Åpne hovedmenyen
Se også andre betydninger av Mellom bakkar og berg.

Nordmannen er et dikt skrevet av Ivar Aasen. Diktet er bedre kjent som Mellom bakkar og berg. Diktet kom første gang ut i diktsamlingen Symra i 1863.

Innhold

TekstenRediger

I alt gav Aasen ut fem ulike utgaver av diktet, med til sammen elleve strofer, mellom 1863 og 1875.[1] Av disse er tre utgitt i ulike utgaver av Symra, én i Lauvduskar II (1868) og én til Studentersamfundet 17. Mai 1867 (småtrykk). I Lauvduskar II (Chr.a 1868) hadde diktet åtte strofer, i andre utgaver fem–seks. Under er to utgaver gjengitt: den første og den siste.

Utgave fra Symra (1. utg., 1863)Rediger

 1. Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim,
der han sjølv hever Tufterna gravet
og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

 2. Og han vandast til Vaagnad og Møda,
der han laut vera herdig og sterk;
og han høyrer med Hugnad ei Røda
um stor Manndom og dugande Verk.

 3. Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land.
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.

 4. Naar han kom paa de rikaste Leider,
saag han tidt, at han litet var kjend;
men han visste ein Vyrdnad og Heider
som kan bu i den armaste Svend.

 5. Lat deim hava den Æra, dei kunna,
og sin Rikdom og Styrke dertil,
naar som berre dei meg vilja unna
og faa raada min Arv, som eg vil.

Utgave fra Symra (3. utg., 1875)Rediger

(Tone: Dei vill alltid klaga og kyta)

 1. Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim,
der han sjølv heve Tufterna gravet
og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

 2. Han saag ut paa dei steinutte Strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
«Lat oss rydja og byggja oss Grender,
og so eiga me Rudningen trygt.»

 3. Han saag ut paa det baarutte Havet;
der var ruskutt aa leggja ut paa;
men der leikade Fisk ned i Kavet,
og den Leiken den vilde han sjaa.

 4. Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.

 5. Og naar Liderna grønka som Hagar,
naar det laver av Blomar paa Straa,
og naar Næter er ljosa som Dagar,
kann han ingenstad vænare sjaa.

Fra Ivar Aasen: Symra. Tvo Tylfter med Visor og Rim. Tridje Utgaava. (Med Notar.) Kristiana. Forlagt av P T Mallings Boghandel. 1875. Side 6-7. Elektronisk utgave ved Det Norske Samlaget/Nynorsk kultursentrum 2003. Dette var også teksten Vetle Vislie i modernisert ortografi satte inn i Udvalgte Skrifter (1896).

Apokryfe stroferRediger

Aasen arbeidet og forkastet flere strofer før han ble fornøyd med diktet. Det ble derfor utgitt en rekke ganger før den endelige versjonen kom i trykk. Noen av de mindre kjente versene er fremdeles brukt av Sosialistisk Ungdom, Norsk Målungdom, Rød Ungdom og Natur og Ungdom. Spesielt den siste av disse strofene ble brukt under folkeavstemningen om medlemskap i EU i 1994.

Sud om havet han stundom laut skrida,
der var rikdom på benkjer og bord.
Men kringum såg han trældomen kvida,
og so vende han atter mot nord.

Lat no andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
Millom kaksar eg litet kann trivast
Millom jamningar helst er eg nøgd.

Lat deim hava den æra dei kunna
og sin rikdom og styrkje dertil
når då berre dei meg villa unna
og få rå om min arv som eg vil.

SangRediger

Ivar Aasen ønsket selv at melodien til 'Dei vil alltid klaga og kyta' skulle brukes til diktet. Det var denne melodien som kom på trykk i den tredje utgaven fra 1875, istedenfor den originalkomponerte melodien som Ludvig M. Lindeman hadde skrevet til diktet omtrent på samme tid. Lindeman sin tonesetting heter «Mellom bakkar og berg», mens Ivar Aasens egen tonesatte versjon bærer det tradisjonelle navnet på diktet: «Nordmannen». Ivar Aasens melodi var den mest vanlige frem til 60/70-tallet, hvor Lindemans melodi ble prioritert.

Innspillinger (i utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ «- Ivar Aasen-tunet». www.aasentunet.no. Besøkt 24. mai 2019. 

Eksterne lenkerRediger