Norges Televisjon
Norges Televisjon AS (NTV) er et norsk selskap stiftet i 2001. Selskapet fikk 2. juni 2006 konsesjon, gjeldende i 15 år fra tildelelsesdatoen, til å etablere og drive Norges kringkastingsnett for digital-TV. I 2019 ble konsesjon gitt til og med 31. desember 2030.[1] Selskapet var eid av TV 2 Gruppen AS, Norsk rikskringkasting AS (NRK) og Telenor Broadcast Holding AS med ⅓ hver. Telenor solgte seg ut i 2019, og fra 1. januar 2020 eies aksjene av TV2 og NRK med 50 % hver.[1]
| Norges Televisjon | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt navn | Norges Televisjon AS | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 984358059 | ||
| Bransje | Kringkasting, fjernsynskringkasting, digitalt bakkenett | ||
| Etablert | 19. desember 2001 | ||
| Eier(e) | NRK | ||
| Hovedkontor | Bærum | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Kristenn Einarsson | ||
| Nettsted | ntv.no | ||
NTV leier ut sendekapasiteten i bakkenettet til NRK og betal-TV-operatøren RiksTV. I første omgang vil NTV disponere tre multiplekser med 22 Mbit hver.
Teknologi rediger
NTV vil sende DVB-T i tre MUX-er i UHF band III og IV, 470-790 MHz-båndet i samsvar med anbefalingene i ITU-R BT.1306 og ITU-R BT.1368. Hver MUX har kapasitet på 22 Mbit/s med plass til 4-6 TV-kanaler, avhengig av kvalitet og dynamikk. Båndbredden i hver kanal vil fordeles dynamisk og sendinger som i perioder har stor dynamikk kan ta båndbredde fra andre kanaler.[2] I desember 2017 bestemte regjeringen at deler av radiospektrumet skulle frigis til 5G mobiltelefoni slik at det gjenværende spektrumet blir 470-694 Mhz.[3]
Sendingene vil være kryptert med Conax CA og kodet med MPEG-4 Part 10 (H.264) når de settes i kommersiell drift. I prøveperioden er det blitt kodet med MPEG-2. Bruk av MPEG-4 betød at den kommersielle tilgangen på dekodere i begynnelsen var svært begrenset fordi de fleste andre distributører den gang brukte MPEG-2, men nå er tilgangen på dekodere ikke lengre noe problem. Lyden kodes med HE-AAC og Dolby Digital 5.1.
Basisnettet, i første omgang bestående av tre MUX og som gir dekning til 95 % av befolkningen består av 452 senderpunkter. For å gi dekning til mottakere i områder som ikke dekkes av sendinger fra satellitt skal ytterligere 400–800 sendere settes opp. Dette såkalte satellittskyggenettet vil bygges ut med en MUX.
Argumenter mot overgangen til digitalt bakkenett rediger
Overgangen til digitalt bakkenett har som andre teknologiskifter vært gjenstand for debatt, noen av motargumentene var:
- Et digitalt bakkenett er lite framtidsrettet. IKT-Norge har vært en skarp kritiker av det digitale bakkenettet, de mener at man heller burde satse på løsninger som gir muligheter for flere tjenester og returkanal.
- Eierstruktur og markedsposisjon. NTV eies av NRK, TV 2 og Telenor. Det fryktes at NRK og TV 2 vil få konkurransefortrinn framfor andre TV-kanaler og at Telenors dominans i markedet vil føre til dårlig konkurranse.
- Kryptering av signalene. Det var meningen at alle kanaler sendes kodet, og at man ville måtte ha et kort fra RiksTV for å kunne motta signalene.
- Kostnader for forbrukerne. Til hvert fjernsynsapparat må det kjøpes en dekoder, denne vil bare bli subsidiert for dem som tegner en full pakke hos RiksTV.
Muligheter rediger
På samme måte som med IPTV og satellitt-TV vil denne digitale teknologien kreve en mottakerboks eller en TV med integrert digitaltuner. Disse TV-ene kalles IDTV.
Det skal bygges ut et basisnett som vil dekke 95 % av husstandene i Norge, og ca. 70 % av hytter og fritidsboliger. I tillegg bygges et satellittskyggenett, som sammen med satellittmottak, kabel-TV og bredbånds-TV, vil bringe dekningen opp i tilnærmet alle husstander i Norge. Grunnen til at man ikke bygger ut 100 % skyldes topografien. Ifølge NTV[4] vil det koste like mye å bygge ut de siste 5 % som det har kostet for resten av utbyggingen til sammen.
Hele landet får med utbyggingen av det digitale bakkenettet tilgang til et bredt og variert tilbud av tv- og radiokanaler. I første utbyggingsetappe med tre signalpakker vil NTV etter forretningsplanen kunne tilby 20–25 tv-kanaler og 10–15 radiokanaler med nasjonal dekning.
Tilleggstjenester rediger
Mottakerne har ulike muligheter avhengig av hvordan de er utrustet. RiksTV kategoriserer mottakerne som enten:
- helt enkle,
- eller de kan håndtere og vise tilleggstjenester,
- eller de har også opptaksmuligheter i form av en harddisk.
Mottakerne som kan håndtere og vise tilleggstjenester, er rustet opp med en middleware kalt MHP. Med disse mottakerne kan man motta nye tjenester som NRKs nye digitale tekst-tv.
Utbyggingsplaner rediger
Prøvesendinger rediger
Norkring fikk i 1999 konsesjon til å drive prøvesendinger med digitalt bakkebasert fjernsyn.[5] I desember 2006 pågikk det prøvesendinger fra Tryvannstårnet, Ulriken og Mistberget, med DVB-T-standarden og MPEG-2-komprimering. Det er ventet at prøvesendingene vil gå over til MPEG-4 i begynnelsen av 2007, og at forsøk med HDTV vil skje noe senere. Til tross for at nettet kun er ment for testing hos Norkring, tas sendingene inn av mange privatpersoner, både med dekoderbokser kjøpt i utlandet, innebygde dekodere i nyere fjernsyn, satellitt-dekoderbokser og med TV-kort for PC.
Regulære sendinger rediger
Det digitale bakkenettet skal i stor grad benytte eksisterende sendere, derfor er mye av nettet allerede bygd. Montering av nytt utstyr etter konsesjonstildelingen startet 23. august 2006.[6]
I Norge er det lagt opp til tvungen overgang til digitalt bakkenett, ved at det analoge nettet stenges noen måneder etter åpningen av det digitale. NTV publiserte utbyggingsplanen for det digitale nettet 12. september 2006. [7]
| Fylke | Åpning av digitalt nett | Slukking av analogt nett |
|---|---|---|
| Rogaland | 1. september 2007 | 4. mars 2008 |
| Østfold | 4. september 2007 | 29. april 2008 |
| Oslo og Akershus | 6. september 2007 | 20. mai 2008 |
| Buskerud | 11. oktober 2007 | 2. september 2008 |
| Vestfold | 11. oktober 2007 | 2. september 2008 |
| Telemark | 11. oktober 2007 | 2. september 2008 |
| Hordaland | 1. oktober 2007 | 30. september 2008 |
| Møre og Romsdal | 8. oktober 2007 | 28. oktober 2008 |
| Sogn og Fjordane | 5. november 2007 | 4. november 2008 |
| Hedmark | 8. november 2007 | 3. februar 2009 |
| Oppland | 8. november 2007 | 3. februar 2009 |
| Sør-Trøndelag | november 2007 | 3. november 2009 |
| Nord-Trøndelag | 14. november 2008 | 3. november 2009 |
| Aust-Agder | 11. november 2008 | 9. juni 2009 |
| Vest-Agder | 11. november 2008 | 9. juni 2009 |
| Nordland | 18. november 2008 | 17. november 2009 |
| Troms | 21. november 2008 | 1. desember 2009 |
| Finnmark | 21. november 2008 | 1. desember 2009 |
Kanaltilbud rediger
NRKs fem, lisensfinansierte fjernsynskanaler, NRK1, NRK2, NRK3, NRK Super, NRK1 Tegnspråk, samt 13 av NRKs radiokanaler skal distribueres gratis og ukryptert.
Åpne og ukrypterte kanaler rediger
- TV-kanaler
- Radiokanaler
De åpne og ukrypterte kanalene kan mottas uten programkort fra RiksTV. I konsesjonen er det et krav om at den billigste mottakerboksen for åpne kanaler ikke skal koste over 1 500 kroner ved slukking av det analoge nettet.
Gratis i introduksjonsfasen (ut 2009) rediger
Disse tre kanalene tilbys gratis, foreløpig ut 2009, men vil som alt annet tilbud i bakkenettet være kryptert og ligge i RiksTV sine kanalpakker. For å se RiksTVs tilbud kreves det et programkort og et gyldig abonnement, i tillegg til en dekoder. RiksTVs grunnpakke inneholder 15 TV-kanaler og tre radiokanaler, og koster kr 2 988 pr. år [8]
Referanser rediger
- ^ a b «Om NTV – Norges televisjon». ntv.no. Besøkt 10. november 2021.
- ^ «Teknisk Informasjon». Norges Televisjon. Arkivert fra originalen 25. august 2007. Besøkt 7. juni 2007.
- ^ «Nkom planlegger auksjon i 700 MHz-båndet om et drøyt år». nkom.no. 11. desember 2017.[død lenke]
- ^ http://www.fvn.no/vi_og_vart/teknologi/article454831.ece
- ^ http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/regpubl/stmeld/018005-040007/hov003-bn.html[død lenke]
- ^ http://www.ntv.as/article.php?articleID=531&categoryID=5[død lenke]
- ^ http://www.ntv.as/article.php?articleID=533&categoryID=4[død lenke]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juli 2007. Besøkt 13. juli 2007.
