Dissentertinget
Dissentertinget var en norsk organisasjon opprettet i 1902, nedlagt i 1968.
Dissenterloven av 1845 ga norske dissentere samme anledning til å hold offentlige sammenkomster som legfolk innen statskirken. Loven skapte et behov for felles organisering, og Det norske Dissenterting ble konstituert 11. desember 1902 i Oslo. Medlemmene kom fra adventistene, baptistene, Den evangelisk-lutherske kirke, Det norske misjonsforbund, Metodistkirken, og fra uorganiserte «åpne brødre». Tinget møttes årlig.[1]
Den norske unitarkirke søkte om medlemskap 1909. Søknaden ble avslått. Pinsebevegelsen, representert ved Filadelfiakirken Oslo deltok fra 1922. Adventistene gikk ut i 1932 da tinget gikk for sterkt inn for helligholdelse av søndagen.[2]
I 1968 ble Dissentertinget slått sammen med Evangeliske Samfunns Fellesråd til Norges Frikirkeråd.[3]
Tingets formenn rediger
- Abraham Grimstvedt (1902−1908)
- Andreas Sigurdsen (1909−1926)
- Oscar Svendsen (1927−1932)
- Philip Pedersen (1933−39)
- Arnold Øhrn (1946, 1948)
- Alf Lier (1953, 1961)
Referanser rediger
- ^ Daniel Brændeland (1935). «Norges dissenterting gjennem 30 år».
- ^ Martin Ski, Per Voksø og Egil Aarvik (1961). «Kristenlivet i Norge».
- ^ Ingulf Diesen (1994). «Norges vekkelseshistorie gjennom ett tusen år». s. 126.