Nils Wilhjelm
Nils Wilhjelm (født 17. juni 1936 i København, død 6. mars 2018 i Nykøbing Falster) var en dansk skogindustrileder, godseier og konservativ politiker. Han var Danmarks industriminister fra 1986 til 1989.
| Nils Wilhjelm | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. juni 1936[1] København | ||
| Død | 5. mars 2018[2] (81 år) Nykøbing Falster | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Holte Gymnasium (–1955)[3] | ||
| Parti | Det Konservative Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen Nersornaat in silver (2006)[4] | ||
| Danmarks industriminister | |||
| 12. mars 1986 – 2. desember 1989 | |||
| Regjering | Schlüter I, II og III | ||
| Forgjenger | Ib Stetter | ||
| Etterfølger | Anne Birgitte Lundholt | ||
| Folketingsmedlem | |||
| 8. september 1987 – 1989 | |||
| Valgkrets | Frederiksborg amtskrets | ||
Familie og yrke rediger
Han vokste opp i Nørre Alslev som sønn av overingeniør Erik Wilhjelm og sykepleier Grete Kier. Han giftet seg i 1963 med Suzette Morville, datter av skogfogd (skogridder) ved Hedeselskabet Kjeld Morville og hustru Rigmor Kipp. Hennes oldefar var justissekretær Georg Morville, en av grunnleggerne av Hedeselskabet.[5] Nils og Suzette Wilhjelm fikk to sønner.
Etter gymnaset i Holte tok Wilhjelm skogbruksfaglig utdannelse ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole. I det meste av sitt yrkesliv beskjeftiget han seg med skogbruk og treindustri. I 1966 kjøpte han godset Orenæs med 7 250 mål jord og skog på Falster av sin onkel Otto Wilhjelm, og drev det frem til sønnen Lars Wilhjelm overtok i 1995. Fra 1970 til 1986 var Wilhjelm administrerende direktør i trevarefabrikkene Junckers Industrier og Sylvadan.[6][7]
Politisk arbeid rediger
I 1983 ble han formann i interesseorganisasjonen Industrirådet (senere en del av Dansk Industri). Til tross for at Wilhjelm hittil ikke hadde vært medlem av Det Konservative Folkeparti, ble han i 1986 utnevnt til industriminister i Poul Schlüters regjering, ettersom han var «fra alle sider anerkjent som en dyktig og behagelig industrimann».[8] Han tillot en i ettertid mye kritisert overbelåning innen den danske verftsindustrien. I 1987 ble han også valgt til Folketinget fra Frederiksborg amtskrets, etter å ha blitt nominert av de konservative i Helsingør.[7][8] Han hadde «et stort nettverk, var ytterst respektert, en god og saklig taler, et vennlig og avslappet gemytt», men etter Hans Engells oppfatning ble Wilhjelm ble aldri helt fortrolig med de politiske beslutningsprosessene. Han trakk seg tilbake fra postene som minister og folketingsmedlem i 1989.[9]
Gjennom 1990-årene støttet Wilhjelm langt på vei den sosialdemokratiske miljøvernminister Svend Aukens linje. Fra 2000 til 2001 ledet Wilhjelm et regjeringsoppnevnt utvalg som utredet tilstanden for Danmarks natur og en handlingsplan for biologisk mangfold og forslag til hvordan jordbruket, skogbruket og fiskeriene kunne unngå forringelse av naturen. Wilhjelm-utvalget overleverte i 2001 sin rapport, En rig natur i et rigt samfund. Primærnæringene stilte seg langt på vei bak planen, og opprettelsen av nasjonalparker ble tatt til følge av Auken, men resten av arbeidet ble i stor grad lagt til side av Anders Fogh Rasmussens regjering etter 2001.[8][10]
Æresbevisninger rediger
Nils Wilhjelm var kammerherre og hoffjegermester. Han ble i 1998 utnevnt til kommandør av 1. klasse av Dannebrogordenen.[7]
Referanser rediger
- ^ Den Store Danske-ID Nils_Wilhjelm, besøkt 19. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ politiken.dk, type referanse dødsannonse, besøkt 25. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nils Wilhjelm (KF)», besøkt 19. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nersornaat 2006», besøkt 6. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Syrach-Larsen, Carl og Nielsen, Poul Christian (2011) [1979–1984]. «Georg Morville». Dansk Biografisk Leksikon (dansk) (3 utg.). København: Gyldendal. Besøkt 10. mars 2018.
- ^ Hvem, hvad, hvor 1984 (dansk). København: Politikens Forlag. 1983. ISBN 87-567-3831-5.
- ^ a b c «Tidligere minister Nils Wilhjelm er død». Berlingske (dansk). 6. mars 2018. Besøkt 9. mars 2018.
- ^ a b c Skou, Kaare A. (2007). «Wilhjelm, Nils». Dansk politik A–Å. Leksikon (dansk) (2 utg.). København: Lindhardt og Ringhof. s. 739. ISBN 978-87-11-31440-1.
- ^ Engell, Hans (2008). Farvel til Slotsholmen (dansk). København: Gyldendal. s. 341–343. ISBN 978-87-02-07117-7.
- ^ Skovhus, Claus (8. mars 2018) [2010]. «Nils Wilhjelm kæmpede for en rigere natur». Natur & Miljø (dansk). Danmarks Naturfredningsforening. Besøkt 9. mars 2018.