Nedbørstasjon er en meteorologisk stasjon som bare måler værforhold knytta til nedbør. Nedbør er et mer lokalt varierende fenomen enn de fleste andre værelementer, og det derfor av interesse å ha et tettere nett for nedbørmålinger enn det som trengs for for eksempel vind og temperatur. De vanligste elementene som observeres på nedbørstasjoner er nedbørmengde, nedbørtype, snødybde og snødekke.

Manuelle nedbørstasjoner rediger

De tradisjonelle nedbørstasjonene, som i Norge har eksistert sia andre halvdel av 1800-tallet, er enkelt instrumentert med ei målebøtte som samler opp nedbøren. En gang i døgnet helles så den oppsamla mengden over i et måleglass, der en kan lese av hvor mye nedbør som har falt det foregående døgnet. Dersom nedbøren har falt som snø, hagl eller sludd, må den tines før den helles over i måleglasset.

Nedbørmengden angis i tidels millimeter, men slik at det oppgis å ha falt 0,1 millimeter, dersom det kommer minst én dråpe vann ut av målebøtta. Dersom observatøren i løpet av døgnet har observert nedbør uten at det kommer noe ut av bøtta (for eksempel på grunn av fordamping), oppgis nedbørmengden til 0,0 millimeter. Døgn da det ikke har falt noe nedbør i det heile tatt, markeres derimot som tørre ved en strek (–) eller et annet symbol i nedbøroversikter.

Manuell nedbørmåling foregår også på værstasjoner (som i tillegg måler f.eks. temperatur, lufttrykk og vind). På disse stasjonene er det vanlig at bøtta tømmes to (og tidvis fire) ganger i døgnet.

Snødybden måles en gang i døgnet ved avlesning på en målestav med centimeterskala. Snødekket vurderes samtidig og angis etter en skala fra null til fire.