Nome (Egypt)

Nome (fra gresk νομός nomos, «distrikt») var en regional inndeling i distrikter i antikkens Egypt. Hver nome var en egen administrativ enhet med leder (nomark), distriktssymbol, hovedstad, lokale regler og egen beskyttelsesguddom.[1][2][3][4][5][6][7]

Oversiktskart over oldtidens Egypt

GeografiRediger

Egypt var inndelt i 42 nomoi der 22 lå i Øvre Egypt og 20 lå i Nedre Egypt.[1][2][3][4][5][6][7][8][9] Nummereringen løp som regel dels fra sør mot nord og dels fra vest mot øst. Navnene kan variere litt avhengig av forskjellige tolkninger av hieroglyfene.

HistorieRediger

 
Fortegnelse over nomoi på et hvite kapell i Karnak. Feltet er markert med rødt.

Opprinnelsen til regional inndeling i distrikt fantes allerede i førdynastisk tid (før 3100-tallet f.Kr.) og bunner i de lokale småriker som fantes da. Under Det gamle rike (2650 f.Kr. - 2150 f.Kr.) ble denne inndeling etablert fullt ut.[1][2] Inndelningen ble først endret i og med den muslimske invasjonen (år 640 e.Kr.).[1][5]

Det egyptiske navnet var fra begynnelsen sepat (distrikt), men ble endret til det greske under det ptolemeiske dynasti.[3][4][5][6][7]

Antallet distrikt i Øvre Egypt synes alltid å ha vært konstant siden Det gamle rikes tid, mens antallet i Nedre Egypt synes å ha variert noe opp gjennom årene.[4][5][6] Under den ptolemaiske periode ble sju nomoi i Midtre Egypt slått sammen til en samlet enhet (heptanomis).[1]

Nildalen sør for Ombos ble iblant også regnet som del av Nubia der Elefantine utgjorde grenseområdet.[1]

Hver nome ble styrt av en nomark som offisielt sorterte direkte under faraoen.[2][3][4][7]

Niwt (hovedstaden) i hver nome var områdets religiøse og økonomiske sentrum.[4][5]

Den eldste bevart fortegnelse over nomoi finnes på Senusret Is hvite kapell i Karnak.

Oversikt over de egyptiske nomoiRediger

Øvre EgyptRediger

 
Oversiktskart over nomoi i Øvre Egypt
nr symbol navn hovedstad
1
N16
T9A
Ta-Seti («Buens land») Abu / Elefantine
2
U40G5
Thes-Hor («Horus' trone») Djeba / Apollinopolis
3
H6H6
O48
Ten («Landsbygden») Nekhen / Hierakonpolis
4
R19
Waset («Spiren») Waset / Teben
5
G5G5
Herui («To falker») Gebtu / Coptos
6
I3
Aa-ta («Krokodillen») Iunet / Tentyris
7
Y8
Seshesh («Sistrum») Hut-Sekhem / Diospolis
8
R17
Abdju («Det store land») Abdju / Abydos
9
M17
R23
Min («Min») Khent-min / Khemmis Panopolis
10
I10
Wadkhet («Kobra») Tjebu / Antaeopolis
11
E21
Set («Seth») Shashotep / Hypselis
12
N26
I9
Tu-ph («Huggormfjellet») Hut-Sekhem-Senusret / Antaeopolis
13
M1
I9
W17
Atef-Khent («Øvre Granatepleområde») Syut / Lycopolis
14
M1
I9
F22
Atef-Pehu («Nedre Granatepleområde») Qesy / Cusae
15
E34
Un («Haren») Khemenu / Hermopolis Magna
16
E31
Meh-Mahetch («Oryx») Kom al-Ahmar / Hebenu
17
E15
Anpu («Sjakalen») Saka / Cynopolis
18
G7A
Sep («Falk med utstrekte vinger») Teudjoi / Alabastronopolis
19
S40D58S40
Uab («To spirer») Per-Medjed / Oxyrhynkos
20
M1W17
Noret-Khent («Øvre Laurbærtreområde») Henennesut / Herakleopolis
21
M1F22
Noret-Pehu («Nedre Laurbærtreområde») Shenakhen / Krokodilopolis
22
T31
Maten («Kniven») Tepihu / Afroditopolis

Nedre EgyptRediger

 
Oversiktskart over nomoi i Nedre Egypt
nr symbol navn hovedstad
1
O36T3
Aneb-Hetch («Det hvite fort») Menefer / Memfis
2
F24
Khensu («Kuflanke») Letopolis / Khem
3
R13
Ament («Vestre») Imu / Apis
4
R25M24
Sap-Res («Sørlige skjold») ) Ptkheka / Sobek
5
R25M15
Sap-Meh («Nordlige skjold») Sais / Zau
6
N26E2
Khaset («Fjellokse») Khasu / Xois
7
T21R14
A-ment («Østspydet») Pithom / Metelis
8
T21R15
A-bt («Vestspydet») Per Tem / Hermopolis
9
A22
Anetzi («Andjety») Djed / Busiris
10
S32E2
Ka-khem («Svartokse») Hut-hery-ib / Athribis
11
Aa2E2
Ka-heseb («Heseb-okse») Taremu / Leontopolis
12
E3E1
Theb-ka («Kalv med ku») Tjebnutjer / Sebennytos
13
S38R24
Heq-at («Blomstrende spire») Iunu / Heliopolis
14
W17R15
Khent-abt («Østligste») Senu / Pelusium
15
G29
Tehut («Ibis») Parva / Hermopolis
16
K4
Kha («Fisk») Djedet / Mendes
17
F18
D46
X1
O49
Semabehdet («Tronen») Balamun / Diospolis
18
A18W17
Am-khent («Sørprinsen») Per-Bastet / Bubastis
19
A18F22
Am-pehu («Nordprinsen») Hawaret och Djan´net
20
G13
Sopdu («Falk») Per-sopdu / Soped

LitteraturRediger

  • Bowman, Alan K. (1990): Egypt After the Pharaohs, Oxford University Press.
  • Dirscherl, Hans-Christian (2000): Der Gaustratege im römischen Ägypten. Seine Aufgaben am Beispiel des Archiv-, Finanz- und Bodenwesens und der Liturgien. Entstehung, Konsolidierung, Niedergang? 30 v. Chr. – 300 n. Chr. (= Pharos. Studien zur griechisch-römischen Antike. Bd. 16). Scripta-Mercaturae-Verlag, St. Katharinen 2004, ISBN 3-89590-131-8 (Zugleich: Regensburg, Univ., Diss.).
  • Gauthier, Henri (1935): Les nomes d'Égypte depuis Hérodote jusqua'à la conquête arabe (= Mémoires de l'Institut d'Egypte. Vol. 25, ZDB 447998-1). Institut français d'archéologie orientale, Kairo.
  • Helck, Wolfgang (1974): Die altägyptischen Gaue (= Tübinger Atlas des Vorderen Orients. Beihefte: Reihe B: Geisteswissenschaften 5). Reichert, Wiesbaden, ISBN 3-920153-27-8.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f Encyclopædia Britannica (lest. 4 juli 2010)
  2. ^ a b c d Minnesota State University, Mankato, US Arkivert 4. juni 2010 hos Wayback Machine. (lest 4. juli 2010)
  3. ^ a b c d Det egyptiske turistbyrå (lest 4. juli 2010)
  4. ^ a b c d e f Anciet Egyptian religion, Philae.net Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine. (lest 4. juli 2010)
  5. ^ a b c d e f Ancient Egypt online (lest 4. juli 2010)
  6. ^ a b c d Digital Egypt (lest 4. juli 2010)
  7. ^ a b c d Reshafim.org
  8. ^ Aldokan (lest 4. juli 2010)
  9. ^ Narmer (lest 4. juli 2010)

Eksterne lenkerRediger