Nel
Nel ASA (OSE: NEL) er norsk selskap som utvikler teknologi innenfor hydrogen-infrastruktur.
| Nel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Allmennaksjeselskap | ||
| Org.nummer | 979938799 | ||
| Etablert | 3. juni 1998[1] | ||
| Hovedkontor | Oslo[2] | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | alkalisk elektrolysør proton-utvekslingsmembran-elektrolysør | ||
| Styreleder | Ole Enger | ||
| Adm.dir. | Jon André Løkke (2016), Håkon Volldal (2022)[3] | ||
| Nettsted | nelhydrogen.com | ||
 Nel 59°54′54″N 10°45′05″Ø | |||
Børsverdien til Nel er pr. desember 2020 på ca. 40 milliarder kroner. I 2019 omsatte selskapet for 570 millioner kroner, og hadde et resultat før skatt på minus 270 millioner.[4]
Håkon Rypern Volldal er CEO per juli 2022,[5] mens Ole Enger er styreleder.[6][7]
Historie rediger
Nel har sine røtter i Norsk Hydros produksjon av vannelektrolysører, som begynte i 1927. Norsk Hydro (det som senere ble til Yara) brukte denne teknologien til å lage hydrogen som en del av produksjonen av kunstgjødsel. I 1940 hadde de fått verdens største installasjon av denne typen, og produserte over 300 000 normalkubikkmeter hydrogen i timen fra vannkraft. Norsk Hydros produksjonen av hydrogen fra elektrolyse opphørte i 1993.[8]
Vannelektrolysører-teknologien ble videreført av StatoilHydros underselskap Hydrogen Technologies.[9] Dette selskapet ble kjøpt av Øystein Stray Spetalen og Strata Marine & Offshore i 2011, og byttet da navn til NEL Hydrogen.[10] NEL Hydrogen var basert på Notodden, og hadde 40 ansatte da det gikk konkurs sommeren 2014.[11]
Dagens børsnoterte Nel er en videreføring av det børsnoterte farmasiselskapet Diagenic (ticker: DIAG). Etter konkursen i NEL Hydrogen i 2013 ble selskapet slukt av Diagenic høsten 2014, via en gruppe investorer ledet av Spetalen.[12] 21. oktober 2014 endret DiaGenic ASA navn til Nel ASA.[13]
I 2015 kjøpte Nel det danske hydrogendrivstoff-selskapet H2 Logic for 300 millioner norske kroner.[14] I 2016 startet Nel byggingen av verdens største fabrikk for produksjon av hydrogenstasjoner, og i 2017 kjøpte de opp konkurrenten Proton Onsite.[4]
Siden 2017 har Nel hatt et nært samarbeid med amerikanske Nikola Motor Company, der Nel skal være eneleverandør av elektrolysører til Nikola Motors planlagte hydrogenstasjoninfrastruktur i USA.[15][16]
Referanser rediger
- ^ Enhetsregisteret, w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ GRID-ID grid.458242.d[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://nelhydrogen.com/articles/in-depth/good-to-know-hakon-volldal/; verkets språk: engelsk; besøksdato: 11. august 2022.
- ^ a b «Stadig millionunderskudd for børsfavoritten Nel». dn.no. 7. mai 2020. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ «Good to know». Nel Hydrogen (engelsk). 4. juli 2022. Besøkt 11. august 2022.
- ^ «Nel group management». nelhydrogen.com. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ «Board members». nelhydrogen.com. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ «Norske Nel skal lede overgangen til hydrogensamfunnet». Teknisk Ukeblad. 14. november 2018. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ «Hydrogen Technologies, Norway». cryogen-expo.com. 2009. Arkivert fra originalen 28. desember 2020. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ «Kjøper Statoil-tapssluk». Finansavisen, 17. juni 2011.
- ^ «NEL Hydrogen er gått konkurs». Telemarksavisa, 15. juni 2013.
- ^ «Casher inn i årets børsrakett». E24.no. 28. desember 2015. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ «Spetalen satser 300 mill. på at hydrogenbil-markedet skal ta av». E24.no. 31. mai 2015. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ «Nel inngår milliardkontrakt med Nikola Motor - stiger til årsbeste på Oslo Børs». dn.no. 28. juni 2018. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ «Nel skriver ned Nikola-aksjer for 500 millioner i negativt tredjekvartal». dn.no. 5. november 2020. Besøkt 28. desember 2020.
