Wikipedia

Nicolae Ceaușescu

rumensk politiker
(Omdirigert fra «Nicolae Ceaușescu (død 25. desember 1989)»)

Nicolae Ceaușescu (født 26. januar[16][17] 1918 i Scornicești, død 25. desember 1989 i Târgoviște) var en rumensk kommunistisk politiker og Romanias statssjef fra 1967 til 1989.

Nicolae Ceaușescu
Født26. jan. 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Scornicești (Kongedømmet Romania, Olt County)[5]
Død25. des. 1989[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Targoviste
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, skomaker, Romanias president Rediger på Wikidata
Embete
  • Romanias president (1974–1989)
  • President of the State Council (1967–1989)
  • medlem av Romanias deputertkammer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité Nice-Sophia-Antipolis
M.V. Frunzes millitærakademi[6]
Academia de Studii Economice din București[6]
EktefelleElena Ceaușescu
SøskenIon Ceaușescu
BarnZoia Ceaușescu
Nicu Ceaușescu
Valentin Ceaușescu
PartiDet rumenske kommunistpartiet (1937–)[7]
NasjonalitetKongedømmet Romania (–1947)
Socialist Republic of Romania
GravlagtCimitirul Ghencea (București, Romania)
Utmerkelser
48 oppføringer
Ordenen helt av det sosialistiske arbeid
Karl Marx-ordenen
Den olympiske orden i gull (1985)[8]
Offiser av Æreslegionen
Storkors av St. Olavs Orden (–1989)[9]
Storkors av Sydkorsordenen
Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1979)[10][11]
Helt av Den sosialistiske republikk Romania (1971)[12]
Den sosialistiske seiers orden
Ordinul Steaua Republicii Socialiste România clasa I
Oktoberrevolusjonsordenen
Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945
Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945
Medaljen for styrking av det væpnede brorskap
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1971)
Jugoslavias store stjernes orden
Stara Planina-ordenen
Serafimerordenen
Ridder av Elefantordenen
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Storkjede av Santiago av sverdets orden[13]
Sikatuna-ordenen
Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet
José Marti-ordenen (1973)
Frigjøreren San Martins orden (1974)
Leninordenen (1971)
Hero of Socialist Labour (1964)[12]
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1969)[14]
Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Kongerikets kroneorden
Æresdoktor ved det Libanesiske Universitet
Honorary Doctorate of University of Buenos Aires
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1969)[15]
Den rumenske folkerepublikks stjerneorden
Ordenen Bulgarias tretten århundrer
Jugoslavias store stjernes orden
Ærestegnet for fortjenester
Den sivile fortjenstorden
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Elefantordenen
Order of the Bath
St. Olavs Orden
Santiago av sverdets orden
Sydkorsordenen
Solordenen
Den olympiske orden
Nettstedwww.ceausescu.org Rediger på Wikidata
Signatur
Nicolae Ceaușescus signatur
Nicolae Ceaușescu på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Ceaușescu var tredje barn i en fattig bonde­familie som til slutt hadde ti barn. Han gikk fireårig grunn­skole i Scornicești, og flyttet da han var ti år gammel til București til sin søster og hennes mann.[18] Der ble han skomakerlærling.

Politiker rediger

Ceaușescu ble medlem av det Det rumenske kommunistpartiets ungdoms­organisasjon i 1933 og av selve kommunist­partiet i 1936.[18] I 1936 ble han arrestert for første gang og dømt til to års fengsel og en bot på 2000 leuer for oppbevaring av kommunistisk propaganda, et halvt år for fornærming av retten (han hadde sagt i retten at saken hans han ble behandlet av en fascistisk rett) og til husarrest i ett år etter løslatelsen.[19]

Da Nazi-Tyskland invaderte Polen, ble Romania alliert med tyskerne som en del av aksemaktene.[20] Mange av de omkring 800 kommunistene i Romania ble da fengslet og satt i en internerings­leir. Ceaușescu klarte å holde seg gjemt en stund, men i 1940 ble han tatt og satt i fengsel igjen: de tre første årene satt han i Jilava-fengslet og fra 1943 av i Târgu Jiu-leiren, der han ble kjent med andre ledende kommunister, så som Gheorghe Gheorghiu-Dej og Chivu Stoica.[21] Den 23. august 1944 allierte Romania seg med Sovjetunionen, og de rumenske kommunistene ble løslatt fra leiren.[22]

Ceaușescu var fra august 1944 til juni 1945 første­sekretær for Det rumenske kommunist­partiets ungdomsforbund.

I 1946 skal han ha skutt en bankdirektør som nektet å gi penger til kommunist­partiets valgkampanje.[23]

Etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1947 ble han medlem av Gheorghiu-Dejs regjering, først som visejordbruksminister og senere som viseforsvarsminister.[24]

I 1952 ble han valgt inn i kommunistpartiets sentralkomité og i 1954 i politbyrået som varamedlem.[25]

Generalsekretær, president rediger

I 1965 ble han partiets generalsekretær og i 1974 ble han Romanias president, etter å ha vært president av det såkalte «statsrådet» (rumensk: «consiliul de stat»). Ceaușescu drev en utenrikspolitikk som var relativt uavhengig av Sovjetunionen.[26] Blant annet fordømte han og avslo å delta i invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968.[27][28] Dette økte hans popularitet i vesten. Innenrikspolitisk var imidlertid Ceaușescu en brutal diktator.[29]

Ceaușescus styre var preget av en enorm personkult han lyktes i å skape omkring seg selv. Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om den nasjonalistiske fascisten Corneliu Zelea Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig, bar den siste perioden med Ceaușescu preg av den samme personkultusen.[30][31]

Mens Ceaușescu levde i luksus sammen med sin familie, levde store deler av folket i stor fattigdom.[32] Ceaușescu var også en hensynsløs diktator som systematisk forfulgte annerledestenkende og minoriteter gjennom sitt fryktede sikkerhetspoliti, Securitate.[33] Få våget imidlertid å protestere på grunn av redsel for regimets represalier.[34]

I likhet med mange andre land i Øst-Europa gjorde befolkningen opprør på slutten av 1980-årene, men i Romania ble dette betydelig blodigere enn i de andre landene. Dråpen som fikk begeret til å renne over var Ceaușescus ordre om å skyte ubevæpnede demonstranter i Timișoara. Den 22. desember 1989 flyktet Ceaușescu sammen med konen og noen få medarbeidere med helikopter fra taket på kommunistpartiets sentralkomitébygningen i București, men ble tatt til fange og stilt for en militærdomstol.[35] Etter en summarisk rettergang ble ekteparet Ceaușescu dømt til døden og henrettet ved skyting den 25. desember 1989 i Târgoviște.[36]

Ceaușescu ble i 1980 tildelt storkors av St. Olavs Orden i forbindelse med statsbesøk i Norge. Ordenen ble trukket tilbake i 1989.[37]

Familien rediger

I 1946 giftet han seg med Elena Ceaușescu, og de fikk tre barn: Valentin (født 1947), Zoia (1949–2006) og Nicu (1951–1996).

Niculina (1914 -1990) var søsteren som han bodde hos i București da han flyttet dit som tiåring. Hun var hjemmeværende og fikk aldri noen politisk stilling senere.[17]

Maria (gift Agachi; 1920- 2007) arbeidet i București ved Electromagnetica-fabrikken, der hun var seksjonssjef.[17]

Hans bror Ion Ceaușescu var, blant annet, visestatsråd i Jordbuksdepartementet og leder for Romanias Akademi for jordbruksvitenskap.[17] Hans bror Ilie Ceaușescu ble stedfortredende forsvarsminister. Han var den eneste av alle søskene som gikk syv år på skolen.[17] Alle andre hadde gått kun fire år.[17] Hans bror Marin Ceaușescu (1916- 28. desember 1989) ledet fra 1974 til 1989 Romanias Handelskammer i Wien. Han begikk selvmord i Wien.[17] Hans bror Nicolae Andruță Ceaușescu ledet det hemmelige politiets offisersskole i Băneasa.[17]

Florea Ceaușescu arbeidet først i Steagul Roșu (kommunistpartiets avis i București) før han gikk over til kommunistpartiets hovedorgan Scânteia.[17]

Costel Ceaușescu (1930- ukjent dødsår) døde ung.[17]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Nicolae Ceausescu, Munzinger IBA 00000010942, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 78771, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Чаушеску Николае, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.capital.ro[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Olympedia utøver-ID 1200064[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Ceausescu er fratatt St. Olav», publisert i Aftenposten, utgitt 23. desember 1989[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Real Decreto 1282/1979, de 21 de mayo, por el que se concede el Collar de la Orden del Mérito Civil al excelentísimo señor Nicolae Ceaucescu, Presidente de la República Socialista de Rumania», hefte 132, side(r) 12245, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 2. juni 1979[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BOE ID BOE-A-1979-13668[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Anfragebeantwortung 10542/AB XXIV. GP, side(r) 277[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ I fødselsattesten, utstedt 26. januar 1918, står det at han er født den 23. januar 1918, men Ceaușescu pleide å feire sin fødselsdag 26. januar
  17. ^ a b c d e f g h i j Andreiana, Sorin (25. januar 2018). «Secretele din biografia lui Nicolae Ceauşescu. Un secol de la naşterea "Geniului din Carpaţi"». Evenimentul Zilei (rumensk). Besøkt 9. mai 2020. 
  18. ^ a b Hitchins, Keith (2014). A Concise History of Romania (engelsk). Cambridge University Press. s. 274. ISBN 9780521872386. 
  19. ^ «Din temnita la carma tarii». Besøkt 1. august 2016. 
  20. ^ «România a luptat de partea Germaniei naziste pentru a recupera Basarabia și Bucovina». www.digi24.ro. Besøkt 1. august 2016. 
  21. ^ Administrator. «Viața lui Nicolae Ceaușescu» (rumensk). Besøkt 1. august 2016. 
  22. ^ SULTĂNOIU, Marian. «Dosarele X ale fostului dictator Nicolae Ceauşescu. DOCUMENTE INEDITE care descriu cum îl urmărea SIGURANŢA pe tânărul “ucenic cizmar”, fiu al unui “beţiv”». Besøkt 1. august 2016. 
  23. ^ Mungiu, Alina (1. januar 2010). A Tale of Two Villages: Coerced Modernization in the East European Countryside (engelsk). Central European University Press. s. 30. ISBN 978-963-9776-78-4. 
  24. ^ «10 lucruri de ştiut despre... Nicolae Ceauşescu». 22. juli 2010. Arkivert fra originalen 7. august 2016. Besøkt 1. august 2016. 
  25. ^ Szajkowski, Bogdan (25. november 1981). Marxist Governments: A World Survey: Mozambique-Yugoslavia (engelsk). Springer. ISBN 9781349043323. 
  26. ^ «Independenta fata de Uniunea Sovietica». Besøkt 1. august 2016. 
  27. ^ Bright, Martin (9. januar 2000). «Revealed: Britain on brink of war with Soviet Union in 1968». the Guardian. Besøkt 1. august 2016. 
  28. ^ Stolarik, M. Mark (1. januar 2010). The Prague Spring and the Warsaw Pact Invasion of Czechoslovakia, 1968: Forty Years Later (engelsk). Bolchazy-Carducci Publishers. ISBN 9780865167513. 
  29. ^ Company, The Asahi Shimbun. «[Part1]Romania uses legacy of brutal dictator in anti-aging campaign（独裁者の遺産で老化にあらがう） -- English Version -- 朝日新聞GLOBE» (japansk). Arkivert fra originalen 6. august 2016. Besøkt 1. august 2016. 
  30. ^ Adrian Cioroianu: Pe umerii lui Marx. O introducere în istoria comunismului românesc, Editura Curtea Veche, Bucharest, 2005, side 435 ISBN 9736691756
  31. ^ Vladimir Tismăneanu: Stalinism pentru eternitate, Polirom, Iași, 2005 side 255 ISBN 973-681-899-3
  32. ^ «Luxul lui Ceaușescu, criticat de vizitatori: 'Noi mâncam oase și ei trăiau în lux'». Besøkt 1. august 2016. 
  33. ^ Karasz, Palko (6. juni 2016). «At Ceausescu’s Villa, Focus Is on Décor, Not Dictatorship». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 1. august 2016. 
  34. ^ «Istoria comunismului romanesc: Negru la Securitate şi alb la partid». istoriacomunismului.blogspot.jp. Besøkt 1. august 2016. 
  35. ^ «Afacerea». Besøkt 1. august 2016. 
  36. ^ «Comandoul care l-a împuşcat pe Ceauşescu». 21. desember 2011. Arkivert fra originalen 7. august 2016. Besøkt 1. august 2016. 
  37. ^ «Ceausescu er fratatt St. Olav», Aftenposten, 23. desember 1989, s. 8.

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Gheorghe Gheorghiu-Dej  		Romanias president
 Etterfølger:
 Ion Iliescu 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nicolae_Ceaușescu&oldid=22783000»