Norges Røde Kors

Norsk humanitær hjelpeorganisasjon
(Omdirigert fra «Norges Røde kors»)

Norges Røde Kors er den norske nasjonalforeningen i verdens største humanitære nettverk, Røde Kors. Formelt er dette gjenspeilt i medlemskapet i det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Foreningen er også en av verdens eldste nasjonale Røde Kors-foreninger. Norges Røde Kors har om lag 50 000 frivillige i Norge fordelt på ulike type aktiviteter.

Norges Røde Kors
Norges Røde Kors' hovedkontor i Oslo
Offisielt navnNorges Røde Kors, Norges Røde Kors
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer864139442
Stiftet4. november 1865[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
StyrelederThor Inge Sveinsvoll (2020)
VirkeområdeNorge
MedlemskapDet internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger
RORG-samarbeidet (ukjent2021)[2]
Grunnlegger(e)Frederik Stang
Adm.dir.Bernt G. Apeland (2016; 2022)
Medlemmer160 000 (2018)[3]
MottoVilje til å hjelpe – styrke til å handle
Nettstedwww.rodekors.no (nb)
www.rodekors.no (en)
Kart
Norges Røde Kors
59°54′56″N 10°45′28″Ø

Røde Kors' oppdrag er å oppdage, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Organisasjonen er en del av et globalt nettverk som virker lokalt gjennom forebyggende tiltak, gjennom å yte bistand og gjennom å påvirke opinionen og beslutningstakere. Slagordet til foreningen er «Vilje til å hjelpe – styrke til å handle.» Organisasjonens prinsipper er: humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet.

Norges Røde Kors finansierer sin virksomhet først og fremst gjennom offentlige tilskudd, som i 2018 var på over 1 milliard norske kroner. Medlemsinntenkter, innsamlede midler, andre tilskudd og andre inntekter utgjorde 698 millioner kroner. Innsamlings- og formålsprosenten er på henholdsvis 78,3 % og 93,4 %. Administrasjonsprosenten er på 2,3 %.[4]

Historie rediger

Norges Røde Kors ble grunnlagt av statsminister Frederik Stang den 4. november 1865 som «Forening for pleie af syge og saarede i Feldt og for understøttelse af saarede og faldnes efterladte»[5]. I 1892 ble navnet forkortet til «Foreningen for pleje af syge og saarede i feldt» og siden 1908 har foreningen vært benevnt Norges Røde Kors.[6]

I 1895 begynte den norske foreningen offisielt med utdanning av sykepleiere, og i 1907 ble foreningen autorisert av Det Kgl. Forsvarsdepartement som en frivillig hjelpeforening for den militære saniteten i tilfelle krig.

I 1916 ble foreningen omorganisert på nytt. Den ble omdøpt til Norges Røde Kors, og ble en landsforening med egen president og generalsekretær, og hovedkontor i daværende Kristiania.[7][8]

Presidenter rediger

Generalsekretærer rediger

Frem til 1916 var tittelen sekretær.[11]

Æresmedlemmer rediger

Norges Røde Kors har disse æresmedlemmene

  1. Henri Dunant (1899)[22][23]
  2. Torolf Prytz (1930)[22][23]
  3. Jens Meinich d.e. (ærespresident, fra 1940)[24][22][23]
  4. Nikolai Nissen Paus (1947)[22][23]
  5. Fridtjof Heyerdahl (1949)[22][23]
  6. Borghild Anker (1954)[22][23]
  7. Erling Steen (1957)[22][23]
  8. Ulf Styren (1966)[22]
  9. Karin Wiksén (1966)[22]
  10. Heddy Astrup (1966)[22]
  11. Harriet Berg (1969)[22]
  12. Jens Meinich d.y. (1972)[22]
  13. Kari Bredal (1975)[22]
  14. Sten Florelius (1981)[22]
  15. Hans Høegh (1987)[22]
  16. Kronprinsesse, senere dronning Sonja (1990)[22]
  17. Grethe Johnsen (1993)[22]
  18. Bjørn Bruland (1996)[22]
  19. Astrid Nøklebye Heiberg (1999)[22]
  20. Roald Sæterdal (2002)[22]
  21. Thorvald Stoltenberg (2008)[25]

Aktiviteter rediger

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ www.rodekors150ar.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.rorg.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.innsamlingskontrollen.no/organisasjoner/norges-rode-kors/.
  4. ^ «Norges Røde Kors : Innsamlingskontrollen». www.innsamlingskontrollen.no. Besøkt 4. april 2020. 
  5. ^ «Historikk». Røde kors 150 år. Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 17. oktober 2017. 
  6. ^ Røde Kors. Oslo. 1952. s. 19. 
  7. ^ «Foreningen for Frivillig Pleie av Syke og Saarede i Felt». Aschehougs konversationsleksikon. Kristiania: Aschehoug. 1921. «var tidligere navnet på den norske avdeling av den internationale forening det Røde Kors. F. blev stiftet i Kra. 1865, omorganisert fra 1. jan. 1892. F. blev paa ny omorganisert 1916 og fik da navnet Norges Røde Kors.» 
  8. ^ a b c Røde Kors : dets organisasjon, arbeid, oppgaver og mål : utarbeidet til bruk ved Norges røde kors sykepleieskoler. Oslo. 1952. «(s. 23: ) N.R.K.s daværende generalsekretær - Arnold Rørholt - oppholdt seg høsten 1939 i Latvia og Litauen som det Internasjonale Røde Kors' representant for å assistere de stedlige Røde Kors-foreninger i hjelpearbeidet for de polske flyktninger. (---) (s. 30:) Da Norges Røde Kors i 1916 ble en landsforening med president og generalsekretær i Oslo, førte det med seg en merkbar utvidelse av arbeidsfeltet og også av skolepolitikken.» 
  9. ^ «Thor Inge Sveinsvoll vant valgthriller og ble ny Røde Kors-president». Aftenposten. Besøkt 4. oktober 2020. 
  10. ^ Kors, -10:25 Skrevet av Røde (8. oktober 2023). «Siri Hatlen valgt til ny president i Røde Kors». Røde Kors (norsk). Besøkt 8. desember 2023. 
  11. ^ a b c d e f g h Sæter, Martin (1965). «SEKRETÆRER». Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. s. 229. «fra 1915 generalsekretærer, ved Norges Røde Kors' kontor» 
  12. ^ a b «Jens Christian Meinich, 1872-1947». Studentene fra 1891. Oslo: (Cammermeyers Bogh.). 1948. s. 84–86. «Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).» 
  13. ^ Wiesener, G. (1924). «Norges Røde Kors». Norges barneforsorg. Kristiania: Steenske forlag. s. 204–205. «Der er nu 9 distrikter med (mai 1923) tils. 76 kretser. Landsstyrets president er fhv. statsråd T. Prytz, generalsekretær er major J.C. Meinich.» 
  14. ^ «KALTENBORN, Carl Fredrik Gustav». Studentene fra 1892. Oslo: (Grøndahl). 1942. «Fra 1929 til sin død var Kaltenborn generalsekretær i Norges Røde Kors.» 
  15. ^ a b «RØRHOLT, Arnold Anderssøn». Blindernboka. Oslo: Foreningen Gamle Blindern. 1948. s. 194. «1939-42 generalsekr. Norges Røde Kors, Oslo (arr. og satt på Grini 6 mndr. og forbudt videre befatn. med R.K.) 1943-45 sekretær forsikringsselsk. Storebrand, utenlandsavd., Oslo. Siden 1945 igjen generalsekretær i Norges Røde Kors.» 
  16. ^ a b Sæter, Martin (1965). Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. 
  17. ^ «Rørholt, Arnold Anderssøn». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965. 
  18. ^ «Florenius, Sten Waldemar (f. 1950)». Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1956. «Fra 1951 er F. generalsekretær i Norges Røde Kors.» 
  19. ^ «Florelius, Sten Waldemar». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959. 
  20. ^ «Haakon Mathiesen». Store norske leksikon (norsk). 23. januar 2023. Besøkt 5. juli 2023. 
  21. ^ «Havnelid fra Røde Kors til Norsk Tipping». Klassekampen. 27. juni 2016. Besøkt 3. august 2016. 
  22. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Årsrapport 2003 Arkivert 5. juli 2014 hos Wayback Machine.
  23. ^ a b c d e f g Slapgard, Bjarne, Inter arma caritas : Røde Kors gjennom 100 år, 1963, s. 41–42
  24. ^ «Jens Christian Meinich, 1872-1947». Studentene fra 1891. Oslo: (Cammermeyers Bogh.). 1948. s. 84–86. «Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).» 
  25. ^ Thorvald nytt æresmedlem i Røde Kors Arkivert 8. januar 2015 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger