Nissens Latin- og Realskole
Nissens Latin- og Realskole var en privatskole i Christiania i perioden 1843–74. Den blei oppretta av pedagogen Hartvig Nissen, som var en av tidas sentrale reformpedagoger, i samarbeid med Ole Jacob Broch. I innbydelsen til skolen het det at den baserte seg på «en Skoleretning bygget paa Grundsætninger, der gjennem Tidens pædagogiske Brydninger har arbeidet sig frem til almindelig Anerkjendelse»[1]
| Nissens Latin- og Realskole | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Christiania | ||
| Beliggenhet | |||
 Nissens Latin- og Realskole 59°54′50″N 10°44′20″Ø | |||
Pedagogikk rediger
På denne tida var høyere utdanning en betegnelse på skoler med elever fra 10 års alder. Skoleverket var fortsatt regna som en del av kirka, og latinundervisninga stod sentralt. Nissens pedagogikk baserte seg imidlertid på folkeopplysningstanken, og ideen bak skolen var å gi felles dannelse i språk, og dessuten i realfag og gymnastikk. På skolen, som i sitt første år hadde 33 elever, blei morsmålet lagt til grunn i all undervisning. Tysk var første fremmedspråk, og latin blei ikke undervist før fra tolvårsalderen. Naturfag, matematikk og moderne språk var sidestilt med de klassiske faga.
Opplegget var svært omdiskutert, men vant likevel fort fram. Nissen blei tatt med i det statlige arbeidet med å revidere skoleverket, noe som førte til en generell overgang fra kirkeskole til statsskole. Etter hvert blei de fleste latinskolene i landet omdanna til lærde- og realskoler. Nissen blei i 1865 ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet og var en av hovedmennene bak skoleloven av 1869.
Etter Nissens tid rediger
Fra 1859 var Hans Fredrik Ludvig Schrøder (seinere teatersjef) skolens eier og bestyrer. I 1874 solgte han den til skolebestyrer Fredrik Gjertsen, som slo den sammen med et annet latin- og realgymnas han dreiv (Gjertsens skole).[2] Ifølge memoarene til Theodor Caspari, som var elev ved skolen, var kvaliteten på undervisninga da sunket betraktelig, idet lærerne i stor grad brukte sine stillinger som springbrett til en universitetskarriere og for øvrig hadde liten forståelse for metodene i Nissens pedagogikk.
Pikeskolen rediger
I 1849 oppretta Nissen også en pikeskole med de samme pedagogiske ideene. Denne fortsatte og var forløperen til dagens Hartvig Nissens skole.
Lokaler rediger
Nissens Latin- og Realskole holdt den første tida til i Maltheby i Akersgata 65. I 1847 fikk den eget hus i Rosenkrantz' gate 7, ei tre-etasjers bygning tegna av arkitekt Johan Henrik Nebelong. I bakgården var det gymnastikksal og vaktmesterleilighet. Bygninga blei seinere overtatt av Christiania Haandværks- og Industriforening, etter hvert utvida både i høyde og bredde og er nå kjent som Håndverkeren.
Lærere og elever rediger
Nissens skole fikk tidlig er godt rykte og blei ei tid regna som hovedstadens foretrukne privatskole. Det skyldtes nok ikke minst lærerstaben, der en fant ei rekke sentrale personer fra 1800-tallets kulturliv og akademia, blant annet Peter Christen Asbjørnsen, Johan Diederich Behrens, Elias Blix, Henrik Anton Schjøtt Heltberg, Jørgen Moe, Marcus Jacob Monrad, Yngvar Nielsen, Ole Tobias Olsen, Gustav Storm, Eilert Sundt, Ole Vig og Jacob Jonathan Aars.
Blant Nissens elever kan nevnes Theodor Caspari, Ole Dehli, Johan Christian Heuch, Christian Krohg og Sophus Lie.
Referanser rediger
Kilder rediger
- Einar Boyesen: Hartvig Nissen 1815-1874 og det norske skolevesens reform, bind 1, Tanum 1947
- Else Boye: «En gammel løkke blir befolket», i Stephan Tschudi-Madsen (red.): Sehesteds plass, bokens plass, Aschehoug 1997
- Theodor Caspari: Fra mine unge aar, Aschehoug 1929