Nettsystem
Et nettsystem er en bestemt måte å distribuere elkraft mellom siste transformator før konsument og konsument.[klargjør] De forskjellige nettsystemene har forskjellige fordeler og ulemper blant annet med tanke på sikkerhet for jordfeil, fare for støt, mulighet for å ta ut 3-fas og 1-fas og forskjellige spenninger på samme system, antall ledere som må føres frem til konsument, kostnad ved installasjon og vedlikehold.
IT-nett rediger
IT-nett (isolé-terre) er en nett-type der transformatorens nullpunkt er isolert (ikke jordet), men beskyttet med en nøytralpunktsavleder (nullpunktssikring/disneuter) mellom nullpunkt og jord. Dette har vært det vanligste nettet i Norge, unntatt på Sørvestlandet hvor TN-nett er mest vanlig. Spenningen i et IT-nett er (i Norge) på 230V, og det fremføres ingen nøytral-leder. Energien tas ut mellom de tre faselederne. Sikringer i et IT-nett løser ikke ut ved «første jordfeil» (i motsetning til TN-nett).
TN-nett rediger
I resten av Europa er TN-nett (terre-neutre) med 400V linjespenning enerådende. Her fremføres PEN-leder fra trafo til forbrukerens første fordeling (sikringskap). Her splittes PEN-lederen opp i PE-leder (Protective Earth) eller jordleder og N-leder (Neutral). Energien kan tas ut både mellom de tre fasene (400V) og mellom hver av fasene og N-leder (230V).
Nettypen kalles da TN-C-S nett hvor C angir at PEN-lederen frem til første fordeling er en kombinert leder (Combined). S angir at PEN-lederen er delt (Separated) fra første fordeling. TN-nett benyttes nå i nær sagt alle nye utbygginger i Norge. En del eldre IT-nett bygges også om til TN-nett.
Varianter av TN-nett er TN-C og TN-S.
En fordel med TN-nett er at det på grunn av høyere hovedspenning (400V) er mulig å levere høyere effekt på samme kabeltverrsnitt enn det man kan i IT- eller TT-nett hvor hovedspenningen vanligvis er 230V. Installasjonen blir derfor mer økonomisk. Ulemper ved TN-nett i forhold til IT- eller TT-nett er at det er også en fare for å få spenninger på opp til 400V i 230V-stikkontakter dersom det skulle oppstå brudd på N-leder
Fordeler rediger
- Med en høyere systemspenning blir strømmene lavere og dermed tapene i overføringsnettet mindre. Forsyningsnettet kan utføres med mindre ledertverrsnitt og blir dermed rimeligere å bygge ut.
- Både 230V og 400V er tilgjengelig hos forbruker. Tidligere måtte en legge separat 380V-tilførsel (eventuelt installere transformator) til f.eks. bedrifter med større 3-fasemaskiner etc.
- Et mer brannsikkert nett. En eventuell jordfeil som overskrider sikringsstørrelsen vil umiddelbart føre til utkobling av den defekte kursen. Jordfeilbryter for å sikre personer er fortsatt nødvendig. Dette fordi mennesket bare tåler 15 til 30mA, langt under kursens merkestrøm. Jordfeilbryteren trengs også der det kan være jordfeil med høy nok motstand til at sikringen ikke løser ut, men at varmgangen fortsatt kan være brannfarlig.
Ulemper rediger
- Høye berøringsspenninger mellom faser.
- Anlegget kobles ut automatisk ved første jordfeil uavhengig av jordfeilvern. Denne automatiske utkoblingen skjer på grunn av at jord er direktekoblet til transformatorens nullpunkt. Dette vil føre til at sikringene eller automatsikringene vil koble ut. N-leder skal derfor alltid være blå for enkelt å kunne identifisere denne. Skal det fremføres tilførsel til utstyr som ikke trenger N-leder og en av faselederne i kabelen er blå, så kan denne lederen benyttes[1]
- 230V utstyr kan bli skadet hvis det oppstår brudd i N-lederen.[2]
TT-nett rediger
I et TT-nett er transformatorens nullpunkt jordet, men det fremføres ikke en PEN-leder fra trafo til forbrukerens første fordeling (sikringsskap). Sikkerhetsjording (PE) må derfor etableres hos forbruker. I mange TT-nett vanlig i mange andre land fremføres en nøytralleder til forbukeren og spenningen mellom fasene er 400V som i TN-nett[3]. Spenningen på 230V tas da ut mellom en faseleder og nøytrallederen som i TN-nett. Denne typen nett blir ikke brukt i Norge. I Norge finnes noen steder en annen variant av TT-nett (terre-terre) der spenningen på 230V tas ut mellom fasene. På norsk menes derfor vanligvis denne typen nett når man snakker om TT-nett. Dette minner svært mye om IT-nett med den vesentlige forskjellen at transformatorens nullpunkt er jordet. Slike TT-nett finnes i agderfylkene og noen andre steder langs vestkysten av landet. Karmøy, Bokn, Tysvær, Sveio, Florø, Vindafjord og Bergen har en del av slikt TT-nett, men dette er ikke et vanlig nettsystem i Norge. Hvis nøytralpunktsavlederen i et IT-nett skades av for eksempel et lynnedslag, vil et IT-nett fungere nøyaktig som et slikt TT-nett med 230V mellom fasene.
Andre typer nettsystem rediger
I enkelte områder kan det bli svært kostbart å føre frem mange ledere til hver konsument på grunn avstore avstander fra hovedforsyningen. I ekstreme tilfeller brukes en enkelt leder. Sekundærviklingen på en skilletrafo ved hovedforsyningen kobles til en enkelt leder og et godt jordingspunkt. Hos konsumenten er det en ny skilletrafo koblet på samme måte i tillegg til en del sikkerhetsmekanismer. Strømmen flyter gjennom den ene lederen (som kan være mange kilometer lang) og tilbake gjennom jord.
Referanser rediger
- ^ «Hva er forskjellen på 230V og 400V». www.sonnico.no. Besøkt 28. november 2016.
- ^ «Kunderna fick 400 V i uttagen». Elinstallatören 29 april 2021. Besøkt 28. juni 2023.
- ^ Bernard Lacroix, Roland Calvas (1. september 1995). «earthing systems worldwide and evolutions» (PDF). Besøkt 1. november 2021.