Norges Bygdeungdomslag

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en organisasjon som har til formål å fremme bygdeungdommens og bygdenes interesser, samt ivareta og utvikle næringsgrunnlaget, bosettinga og kulturen i Bygde-Norge. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og er åpen for all ungdom som ønsker attraktive tilbud på bygda. Medlemsmassen er hovedsakelig mellom 16 og 30 år. Lagets leder fra 2019 er Inger Johanne Brandsrud fra Hærland i Østfold[2].

Norges Bygdeungdomslag
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer958968310
Stiftet1. januar 1946[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
Nettstedwww.nbu.no

Historie rediger

Norges Bygdeungdomslag ble stiftet 10. august 1946 i Stavanger, og Harald Røed ble valgt som den første formann. NBU var da et resultat av at Norges Bondelag ønsket å ta opp igjen sitt ungdomsarbeid som hadde ligget nede under den andre verdenskrig. NBU har fortsatt et godt samarbeid med Norges Bondelag[3], Norges Bygdekvinnelag og 4H.[trenger referanse]

Formål rediger

Organisasjonens formålsparagraf sier at: Norges Bygdeungdomslag har til formål å samle all ungdom som er interessert i bygdesamfunnet i den hensikt å ivareta og fremme bygdene og ungdommen sine interesser. NBU vil i sitt arbeid sikre og utvikle bygdene sitt næringsgrunnlag og bosetting. NBU bygger sitt arbeid på kristen grunn og vil aktivt motarbeide nød og urett. NBU arbeider for kulturell opplysning og utvikling.

Aktiviteter rediger

Norges Bygdeungdomslag var i 2018 6348 medlemmer. Disse medlemmene var fordelt på tolv aktive fylkeslag og ca. 100 aktive lokallag. Medlemstallet hadde sin topp i 1979 med 18 000 medlemmer. I likhet med mange andre ungdomsorganisasjoner har NBU hatt utfordringer med hensyn til medlemstall. Fra midten av 1980-tallet og fram til år 2000 var medlemsmassen preget av en jevn nedgang. Medlemstallet ble dobla i løpet av de første 15 åra etter 2000, fra 3770 i 2000 til 7673 i 2015[4].

NBU har svært allsidige aktiviteter. Hvert fylke og hvert lokallag står i utgangspunktet fritt til å skape egne aktiviteter tilpasset sitt nærmiljø. NBU sentralt arrangerer hvert år Landsstevnet (ca. 2 000 deltagere),[trenger referanse] Høstarrangementet (3–500 deltagere),[trenger referanse] samt ulike kurs. Aktiviteten i fylker og lokalt er stor og svært variert, likevel kan man dele inn aktiviteten i tre hovedgrener:

  • Aktivitet (tevlinger og kulturarrangement)
  • Organisasjonsopplæring
  • Bygdepolitikk

Tevling rediger

Tevlingene har fulgt organisasjonen siden NBU ble stiftet. På 1950- og 1960-tallet var hovedmålet opplæring i landbruk og husstell, men etter hvert har tevlingene blitt mer showprega. NBU deler ut mange NBU- og NM-titler i løpet av et år, og deler hvert år ut kongepokal i enten NM i motorsag eller NM i pløying (arrangeres sammen med Norsk Pløying).

Eksempler på tevlinger i NBU i 2011: Blomsterdekorering, Swing, motorsag, traktor-redskap-trygghet, borddekking, osteanretning, spekematanretning, 5-om-dagen, NBU-Quiz, eksteriørbedømming av hest, ku og sau, kulturmønstring, verneløp, bløtkakepynting med mer.

Norges Bygdeungdomslag har også ansvaret for landslaget i motorsag som tevler internasjonale tevlinger som Nordisk mesterskap og Verdensmesterskap. Landslaget har oppnådd gode resultater, og er blant annet regjerende Nordiske mestere både med lag og individuelt.

Kultur rediger

Kultur er et vidt begrep i NBU. Her skapes alt fra dansekurs og fest til idrettsturneringer, turer og playstationkonkurranser på storskjerm. Det er medlemmene som ytrer ønskene, og det er ungdommene selv som skaper aktivitetene. Kulturen er derfor en stor del av NBU, og det sosiale miljøet denne kulturen fører med seg er unikt.[trenger referanse] Kulturen i NBU har utviklet seg fra deklamasjon og visegrupper til aktiviteter med et mer sosialt preg.

Bygdepolitikk rediger

Selv om organisasjonen er politisk uavhengig ivaretar den bygdenes interesser.[trenger referanse] NBU er ei vaktbikkje for bygdeungdommen, og kjemper for saker som gagner distriktene.[trenger referanse] På 1940- og 1950-tallet hadde NBU et internt fokus, med oppseding av ungdommen og forberedelse på voksenlivet som bonde eller hustru. På 1960- og 1970-tallet økte den politiske interessen og NBU kjempet hardt mot et norsk EU-medlemskap. 1980-tallet ga NBU kvinnesak og kampanjer som Uten jenter stopper bygde-Norge og Få swing på bygda di. 1990-tallet ga NBU en ny EU-kamp, før det nye årtusen ga prosjekter som Microby og Gay på landet. NBU kom også med utspillet «Fuck for bygda» i 2005, et ordspill på Quartfestivalens «Fuck for forest» med budskap om bygdefolkets innsats for å redde nedleggingstruede grendeskoler. Også i senere tid har bygdepolitiske prosjekter i NBU fått stor oppmerksomhet, blant annet gjennom prosjektet «Stem.Bestem!» som fokuserer på å få ungdom til bruke stemmeretten sin, men spesielt gjennom kampanjen Grønn utdanning. Kampanjen er et samarbeid mellom NBU, Felleskjøpet Agri og McDonald's og har som mål å øke rekrutteringen til norsk landbruk.

Organisasjonsarbeid rediger

NBU har en opplæringsskole for sine tillitsvalgte. Denne består blant annet av et vårkurs for de tillitsvalgte på fylkesnivå og et høstkurs for de tillitsvalgte på lokalt nivå. Her får de tillitsvalgte opplæring og kursing i det vervet de har tatt på seg. NBU har til sammen ca. 800 tillitsvalgte på lokalt, fylke og sentralt nivå, og målet er at alle disse skal ha et grunnlag for jobben de gjør for organisasjonen. Det er de tillitsvalgte selv som står for det meste av kursingen, sammen med tidligere medlemmer og eksterne foredragsholdere.

I tillegg til høstkurs og vårkurs har organisasjonen også en rekke kurs både på lokalt, fylke og sentralt nivå. Her lærer medlemmene om alt fra hvordan de skal arrangere et arrangement til hvordan en kan profilere organisasjonen i media. I tillegg arrangeres det kurs i de forskjellige aktivitetene NBU har. Eksempler på dette kan være kurs i swing, friluftsliv, tevlinger, trafikksikkerhet, revy og mye mer.

Internasjonalt engasjement rediger

NBU har også hatt store internasjonale prosjekter opp gjennom tidene. På 1960-tallet jobbet NBU mot apartheid, samt at de fikk et konkret prosjekt i Nigeria. På 1980-tallet hadde NBU et prosjekt for vann i Sør-Sudan. Senere ble det er prosjekt i Gambia som varte helt frem til 1994. Fra 1996 til 2006 bygde NBU opp en ungdomsorganisasjon i Guatemala. Fra 2014 har NBU samarbeidet med Norges Bondelag og Utviklingsfondet om et prosjekt i Malawi. NBU er medlem av den euuropeiske paraplyorganisasjonen Rural Youth Europe.

Bygdeungdommen rediger

Bygdeungdommen er medlemsbladet til Norges Bygdeungdomslag, og begynte som løssalgsblad allerede i 1936, med Johan Snøfugl som redaktør fra 1938. Kjente forfattere som Halldis Moren Vesaas og Johan Falkberget dukket opp med tekster og dikt, og Kjell Aukrust bidrog med illustrasjoner.

Under krigen var Bygdeungdommen det eneste bladet som utfordret okkupantene ved å trykke minneord over falne norske soldater. Det ble stanset i årene 1943 - 1945. Etter krigen merket bladet en kraftig opplagsøkning, helt opp i 20 000 eksemplarer.

I 1947 kom Bygdeungdommen inn som medlemsblad for NBU. Dette ble etter hvert nedlagt og hadde en dvale på nesten 30 år der NBU informerte via andre organer. På 1980-tallet kom imidlertid Bygdeungdommen tilbake som et rent medlemsblad som følger organisasjonens aktiviteter med tilhørende informasjon til medlemmene.

Referanser rediger

  1. ^ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «NBU-leder går av i medgang». Arkivert fra originalen 13. september 2016. Besøkt 1. september 2016. 
  3. ^ «Bondelaget gir 600.000 til bygdeungdommene». Arkivert fra originalen 13. september 2016. Besøkt 1. september 2016. 
  4. ^ «Fleire vil vere medlem i Bygdeungdomslaget». Arkivert fra originalen 13. september 2016. Besøkt 1. september 2016. 

Eksterne lenker rediger