Nesen (russisk: Nos) er en fortelling av den russisk-ukrainske forfatteren Nikolaj Gogol, utgitt i 1836. Nesen regnes som en av Gogols Petersburgnoveller, som kom i norsk oversettelse ved Marit Bjerkeng i 1973, nyeste utgave i 2013 med forord av Mikhail Sjisjkin.

Nesen er en absurd fortelling om statstjenestemannen Kovaljov som våkner en morgen og oppdager at nesen hans er borte. Mellom kinnene er det bare glatt hud, og Kovaljov blir naturlig nok fortvilt. Særlig ettersom han er en mann som er opptatt av å ta seg godt ut og gjøre lykke hos damene.

Fortellinga åpner imidlertid med at barbereren Ivan Jakovlevitsj finner en nese i brødet som kona hans har bakt. Av frykt for å bli blanda opp i ubehageligeter, prøver han å bli kvitt nesen uten at noen får vite om det, og etter en del strev lykkes det han å kaste nesen i Neva.

Etter å ha konstatert at nesen virkelig er vekk, og at det hele ikke bare var en vond drøm, tar Kovaljov seg en tur på byen med ansiktet i en klut, mens han tenker intenst på hva han nå skal gjøre. Plutselig får han øye på nesen sin, spaserende rundt i byen forkledd som høytstående embetsmann. Når Kovaljov prøver å konfrontere han med fakta, nekter nesen enhver befatning med saken, og ser i et ubevokta øyeblikk sitt snitt til å stikke av. Kovaljov setter inn en etterlysning etter nesen i avisa, og anmelder deretter forsvinningen til politiet.

Kort tid etter blir Kovaljov oppsøkt av en politiembetsmann som kan opplyse at nesen er blitt pågrepet på veg til Riga, utstyrt med falsk identitet. Han kommer nå for å bringe nesen tilbake til dens rette eier. Kovaljovs lykke forvandles raskt til fortvilelse når han oppdager at nesen ikke vil feste seg igjen. Han tilkaller doktoren, som likevel ikke kan hjelpe. Doktoren forbereder Kovaljov på et liv uten nese.

I mellomtiden har ryktet om en nese på rømmen spredt seg i byen. Det fører til oppløp av skuelystne på forskjellige steder rundt i byen, etter som ryktet forteller at den skal ha vært sett på forskjellige steder.

For Kovaljov får historia en lykkelig slutt. En dag sitter nesen på mirakuløst vis på sin gamle plass i ansiktet. «Og fra den tid av promenerte major Kovaljov på Nevskij Prospekt som om ingenting var hendt, han gikk i teater og overalt. Og nesen satt i ansiktet hans som om ingenting var hendt, ikke en ting røpet at den hadde vært på vidvanke.»

Fortellinga avsluttes med at fortelleren uttrykker sin undring over det inntrufne. Men nesten mer forunderlig synes han det er at forfattere kan få seg til å skrive om slike emner. «For det første tjener det avgjort ikke fedrelandet, for det andre .. heller ikke for det andre er det til nytte. Jeg vet simpelthen ikke hva det er...»

OperaRediger

Komponisten Dmitrij Sjostakovitsj skrev operaen Nesen basert på Gogols historie. Operaen ble urfremført i 1930.

ReferanserRediger

  • Petersburgnoveller, oversatt av Marit Bjerkeng Nielsen, Cappelen 1973. ISBN 82-02-02710-1.