007. 
  10. ^ Børsting, Mikael (14. mai 2007). «Ny Alliance har 10.300 betalende medlemmer». Politiken (dansk). 
  11. ^ «CD tilbyder at hjælpe Ny Alliance med underskrifter» (dansk). DR. 11. mai 2007. 
  12. ^ Ritzau (9. mai 2007). «Økonom: Populistisk skatteforslag fra Ny Alliance». Fyens Stiftstidende (dansk). 
  13. ^ a b Madsen, Tanja Nyrup og Birkemose, Jan (2007). «Khaders vælgere vil i alle retninger». Ugebrevet A4 (dansk) (19). Arkivert fra originalen 1. juli 2013. Besøkt 19. september 2011. 
  14. ^ «Seeberg: Ikke mit projekt længere» (dansk). TV 2 Nyhederne. 29. januar 2008. 
  15. ^ «Måling: Regeringen har atter flertal» (dansk). DR. 15. juni 2008. 
  16. ^ «Ny Alliance skifter navn» (dansk). DR. 28. august 2008. Arkivert fra originalen 15. mai 2019. Besøkt 19. september 2011. 
  17. ^ «Organisation» (dansk). Liberal Alliance. Arkivert fra originalen 7. mai 2012. 
  18. ^ «Forretningsudvalg» (dansk). Liberal Alliance. Arkivert fra originalen 4. mai 2012. Besøkt 8. mai 2012. 
  19. ^ Stelling, Irene (5. mars 2011). «Liberal Alliance takker sponsorer» (dansk). avisen.dk. 
  20. ^ «Se hvem der spytter penge i Liberal Alliance». BT (dansk). 3. mars 2012. 

Eksterne lenker rediger