Nordlandslån

Nordlandslån (også kalt nordlandsstue) er en tradisjonell bygningstype i Helgeland og Salten, eksempler finnes også i tilliggende distrikter. Nordlandslåna ligner den mer kjente trønderlåna, men later til å være en eldre type. Mens trønderlåna har et klassisistisk utseende, påvirket av trondheimsk panelarkitektur, med like vinduer ordnet over hverandre og to etasjer med tilnærmet lik takhøyde, har nordlandslåna en karakteristisk lav overetasje med tilnærmet kvadratiske vinduer rett under gesimsen. Ofte er disse ikke plassert over vinduene i første etasje, men mer ut fra hvor det passer best å ha dem. Nordlandslåna er også lavere og enklere enn trønderlåna, med minimalt unødige detaljer og som oftest uten vinduer på kortsidene, særlig på den såkalte værsida, den sida som er mest utsatt for vind. Som alle tradisjonelle hus i værharde strøk er nordlandslåna, så langt terrenget tillater, orientert slik at den sterkeste vinden skal komme inn mot gavlen. Dette gjelder også den beslektede romsdalslåna.

I motsetning til den litt ekstravagante trønderlåna, som mest forbindes med velstand og storgårdsliv, er nordlandslåna derfor i første rekke et praktisk bolighus etter tidens krav, og den har en mye bredere sosial utbredelse. Husmannsboliger i Trøndelag minner ofte om små nordlandslåner, noe som også er et tegn på at typen trolig er eldre.

Som Per Smørvik har vist, har nordlandslåna utviklet seg naturlig fra den mye eldre årestua ved at det åpne ildstedet i stua er blitt avløst av et ildsted med skorstein, slik at en etasje nummer to har blitt mulig. Vinduer med glass har kommet til senere, særlig etter at norsk glassproduksjon kom i gang etter 1750, og ofte som følge av ombygninger. Som andre typer låner (et hunkjønnsord) er de fleste nordlandslåner ombygd og ominnredet mange ganger, ofte med et varierende antall boenheter innenfor bygningskroppen. De er i denne sammenhengen ofte blitt påbygd ved at nye seksjoner er blitt lagt til i lengderetningen, og mange har nådd en betydelig lengde, på samme måte som låner for øvrig.

Klimaet har gjort sitt innhogg i bestanden av nordlandslåner, og mange har også brent ned. At det likevel er så mange bevart er en indikasjon på hvor vanlig denne hustypen har vært.

Man kan anta at de tidligste fullt utviklede nordlandslåner ble bygd tidlig på 1700-tallet. Fra starten av var de trolig utført med tjærebeiset laftverk uten paneldekning, og også etter at sagbruksindustriens utvikling gjorde det hensiktsmessig å legge til panel, var tjærebeising av panelplankene vanlig. Før øvrig er panelet alltid stående på alle typer låner, også der værharde forhold ville gjort liggende panel til et mer naturlig valg.

Senere ble nordlandslånene vanligvis malt i rødt eller oker, tidvis i kombinasjon. Hvitt, som kom på moten fra rundt 1850, gjorde seg ikke så mye gjeldende på nordlandslåner, mens de aller fleste trønderlåner ble hvitmalte fra 1860-årene av.

Kilder

• Nordnorsk kulturhistorie. 2 : Det mangfoldige folket. Gyldendal 1994 side 25