Niels Juel Arge
Niels Juel Faber Arge (født 20. august 1920 i Tórshavn, død 5. mars 1995 i Tórshavn) var en færøysk radiodirektør og forfatter.
| Niels Juel Arge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. aug. 1920 Tórshavn på Færøyene | ||
| Død | 5. mars 1995 (74 år) Tórshavn på Færøyene | ||
| Beskjeftigelse | Radiodirektør | ||
| Barn | Jógvan Arge Magni Arge | ||
| Parti | Sjálvstýri | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Tórshavns viseborgermester | |||
| 1. januar 1949–31. desember 1951 | |||
| Forgjenger | Juul Poulsen | ||
| Etterfølger | Wenzel Petersen | ||
Han var sønn av rutebileier Óli Arge og hustru Malla Johannesen. Han giftet seg med Petra Gregersen; de ble foreldre til journalist og forfatter Jógvan Arge samt direktør, lagtings- og folketingsmann Magni Arge. Niels Juel Arge ble også farfar til journalist, musiker og fotballspiller Uni Arge samt farbror til bilforhandler og lagtingsmann Finnbogi Arge.
Han gikk middel- og realskolen i Tórshavn; blant lærerne hans var Hans A. Djurhuus og Richard Long, som begge påvirket ham sterkt. Han var blant de første elevene ved Føroya Studentaskúli, hadde Jákup Dahl som lærer i færøysk det første året, og tok studentereksamen i 1940. Under lærermangelen under den andre verdenskrig tok han et vikariat på Mykines. Den levende fortellerkulturen på den avsideliggende øya gjorde varig inntrykk på ham. Deretter bistod han farens rutebilvirksomhet, den første på Færøyene, og gikk i lære i Sjóvinnubankin. Ved etableringen av Útvarp Føroya i 1957 ble Arge blant de tre første medarbeiderne. Han gjorde seg snart bemerket for sin innsikt og sitt stilsikre språk, og ble Færøyenes fremste «radiostemme» i flere tiår. Arge var radiodirektør fra 1960 til 1990.[1]
Han skrev en rekke hørespill og bøker, fortrinnsvis om historiske emner. Han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for faglitteratur i 1985.[1][2]
Arge var innvalgt i kommunestyret i Tórshavn for Framburðsfelagið (løst tilknyttet Fólkaflokkurin, senere Framburðsflokkurin) 1949–1952, herav viseborgermester under Kjartan Mohr 1949–1951.[3]
Bibliografi rediger
- Argjamenn – ein ættarsøga, 1978.
- Merkið, flaggsøgan, 1980.
- Drekin, minningarrit Havnar Róðrarfelags, 1982.
- Rockall – søgan um Rokkin, 1982.
- Stríðsárini 1940–45, utkom 1985–1990.
- 1. bind. Hersettar oyggjar.
- 2. bind. Sigla vandasjógv.
- 3. bind. Føroyar bumbaðar.
- 4. bind. Millum minur og kavbátar.
- 5. bind. Skansi í Atlantshavi.
- 6. bind. Kríggið endar.
Referanser rediger
- ^ a b Kletti, Pól á (7. mars 1995). «Ein mentamaður farin». Dimmalætting (færøysk): 7.
- ^ Dahl, Árni. «Niels Juel Arge (1920–1995)». snar.fo. Arkivert fra originalen 25. mars 2017. Besøkt 24. mars 2017.
- ^ Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909 (færøysk). Tórshavn. 2009. s. 15. Arkivert fra originalen 12. januar 2014.