Wikipedia

Natt uten måne

Natt uten måne (amerikansk tittel: The Moon Is Down) er en amerikansk dramafilm fra 1943 regissert av Irving Pichel. Manuset ble skrevet av Nunnally Johnson. Det bygde på John Steinbecks roman og skuespill med samme navn. Romanen ble utgitt i 1942[1] og skuespillet ble uroppført på Martin Beck Theatre i New York City 7. april samme år.[2] I rollene ses blant andre Sir Cedric Hardwicke, Henry Travers og Lee J. Cobb. Natt uten måne ble utpekt til én av årets ti beste filmer av National Board of Review, som også utpekte Hardwicke til årets tredje beste skuespiller.[1]

Natt uten måne
orig. The Moon Is Down
Henry Travers spiller den godmodige norske ordføreren Orden, her i et rollebilde fra en annen film
Generell informasjon
FilmtypeLangfilm
SjangerDrama
Krigsfilm
Utgivelsesår1943
Prod.landUSA
Lengde1 t. 30 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiIrving Pichel
ProdusentNunnally Johnson

William Goetz
(eksekutiv produsent, ukreditert)
ManusforfatterNunnally Johnson
Basert påJohn Steinbecks roman og skuespill The Moon Is Down
MusikkAlfred Newman
SjeffotografArthur Miller
KlippLouis Loeffler
Foran kamera
MedvirkendeSir Cedric Hardwicke
Henry Travers
Lee J. Cobb
Prod.selskapTwentieth Century Fox Film Corporation
DistributørTwentieth Century Fox Film Corporation
Premiere13. mars 1943
(Verdenspremiere,
Little Norway, Toronto, Canada)
26. mars 1943
(New York City, USA)
Eksterne lenker
IMDb

Ifølge en artikkel i The New York Times fra 15. mars 1943 hadde filmen sin verdenspremiere i Little Norway, Toronto, Canada i en visning for 300 medlemmer av det norske flyvåpenet.[1]

Innspillingsfakta rediger

Filmen ble spilt inn fra 18. november til slutten av desember 1942. Tilleggsopptak ble filmet 14. januar 1943. Samtidige kilder oppgav at mesteparten av filmen ble spilt inn på location i Brent Skaggs, California, i det samme gruvelandsby-settet som ble brukt i filmen Grønn var min barndoms dal (How Green Was My Valley). Ifølge en pressemelding fra september 1942 var Lake Arrowhead, California, stedet for en sekvens som ble filmet før selve innspillingen tok til.[1]

Sonja Henie og H.M. Waller rediger

Ifølge filmens pressemappe fungerte skøytestjernen Sonja Henie som teknisk rådgiver i saker som angikk det norske språk og klesplagg. En artikkel i Hollywood Reporter fra oktober 1942 opplyste at hennes landsmann og tekniske rådgiver for filmen, H.M. Waller, hadde oppholdt seg i Norge da invasjonen fant sted.[1]

Pressemappen fortalte også at regissøren Irving Pichel hadde sett på materiale av filmavis-typen for å «få autentiske fakta over hvordan de tyske soldatene og folk i Norge oppførte seg under erobringen».[1]

Fakta om filmen rediger

En artikkel i Hollywood Reporter fra 22. april 1942 opplyste at foruten Twentieth Century-Fox Film var Metro-Goldwyn-Mayer, Paramount, Warner Bros., Samuel Goldwyn og Hunt Stromberg ute på markedet for å sikre seg rettighetene til John Steinbecks roman og skuespill. En artikkel i Hollywood Reporter fra 29. april 1942 avslørte at The Moon Is Down gikk til Twentieth Century-Fox, fordi Steinbeck var fornøyd med Darryl F. Zanucks filmatisering av hans roman, Vredens druer. I artikkelen stod det også at summen på $300.000 var «rekord for kjøp av alle rettighetene» til en roman. Zanuck hadde som hensikt å produsere filmen personlig, men da han kort tid etter gikk inn i det militære, ble manusforfatteren Nunnally Johnson utpekt som filmens produsent. Blant de endringene som Johnson foretok seg i dramatiseringen av Steinbecks roman og skuespill, var å navngi det okkuperte landet som Norge og benevne invasjonsstyrkene som tyske. Hos Steinbeck var nasjonalitetene uspesifiserte.[1]

Samtidige kilder avslørte at en rekke skuespillere skulle prøvespille rollen som oberst Lanser. En artikkel i Hollywood Reporter fra 31. juli 1942 fortalte at det var «planlagt» at George Sanders skulle spille denne rollen, til tross for at Twentieth Century-Fox hadde satt ham under suspensjon, fordi han hadde nektet å spille en rolle i en annen film.[1]

Ifølge en artikkel i Hollywood Reporter fra 20. august 1942 hadde Twentieth Century-Fox gått inn i forhandlinger med Orson Welles om at han skulle regissere filmen og spille Lanser. En artikkel samme sted fra 29. september 1942 meddelte at «avtalen til slutt mislyktes fordi Welles' utallige forpliktelser og aktiviteter kompliserte opplegget til et punkt der [produksjonen av] filmen kunne ha blitt utsatt». En artikkel i Hollywood Reporter fra 1. oktober 1942 påstod at Welles avslo, «fordi rollen...i skuespillet ikke var etter hans smak» og skrev videre at «både drama- og litteraturkritikeres skarpe kritikk» av «Steinbecks framstilling av oberst Lanser som en fornuftig, forståelsesfull og sympatisk figur» kunne ha påvirket ham.[1]

En artikkel i Hollywood Reporter fra 17. september 1942 opplyste at Otto Preminger hadde blitt engasjert til rollen, mens studioreklame og artikler i Hollywood Reporter opplyste at Charles Laughton, Conrad Veidt, Alfred Lunt, Paul Lukas og Fritz Kortner hadde prøvespilt.[1]

Ifølge en artikkel i Hollywood Reporter fra 15. oktober 1942 var det Dudley Digges som opprinnelig ble engasjert til å spille dr. Albert Winter. En artikkel samme sted fra 4. juni 1942 meddelte at William Eythe, som hadde spilt løytnant Tonder i oppsetningen på Martin Beck Theatre, hadde underskrevet en kontrakt med Twentieth Century-Fox og «sannsynligvis» kom til å gjenta rollen. Det eneste medlemmet av rollebesetningen fra New York City som faktisk gjentok sin rolle var E.J. Ballantine, hvis tolkning av George Corell markerte hans debut som filmskuespiller.[1]

En artikkel i Hollywood Reporter fra september 1942 fortalte at Anna Sten ble vurdert til å spille «én av de ledende kvinnelige rollene» i produksjonen.[1]

Natt uten måne markerte filmdebuten til tyske Peter Van Eyck. Regissør Irving Pichel, som også spiller rollen som kroverten Peder i filmen, var gift med Violette Wilson, som spiller Peders hustru. Ifølge en PR-relatert pressemelding fra 11. februar 1943 ble scenene med Pichel i rollen som Peter regissert av Sir Cedrick Hardwicke.[1]

Drapsscene rediger

Ifølge opplysninger fra mappen om filmen i MPAA/PCA Collection ved AMPAS Library reiste Production Code Administration (PCA) innvendinger mot at scenen mellom Molly og løytnant Tonder (hvor hun stikker ham i hjel med en saks på sitt soveværelse) var «seksuelt antydende». PCA var også bekymret over at Tonders endelikt så ut «til å være et mord og ikke på noen måte var et drap som sprang ut av militær nødvendighet». Etter å ha uttrykt tallrike bekymringer angående drapet utstedte PCA til slutt et sertifiseringsnummer til filmen «i den forståelsen at [man] har fjernet scenene der kvinnen skjuler saksen under puten i senga».[1]

HKH Haakon VIIs reaksjon rediger

En artikkel i Hollywood Reporter fra 22. juli 1943 skrev at den landflyktige kongen hadde stilt seg «meget entusiastisk til [filmen]», da den ble vist i London. Artikkelen nevnte også at han trodde at den amerikanske kritikken som ble rettet mot «framstillingen av en sympatisk nazist var urettferdig», og han gjengav sin reaksjon på følgende måte: «Vis en sympatisk nazist, som denne filmen gjør, og den lærer folk at nazistene ikke er supermennesker, de er kun vanlige mennesker, grusomme, men med de samme svakhetene, de samme tankene. Som et resultat blir de grusomhetene, som de begår, dobbelt onde». I 1946 ble Steinbeck tildelt Haakon VIIs Frihetskors i erkjennelse for de bidragene som hans roman hadde ytt til den norske krigsinnsatsen.[1]

Handling rediger

En mindre norsk gruveby blir invadert av tyske tropper under den andre verdenskrig.[1]

Rolleliste[1] rediger

(Kun krediterte skuespillere)

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q «The Moon Is Down». AFI Catalog of Feature Films. American Film Institute. Besøkt 3. desember 2017. 
  2. ^ «The Moon Is Down - Broadway Show - Play». Internet Broadway Database. Besøkt 3. desember 2017. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Natt_uten_måne&oldid=21713730»