Nikolaj Ge
Nikolaj Nikolajevitsj Ge (russisk: Николай Николаевич Ге; født 15. februarjul./ 27. februar 1831greg. i Voronezj, død 1. junijul./ 13. juni 1894greg. i Livanovsk Tsjur i Ukraina) var en russisk kunstmaler av fransk herkomst. Han var like kjent som historiemaler som portrettmaler. Verkene hans hører inn under realismen.
| Nikolaj Ge | |||
|---|---|---|---|
 Nikolaj Jarosjenko:«Portrett av Nikolaj Ge», 1890 | |||
| Født | 15. feb. 1831[1] Voronezj[2] | ||
| Død | 1. juni 1894[1] (63 år) Shevchenka | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Det russiske kunstakademiet (–1857) | ||
| Ektefelle | Zoya Ge Anna Petrovna Ge[3] | ||
| Søsken | Ivan Nikolajevitsj Ge | ||
| Barn | Piotr Gay Nikolaï Gay | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje | ||
Utdannelse rediger
I 1847 startet Ge på et studium ved universitet i Kiev, og innen et år var gått flyttet han over til universitetet i St. Petersburg. I tidsrommet mellom 1850 og 1857 studerte han ved Det keiserlige kunstakademiet. Med et stipend fra akademiet reiste han i 1857 til Italia. Der holdt han til de neste tolv årene og benyttet tiden til å studere både antikk kunst og renessansekunst. En stund i 1863 hadde han stilling som professor på kunstakademiet i St. Petersburg.
Historiemaling rediger
I 1870 var Ge en av grunnleggerne av Peredvizjniki-bevegelsen.[trenger referanse] Han tok også del i gruppens utstillinger. Etter at han kom tilbake til Russland vendte han seg bort fra hovedtemaet han hadde arbeidet med inntil da, nemlig bilder med tema fra evangeliene. I stedet lot han seg engasjere av historiske, russiske emner.[trenger referanse] Et maleri av Peter den store som forhører tronfølgeren er det mest kjente av verkene med historiske motiv.[trenger referanse]
Religiøsitet rediger
Ge var tiltrukket av den russiske forfatteren Lev Tolstojs religiøse og filosofiske ideer og forestillinger.[trenger referanse] Han ble en nær venn av Tolstoj. Ge kjøpte en mindre gård (khutor) i Tsjernigov-guvernementet (i dagens Ukraina). Fra 1876 bodde Ge på eiendommen sin i Ukraina, hvor han søkte å følge Tolstojs kall om å leve et enkelt bondeliv.[trenger referanse]
I 1880-årene vendte Ge tilbake til sitt første hovedtema, fremstillinger av religiøse, kristne tema.[trenger referanse] Disse maleriene vakte hissige diskusjoner da de ble fremvist.[trenger referanse] Han mottok mest anerkjennelse fra liberale kunstkritikere, konservative kritikere anså mange av verkene for å være blasfemiske.[trenger referanse] Enkelte verk ble det forbud mot å vise fram. «Hva er sannhet? Kristus og Pilatus» var et av maleriene som det ikke var lov å vise frem.[trenger referanse]
Portretter rediger
Ges malerier er i den realistiske stilen. De er preget av dyp, psykologisk innsikt.[trenger referanse] Hans tidligste verk viser påvirkning fra maleren Karl Brjullov.[trenger referanse] Blant de portrettene han malte finner man avbildninger av Mykola Kostomarov (1870), Tolstoj (1882) og Mikhail Saltykov. Et selvportrett stammer fra årene 1892/1893.
Verk som har forsvunnet rediger
Mange av Ges malerier ble etter hans død deponert hos en rik kvinne fra Sveits. Disse maleriene forsvant og det er få av dem man vet hvor er i dag.[trenger referanse] Et av de forsvunne bildene ble regnet som hans «magnum opus»: «Korsfestelsen».[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ a b Store russiske encyklopedi, besøkt 21. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ге Николай Николаевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ ru.rodovid.org, besøkt 7. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Nikolay Ge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nikolai Nikolaevich Ge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons