Åpne hovedmenyen

HistorieRediger

De første skriftlige henvisninger til gården Hågå (betydning: Hage) er fra 1318. I tiden fram mot reformasjonen var Hågå underlagt erkebiskopen i Nidaros, deretter ble den krongods før bonden ble selveier på begynnelsen av 1700-tallet.

Gårdens har tilnavnet Per Gynt-Gården. Gården skal ha vært eid av en familie ved navn Günth eller Günther på 1500-tallet, og lokale sagn plasserer den faktiske eller legedariske Per Gynt på denne gården.[2] Henrik Ibsens Peer Gynt tar delvis utgangspunkt i dette sagnet.

Christian Mikkel Dobloug overtok gården i 2001 og driver den som hotell, restaurant og konferansesenter.

Bygninger og arkitekturRediger

Anlegget består i dag av totalt 17 bygninger hvorav 7 er vedtaksfredet[3], og resten er verneverdige[trenger referanse]. Gården er oppdelt i et inntun og et uttun, slik tradisjonen har vært i Gudbrandsdalen.

Den første bygningen ble fredet allerede i 1923, Gyntestugu. Per Gyntloftet ble flyttet til Maihaugen fra gården i 1905. Den største fredningen kom i desember 1963, da de øvrige bygninger på inntunet ble fredet.

Inntunet
  • Hovedbygning. Sammenbygging av flere bygninger fra gården, hovedoppføringen skjedde i 1939.
  • Harildstadstuen. Stuen er fra ca. midten av 1700-tallet, flyttet fra gården øvre Harildstad i 1937.
  • Tørrstuggu: Bygningen ble brukt til å tørke korn, fra midten av 1800-tallet.
  • Gyntestugu: Fra midten av 1600-tidlig 1700-tallet.
  • Kværnhuset: Bygning fra midten av 1800-tallet. Ble flyttet fra Gyntbekken inn på inntunet i 1940.
  • Solbjørgloftet: tidlig 1700.
  • Stabbur: Slutten av 1700.
  • Stabbur: Slutten av 1700.
  • Smia: Midten av 1800.
Uttunet
  • Tryskerlåve: 1739
  • Steinfjøs: Bygget i flere perioder, eldste datering i tømmer fra 1493, hovedfjøset ble bygget på begynnelsen av 1800 tallet.
  • Redskapsskjul: ca. 1790
  • Trysker og kornlåve: 1787-1871.
  • Eirikstugu: ca. 1820
  • Voldastugu: ca. 1821
  • Saltloftet: ca. 1780
  • Bryggerhuset/ bakstehuset: sent 1700-tall.

PriserRediger

  • Reiselivsorganisasjonen HSMAIs gullpris 2005 for beste brosjyre.[4]
  • Reiselivsorganisasjonen HSMAIs gullpris 2006 for beste konsept og design i profileringsarbeidet.[trenger referanse]
  • Det internasjonale magasinet TATLERs liste for 2010 over de 101 beste steder å overnatte i verden.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Erik Fosnes Hansen (red.). Per Gynt-gården, en gjestebok. Press forlag, 2008. ISBN 9788275473163
  2. ^ Høgskolen i Bergen, Mediesenteret, 2003: Fantes det en historisk Per Gynt?
  3. ^ «Nordgard Hågå». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ boarding.no, 12. januar 2006: H.M Dronning Sonja tildelt HSMAI`s Ærespris[død lenke]
  5. ^ Mikaelsen, Knut-Erik (14. desember 2009). «Norsk gård på verdens beste-liste». Aftenposten.no. Besøkt 15. desember 2009. 

Eksterne lenkerRediger