Åpne hovedmenyen
Oversiktskart over oldtidens Egypt

Nome (fra gresk νομός nomos, «distrikt») var en regional inndeling i distrikter i antikkens Egypt. Hver nome var en egen administrativ enhet med leder (nomark), distriktssymbol, hovedstad, lokale regler og egen beskyttelsesguddom.[1][2][3][4][5][6][7]

GeografiRediger

Egypt var inndelt i 42 nomoi der 22 lå i Øvre Egypt og 20 lå i Nedre Egypt.[1][2][3][4][5][6][7][8][9] Nummereringen løp som regel dels fra sør mot nord og dels fra vest mot øst. Navnene kan variere litt avhengig av forskjellige tolkninger av hieroglyfene.

HistorieRediger

 
Fortegnelse over nomoi på et hvite kapell i Karnak. Feltet er markert med rødt.

Opprinnelsen til regional inndeling i distrikt fantes allerede i førdynastisk tid (før 3100-tallet f.Kr.) og bunner i de lokale småriker som fantes da. Under Det gamle rike (2650 f.Kr. - 2150 f.Kr.) ble denne inndeling etablert fullt ut.[1][2] Inndelningen ble først endret i og med den muslimske invasjonen (år 640 e.Kr.).[1][5]

Det egyptiske navnet var fra begynnelsen sepat (distrikt), men ble endret til det greske under det ptolemeiske dynasti.[3][4][5][6][7]

Antallet distrikt i Øvre Egypt synes alltid å ha vært konstant siden Det gamle rikes tid, mens antallet i Nedre Egypt synes å ha variert noe opp gjennom årene.[4][5][6] Under den ptolemaiske periode ble sju nomoi i Midtre Egypt slått sammen til en samlet enhet (heptanomis).[1]

Nildalen sør for Ombos ble iblant også regnet som del av Nubia der Elefantine utgjorde grenseområdet.[1]

Hver nome ble styrt av en nomark som offisielt sorterte direkte under faraoen.[2][3][4][7]

Niwt (hovedstaden) i hver nome var områdets religiøse og økonomiske sentrum.[4][5]

Den eldste bevart fortegnelse over nomoi finnes på Senusret Is hvite kapell i Karnak.

Oversikt over de egyptiske nomoiRediger

Øvre EgyptRediger

 
Oversiktskart over nomoi i Øvre Egypt
nr symbol navn hovedstad
1
 
 
Ta-Seti («Buens land») Abu / Elefantine
2
  
Thes-Hor («Horus' trone») Djeba / Apollinopolis
3
  
 
Ten («Landsbygden») Nekhen / Hierakonpolis
4
 
Waset («Spiren») Waset / Teben
5
  
Herui («To falker») Gebtu / Coptos
6
 
Aa-ta («Krokodillen») Iunet / Tentyris
7
 
Seshesh («Sistrum») Hut-Sekhem / Diospolis
8
 
Abdju («Det store land») Abdju / Abydos
9
 
 
Min («Min») Khent-min / Khemmis Panopolis
10
 
Wadkhet («Kobra») Tjebu / Antaeopolis
11
 
Set («Seth») Shashotep / Hypselis
12
 
 
Tu-ph («Huggormfjellet») Hut-Sekhem-Senusret / Antaeopolis
13
 
 
 
Atef-Khent («Øvre Granatepleområde») Syut / Lycopolis
14
 
 
 
Atef-Pehu («Nedre Granatepleområde») Qesy / Cusae
15
 
Un («Haren») Khemenu / Hermopolis Magna
16
 
Meh-Mahetch («Oryx») Kom al-Ahmar / Hebenu
17
 
Anpu («Sjakalen») Saka / Cynopolis
18
 
Sep («Falk med utstrekte vinger») Teudjoi / Alabastronopolis
19
   
Uab («To spirer») Per-Medjed / Oxyrhynkos
20
  
Noret-Khent («Øvre Laurbærtreområde») Henennesut / Herakleopolis
21
  
Noret-Pehu («Nedre Laurbærtreområde») Shenakhen / Krokodilopolis
22
 
Maten («Kniven») Tepihu / Afroditopolis

Nedre EgyptRediger

 
Oversiktskart over nomoi i Nedre Egypt
nr symbol navn hovedstad
1
  
Aneb-Hetch («Det hvite fort») Menefer / Memfis
2
 
Khensu («Kuflanke») Letopolis / Khem
3
 
Ament («Vestre») Imu / Apis
4
  
Sap-Res («Sørlige skjold») ) Ptkheka / Sobek
5
  
Sap-Meh («Nordlige skjold») Sais / Zau
6
  
Khaset («Fjellokse») Khasu / Xois
7
  
A-ment («Østspydet») Pithom / Metelis
8
  
A-bt («Vestspydet») Per Tem / Hermopolis
9
 
Anetzi («Andjety») Djed / Busiris
10
  
Ka-khem («Svartokse») Hut-hery-ib / Athribis
11
  
Ka-heseb («Heseb-okse») Taremu / Leontopolis
12
  
Theb-ka («Kalv med ku») Tjebnutjer / Sebennytos
13
  
Heq-at («Blomstrende spire») Iunu / Heliopolis
14
  
Khent-abt («Østligste») Senu / Pelusium
15
 
Tehut («Ibis») Parva / Hermopolis
16
 
Kha («Fisk») Djedet / Mendes
17
 
 
 
 
Semabehdet («Tronen») Balamun / Diospolis
18
  
Am-khent («Sørprinsen») Per-Bastet / Bubastis
19
  
Am-pehu («Nordprinsen») Hawaret och Djan´net
20
 
Sopdu («Falk») Per-sopdu / Soped

LitteraturRediger

  • Bowman, Alan K. (1990): Egypt After the Pharaohs, Oxford University Press.
  • Dirscherl, Hans-Christian (2000): Der Gaustratege im römischen Ägypten. Seine Aufgaben am Beispiel des Archiv-, Finanz- und Bodenwesens und der Liturgien. Entstehung, Konsolidierung, Niedergang? 30 v. Chr. – 300 n. Chr. (= Pharos. Studien zur griechisch-römischen Antike. Bd. 16). Scripta-Mercaturae-Verlag, St. Katharinen 2004, ISBN 3-89590-131-8 (Zugleich: Regensburg, Univ., Diss.).
  • Gauthier, Henri (1935): Les nomes d'Égypte depuis Hérodote jusqua'à la conquête arabe (= Mémoires de l'Institut d'Egypte. Vol. 25, ZDB 447998-1). Institut français d'archéologie orientale, Kairo.
  • Helck, Wolfgang (1974): Die altägyptischen Gaue (= Tübinger Atlas des Vorderen Orients. Beihefte: Reihe B: Geisteswissenschaften 5). Reichert, Wiesbaden, ISBN 3-920153-27-8.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f Encyclopædia Britannica (lest. 4 juli 2010)
  2. ^ a b c d Minnesota State University, Mankato, US Arkivert 4. juni 2010 hos Wayback Machine. (lest 4. juli 2010)
  3. ^ a b c d Det egyptiske turistbyrå (lest 4. juli 2010)
  4. ^ a b c d e f Anciet Egyptian religion, Philae.net Arkivert 2. juni 2010 hos Wayback Machine. (lest 4. juli 2010)
  5. ^ a b c d e f Ancient Egypt online (lest 4. juli 2010)
  6. ^ a b c d Digital Egypt (lest 4. juli 2010)
  7. ^ a b c d Reshafim.org
  8. ^ Aldokan (lest 4. juli 2010)
  9. ^ Narmer (lest 4. juli 2010)

Eksterne lenkerRediger