Nordalliansen
Nordalliansen (som foretrakk navnet Forent Front) var en paraplyorganisasjon av fraksjoner som hadde som felles mål å fjerne Taliban-regimet som tidligere hadde makten i Afghanistan. Den kjempet mot Taliban, som hadde etablert seg i Kandahar i 1994 og i 1996 hadde erobret mesteparten av Afghanistan. Nordalliansens hovedkvarter var i Mazar-e Sharif.
| Den forente islamske front (Nordalliansen) | |||
|---|---|---|---|
.svg) Flagget til Den islamske staten Afghanistan (1992–1996), et av flaggende brukt av Nordalliansen | |||
| Land | Afghanistan | ||
| Aktiv | 1996–2001 | ||
| Leder(e) | Abdul Rashid Dostum, Ahmed Shah Massoud, Burhanuddin Rabbani, Abdul Qadir, Sayed Hussain Anwari, Mohammad Haqiq, Karim Khalili | ||
| Grunnlagt | september 1996 | ||
| Nedlagt | desember 2001 | ||
| Tilknyttet | Jamiat-e Islami, Hezbe Wahdat, Harakat-e Islami, Junbish-i Milli | ||
| Allierte |  Iran Russland India Tadsjikistan Usbekistan Kina USA (fra 2001) | ||
| Fiender |  Taliban Pakistan al-Qaida | ||
| Deltar i | Den afghanske borgerkrigen | ||
| Konflikter | Afghanske borgerkrig | ||
| Flagg | |||
| |||
| Opphørt | desember 2001 | ||
I november og desember 2001 klarte Nordalliansen å ta tilbake kontrollen over mye av landet, inkludert hovedstaden Kabul. Dette ble gjennomført ved hjelp av massiv amerikansk bombing av Taliban-styrker og militær infrastruktur i løpet av den amerikanskledede koalisjonens angrep på Afghanistan.
Mujahedin-forløperne til Nordalliansen hadde ikke vært i stand til å styre effektivt, i stedet kjempet de seg imellom etter at de tok kontroll over Kabul fra det sovjetiskstøttede regimet i 1992. Disse blodige innbyrdes kampene mellom styrker som var lojale mot president Burhanuddin Rabbani og rivaliserende fraksjoner åpnet veien for Talibans erobringer i 1996.
Mange av alliansens medlemmer var etnisk tadsjiker (dette kan ha vært en grunn til Tadsjikistans vilje til å hjelpe USA i konflikten), usbekere og hazarere – etniske minoriteter i Afghanistan. Fraksjonene i Alliansen besto av medlemmer fra tidligere mujahedin, forskjellige minoritetsgrupper og restene av den tidligere Sovjet-støttede kommunistregjeringen.
Nordalliansen fikk støtte fra India, mens Taliban hadde nære bånd til Pakistan frem til de trakk seg ut på grunn av press og håp om gjeldssletting etter terrorangrepet 11. september 2001.
Den politiske lederen av Alliansen var Burhanuddin Rabbani. Det var flere militære ledere som kontrollerte forskjellige fraksjoner innen Alliansen, inkludert Abdul Rashid Dostum, general Mohammed Fahim og Ismail Khan.
Ahmed Shah Massoud var den øverste militære leder og en viktig politisk figur i Alliansen til hans død etter et attentat 9. september 2001.
Mange av alliansens medlemmer inngår nå i Rabbanis parti Afghanistans nasjonale front.