Natives Land Act

Natives Land Act var en av apartheidlovene i Sør-Afrika, innført av Sør-Afrikas parlament i 1913. Denne loven forbød natives å drive jordbruk utenfor små reservater som utgjorde ca. 7 % av landets territorium. Den definerer «innfødte» (natives) som individer med tilhørighet til «et aboriginal folkeslag eller stamme fra Afrika» og «grupper av individer som styres av innfødte».[1] En ny lov i 1936 utvidet områdene til ca. 13,5 % av territoriet.[2]

Natives Land Act
An Act to make further provision as to the purchase and leasing of Land by Natives and other Persons in the several parts of the Union and for other purposes in connection with the ownership and occupation of Land by Natives and other Persons.
Coat of arms of South Africa (1930-1932).png
TypeLov
VirkeområdeSør-Afrika
MyndighetSør-Afrikas parlament
I kraft19. juni 1913
FormålApartheid

KonsekvenserRediger

Denne loven førte til et system (land tenure) der majoriteten av nasjonens innbyggere ikke hadde rett til å eie land. Høyesterett sørget for at lovens anvendelse på Cape Colony ble utsatt. Denne loven var gjeldende i førti år.

ReferanserRediger

  1. ^ Lovteksten Arkivert 23. mars 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ White Rule and Black Response, 1910 - 1939 The History of South Africa, s. 113, Roger B. Beck.

Eksterne lenkerRediger

 Denne Sør-Afrikarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.