Niklot
Niklot eller Nyklot (1090–1160) var en hedensk høvding eller fyrste av de slaviske obodriterne, samt Fyrstehuset Mecklenburgs stamfar.[1] Fra 1130 eller 1131 fram til sin død var han høvding over obodriterforbundet, kessinerne og zirzipanerne. Samtidig var han herre av (tysk: Herr zu) Schwerin, Quetzin og Malchow. I nesten 30 år motstod han angrep fra saksiske prinser, særlig Henrik Løve, i Det vendiske korstog. Han var òg motstander av konverteringen av de hedenske polabiske slavere til kristendom.
| Niklot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1100 | ||
| Død | august 1160 Burg Werle | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Barn | Pribislav of Mecklenburg Wertislaw of Mecklenburg Prislav av Lolland | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Niklots fødested er ukjent. Etter den kristne obodriterfyrsten Henriks bortgang ga Niklot avkall på kristendom, i støtte til den tradisjonelle slaviske hedenske tro.
Niklot begynte sin åpne motstand da Lothar III tildelte obodriterriket til sin danske vasall Knut Lavard. Sammen med Pribislav, sønn av Henrik av Alt-Lübeck, sloss Niklot mot Lothar og Knut. Etter mordet på Knut i 1131 delte Niklot og Pribislav obodriterriket, og Niklot fikk de østre landområdene. For å svekke Pribislav i påfølgende år allierte Niklot seg med saksiske herrer, først og fremst grev Adolf II av Holstein, noe som gav slaviske pirater løyve til å angripe danskene.[2]
Fyrstens saksiske allierte vendte imidlertid seg imot ham i Det vendiske korstog i 1147. Selv om Niklot maktet å stå imot beleiringen av hans festning ved Dobin, ble han tvunget til å betale tributter til de kristne korsfarerne. Han hadde etter dette et fredelig forhold til Adolf av Holstein, hertug Henrik Løve av Sachsen, og Henrik av Ratzeburg.
Innen 1158 hadde kong Valdemar den store av Danmark begynt å betale Henrik Løve for hjelp, noe som fikk Niklot til å søke hevn. Den danske kongen og den saksiske hertugen allierte seg i 1160. Mens danskene herjet kysten og distraherte ranierne, drepte sakserne Niklot ved hans festning Burg Werle; obodriterriket ble delt mellom de kristne.[3] Niklots død endte det slaviske herredømmet over Mecklenburg fram til elven Peene. Hans sønn Pribislav gjenvant Niklots arverett som fyrste av Mecklenburg i 1167, da som en saksisk vasall.
Referanser rediger
- ^ Bratberg, Terje. (2009, 14. februar). Mecklenburg: fyrstehus. I Store norske leksikon. Hentet 22. april 2016 fra https://snl.no/Mecklenburg%2Ffyrstehus.
- ^ Christiansen, s. 65
- ^ Christiansen, s. 66
Litteratur rediger
- Christiansen, Eric (1997). The Northern Crusades. London: Penguin Books. s. 287. ISBN 0-14-026653-4.
- Marek, Miroslav. «Mecklenburg». Genealogy.EU.