Norske Reindriftsamers Landsforbund

Norske Reindriftsamers Landsforbund (nordsamisk Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi; sørsamisk Nøørjen Saemiej Rijhkesiebrie) er en nasjonal nærings- og interesseorganisasjon for reindriftssamer stiftet i 1947.[1] NRL/NBR har forhandlingsrett med staten om den årlige reindriftsavtalen.[2]

Formål rediger

NRLs formål er å fremme reindriftsamenes interesser, økonomisk, faglig, sosialt og kulturelt. Forbundet skal arbeide for samhold blant reindriftsamene og for at reindriftsamene skal styre utviklingen av næringen, slik at denne skjer på grunnlag av den sedvanemessige rettsoppfatning og de prinsipper reindriftsamenes næringsvirksomhet bygger på.

Historie rediger

NRL ble stiftet i Tromsø i 1948. Før den formelle stiftelsen hadde det vært diskusjoner om organisasjonen skulle være en moderat organisasjon for næringsinteresser eller om det skulle velges en mer aksjonistisk retning der organisasjonen skulle representere alle samer. En næringsorganisasjon ble støttet av lappefogndene, som ikke ønsket en fellessamisk orientering. Sosiologen Per Otnes (1941–) har ment at lappefognde førte en «splitt-og-hersk-taktikk», i tillegg til «inflitrasjons- samarbeids- og formyndertakktikk.» Andre har også vært enige i denne oppfatningen, mens historikeren Bård Arve Berg (1951–) har lagt større vekt på forskjellige oppfatninger blant samene, spesielt at sør-samene ønsket seg en næringsorganisasjon lik Bondelaget eller Fiskerlaget. Slik mente de at en ville få tynge i forhandlinger med myndighetene. Norske reindriftssamers landsforbund var forskjellig fra Samii Litto, stiftet i 1945 i Finland, som var en fellessamisk organisasjon. Svenska Samernas Riksförbund, stiftet i 1950, var ment for lokale sameforeninger og samebyer, ikke for individuelle medlemmer. På vei hjem fra stiftelsesmøte for NRL døde flere av medlemmene i en trafikkulykke, kjent som Dunderlandsdalsulykken.[3]

Norske reindriftssamers landsforbund ble gjennom 1950-årene en organisasjon først og fremst for samer sør for Finnmark. Dette har Berg ment skyldes at organisasjonen ikke var så opptatt av det som var viktig for nord-samene, nemlig lavere skatt for reindriften. Samer i nord var gjerne mot samvirkeorganisasjoner og statlig innblanding. Et annet forhold var at de oppfattet reindriften til å gå av seg selv og at det var unødvendig å bruke resurser på organisasjonsarbeid. I 1960 ble Anders Bær jr. fra Karasjok, den første leder av organisasjonen fra Finnmark. Foranledningene var at Nils O. Kappfjell (1910–1987) ble nedstemt som formann, noe som sannsynligvis skyldes lav oppslutning om organisasjonen og at han var kommunist. For mange samer i Finnmark var kommunisme et uakseptabelt politisk ståsted. Etter dette begynte organisasjonen å få gjennomslag for statlig støtte til reindriften. Fra 1963 kom også reindriften med i forhandlingene om jordbruksavtalen.[3]

Ledere rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Hvem blir ny leder?». NRK Sápmi. 9. juni 2012. 
  2. ^ «Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2019/2020 - NRLs krav». Landbruks- og matdepartementet. 10. januar 2019. 
  3. ^ a b Andresen, Evjen og Ryymin 2021, s. 308–312.
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Bjørn Hildonen. «Tidligere NRL ledere». Finnmark Dagblad 2014.06.16. Hammerfest. s. 5. 
  5. ^ Bjørn Hildonen. «Nyvalgt NRL-leder Ellinor Marita Jåma (34): - Kjempemotivert». Finnmark Dagblad 2014.06.16. Hammerfest. s. 4-5. 

Litteratur rediger

  • Berg, Bård A. (1997). Næring og kultur – norske reindriftsamers landsforbund 50 år : 1947-97. Davvi girji. ISBN 9788273743800. 
  • Andresen, Astri; Evjen, Bjørg og Ryymin, Teemu (2021). Samenes historie fra 1750 til 2010. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-23554-3. 

Eksterne lenker rediger