Nkosazana Dlamini-Zuma
Nkosazana Clarice Dlamini-Zuma (født 27. januar 1949 i Sør-Afrika) er en sørafrikansk politiker som var en antiapartheidaktivist. Fra 1999 til 2009 var hun Sør-Afrikas utenriksminister og ble deretter innenriksminister. I juli 2012 ble hun valgt til leder for Kommisjonen for Den afrikanske union.[5]
| Nkosazana Dlamini-Zuma | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. jan. 1949[1][2] (74 år)Natalprovinsen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Zululand, University of Bristol, Adams College, University of Liverpool, University of Natal |
||
| Ektefelle | Jacob Zuma (1982–1998) |
||
| Barn | Thuthukile Zuma, Gugulethu Zuma-Ncube |
||
| Parti | African National Congress[3][4] |
||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika |
||
| Utmerkelser | 100 Women (2015) | ||
BiografiRediger
Dlamini-Zuma er zulu og ble født i Natal som den eldste av åtte barn. Hun fullførte high school i 1967. I 1971 startet hun studier i zoologi og botanikk på Zululands Universitet. Her fikk hun en BSc, og deretter startet hun på legestudiet. I studietiden ble hun aktiv i ANC, som var forbudt på den tiden. Hun ble derfor et undergrunnsmedlem der. På samme tid var hun medlem av den sørafrikanske studentunion, hvor hun ble valgt til visepresident i 1976.
Samme år måtte hun gå i eksil, hun fullførte sine medisinstudier ved Universitetet i Bristol i 1978. Deretter fulgte år som lege i Swaziland, hvor hun også møtte sin kommende ektefelle, tidligere visepresident for Sør-Afrika, Jacob Zuma. I 1995 kom hun tilbake til Storbritannia for å fullføre et diplomstudium i tropenes barnesykdommer ved Liverpool Universitet sin avdeling for tropemedisin. Deretter arbeidet hun for ANC sin regionale helsekomite før hun tok mot stilling som direktør for Health and Refugee Trust, en britisk hjelpeorganisasjon.
Hun har skilt seg fra Jacob Zuma.
PolitikkRediger
Under CODESA-forhandlingene i 1992 var Dlamini-Zuma en del av rådgivende komite for kjønn, og etter valget i 1994 hvor alle sørafrikanere kunne stemme, ble hun utnevnt til helseminister i Nelson Mandelas regjering. I denne tiden ble hun spesielt lagt merke til for å iverksette loven om kontroll av tobakksprodukter, som gjorde det ulovlig å røyke på offentlige steder. I juni 1999 ble hun utnevnt til utenriksminister i Thabo Mbekis regjering. Hun satt med denne statsrådsposten til 2009, da hun ble innenriksminister i president Jacob Zumas regjering.
I 2012 ble Dlamini-Zuma valgt til leder for Kommisjonen i Den afrikanske union framfor sittende leder Jean Ping fra Gabon. Hun ble da organisasjonens første kvinnelige leder.
UtmerkelserRediger
I 2013 ble Dlamini-Zuma tildelt Luthuli-ordenen i gull for sin livslange innsats for frihet, utvikling og demokrati i Sør-Afrika.[6] Hun ble i 1995 æresdoktor ved Natal-universitet og i 1996 æresdoktor ved Bristol-universitet.
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Nkosazana Dlamini Zuma, Munzinger IBA 00000023035, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pa.org.za, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.parliament.gov.za, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kvinne ny leder for AU-kommisjonen», NRK, 15. juli 2012.
- ^ «Media Statement by the Chancellor of the National Orders, Dr Cassius Lubisi» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., Sør-Afrikas presidentembete, 22. april 2013.