Nordgard Hågå

Nordgard Hågå er en gård i Sødorp i Nord-Fron, Gudbrandsdalen.^[1]^[2] I dag er det hotell, restaurant og konferansesenter.^[3]

Historie rediger

De første skriftlige henvisninger til gården Hågå (betydning: Hage) er fra 1318. I tiden fram mot reformasjonen var Hågå underlagt erkebiskopen i Nidaros, deretter ble den krongods før bonden ble selveier på begynnelsen av 1700-tallet.

Gården har tilnavnet Per Gynt-Gården. Gården skal ha vært eid av en familie ved navn Günth eller Günther på 1500-tallet, og lokale sagn plasserer den faktiske eller legedariske Per Gynt på denne gården.^[4] Henrik Ibsens Peer Gynt tar delvis utgangspunkt i dette sagnet.

Christian Mikkel Dobloug overtok gården i 2001 og driver den som hotell, restaurant og konferansesenter.^[5]^[6]

Bygninger og arkitektur rediger

Anlegget består i dag av totalt 17 bygninger hvorav 7 er vedtaksfredet^[7], og resten er verneverdige^{[trenger referanse]}. Gården er oppdelt i et inntun og et uttun, slik tradisjonen har vært i Gudbrandsdalen.

Den første bygningen ble fredet allerede i 1923, Gyntestugu. Per Gyntloftet ble flyttet til Maihaugen fra gården i 1905. Den største fredningen kom i desember 1963, da de øvrige bygninger på inntunet ble fredet.

Inntunet

Hovedbygning. Sammenbygging av flere bygninger fra gården, hovedoppføringen skjedde i 1939.
Harildstadstuen. Stuen er fra ca. midten av 1700-tallet, flyttet fra gården øvre Harildstad i 1937.
Tørrstuggu: Bygningen ble brukt til å tørke korn, fra midten av 1800-tallet.
Gyntestugu: Fra midten av 1600-tidlig 1700-tallet.
Kværnhuset: Bygning fra midten av 1800-tallet. Ble flyttet fra Gyntbekken inn på inntunet i 1940.
Solbjørgloftet: tidlig 1700.
Stabbur: Slutten av 1700.
Stabbur: Slutten av 1700.
Smia: Midten av 1800.

Uttunet

Tryskerlåve: 1739
Steinfjøs: Bygget i flere perioder, eldste datering i tømmer fra 1493, hovedfjøset ble bygget på begynnelsen av 1800 tallet.
Redskapsskjul: ca. 1790
Trysker og kornlåve: 1787-1871.
Eirikstugu: ca. 1820
Voldastugu: ca. 1821
Saltloftet: ca. 1780
Bryggerhuset/ bakstehuset: sent 1700-tall.

Referanser rediger

^ Erik Fosnes Hansen (red.). Per Gynt-gården, en gjestebok. Press forlag, 2008. ISBN 9788275473163
^ Svendsen, Trond Olav (29. juni 2022). «Nord-Fron». Store norske leksikon. Besøkt 12. oktober 2022.
^ «Per Gynt Gården». Besøkt 12. oktober 2022.
^ Høgskolen i Bergen, Mediesenteret, 2003: Fantes det en historisk Per Gynt? Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
^ Venstre, Nord-Fron (14. mars 2007). «Christian Mikkel Dobloug». Venstre. Besøkt 12. oktober 2022.
^ Veskje, Kristin (8. desember 2020). «(+) – Mine økonomiske krumspring i Gudbrandsdalen har vært gjort mer med hjertet enn med kalkulator». Gudbrandsdølen Dagningen (norsk). Besøkt 12. oktober 2022. «Dobloug eier Peer Gynt gården Nordgard Hågå på Vinstra. En eiendom han overtok i 2001. Han overtok samtidig en formue på rundt 40 millioner»
^ (no) «Nordgard Hågå». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[1] Erik Fosnes Hansen (red.). Per Gynt-gården, en gjestebok. Press forlag, 2008. ISBN 9788275473163

[2] Svendsen, Trond Olav (29. juni 2022). «Nord-Fron». Store norske leksikon. Besøkt 12. oktober 2022.

[3] «Per Gynt Gården». Besøkt 12. oktober 2022.

[4] Høgskolen i Bergen, Mediesenteret, 2003: Fantes det en historisk Per Gynt? Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.

[5] Venstre, Nord-Fron (14. mars 2007). «Christian Mikkel Dobloug». Venstre. Besøkt 12. oktober 2022.

[6] Veskje, Kristin (8. desember 2020). «(+) – Mine økonomiske krumspring i Gudbrandsdalen har vært gjort mer med hjertet enn med kalkulator». Gudbrandsdølen Dagningen (norsk). Besøkt 12. oktober 2022. «Dobloug eier Peer Gynt gården Nordgard Hågå på Vinstra. En eiendom han overtok i 2001. Han overtok samtidig en formue på rundt 40 millioner»

[7] (no) «Nordgard Hågå». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]