Wikipedia

Nancy Sinatra

amerikansk skuespiller og sanger

Nancy Sandra Sinatra (født 8. juni 1940) er en amerikansk sanger og skuespiller. Hun er den eldste datteren til sangeren Frank Sinatra og Nancy Sinatra (født Barbato) og er mest kjent for sin hit fra 1966, «These Boots Are Made for Walkin'», som er hennes signatursang, skrevet av Lee Hazlewood, som har skrevet de fleste av hennes sanger og har sunget med henne på flere duetter, blant annet kultfavoritten «Some Velvet Morning».

Nancy Sinatra
FødtNancy Sandra Sinatra
8. juni 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Jersey City[5]
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, låtskriver, filmskuespiller, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity High School
EktefelleTommy Sands (1960–1965)[6]
Hugh Lambert (1970–1985)[6]
FarFrank Sinatra[7]
MorNancy Sinatra[7]
SøskenFrank Sinatra jr. (yngre bror)
Tina Sinatra (yngre søster)
BarnAJ Lambert[7]
Amanda Lambert[7]
NasjonalitetUSA
Medlem avSAG-AFTRA
Screen Actors Guild
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
SjangerRock, popmusikk, countrymusikk, country pop, standardrepertoar, jazz
InstrumentVokal
Aktive år1961–
PlateselskapBoots Enterprises, Inc.
Reprise Records
RCA Records
Private Stock
Elektra Records
Cougar Records
Buena Vista Records
Attack Records
Nettstedhttps://www.nancysinatra.com/
IMDbIMDb
Nancy Sinatra på Commons

Andre kjente innspillinger er albumet Sugar Town som har singelen «Somethin' Stupid» (en duett med hennes far), og som kom på førsteplass på de amerikanske hitlistene i 1967. Tittelsangen fra James Bond-filmen You Only Live Twice ble sunget av henne. Hun gjorde flere innspillinger sammen med sangeren og låtskriveren Lee Hazlewood på 1970-tallet og er også kjent for sin utgave av Chers sang «Bang Bang (My Baby Shot Me Down)» (musikk og sangtekst Sonny Bono), som ble benyttet i løpet av åpningssekvensen av Quentin Tarantinos film Kill Bill.

Liv og karriere rediger

Nancy Sinatra ble født i Jersey City i New Jersey som datter og det eldste av tre barn av sangeren og skuespilleren Frank Sinatra og hans første hustru Nancy Barbato Sinatra. Til hennes fjerde fødselsdag skrev Phil Silvers og Jimmy Van Heusen sangen «Nancy (With the Laughing Face)», som hennes far spilte inn.[8]

På slutten av 1950-tallet begynte Sinatra å studere musikk, dans og stemmebruk ved Universitetet i California i Los Angeles. Hun sluttet etter et år og fikk sin profesjonelle debut i 1960 i sin fars fjernsynsspesial med Elvis Presley som var tilbake fra militæret. Nancy ble sendt av faren til flyplassen for å ta imot Elvis da hans fly landet. I fjernsynsprogrammet danset og sang Nancy sammen med sin far i duetten «You Make Me Feel So Young/Old». Det samme året begynte hun sitt fem års ekteskap med Tommy Sands.

Sinatra ble signert av hennes fars plateselskap Reprise Records i 1961. Hennes første singel, «Cuff Links and a Tie Clip», fikk ingen oppmerksomhet. Imidlertid kom hennes påfølgende singler på hitlistene i Europa og Japan, men uten en listeplassering i USA vurderte plateselskapet å oppgi henne. Hennes sangkarriere ble reddet av sangeren, låtskriveren, og produsenten Lee Hazlewood som da hadde spilt inn plater i ti år, mest kjent sammen med Duane Eddy. Hazlewood omformet Nancy Sinatra, fikk henne til å synge i et lavere toneleie og skrev sanger spesielt for hennes stemme. Fremmet av en ny framtoning, — inkludert bleket blondt hår, tung sminke og lebestift og moteriktig i Carnaby Street — fikk hun oppmerksomhet på den amerikanske og britiske musikkscenen tidlig i 1966 med sangen «These Boots Are Made for Walkin'». Tittelen var inspirert av en tekstlinje i Robert Aldrichs western-komedie fra 1963 med hennes far og Dean Martin i hovedrollene.

«These Boots Are Made for Walkin'» ble en hit på begge sider av Atlanterhavet og var en framvisning av hennes kjølige, provokative og naturlige stil. Sangen både populariserte og gjorde henne synonym med go-go-støvletter. Promoteringsvideoen viste en langhåret Sinatra og seks andre kvinner i lange støvletter og miniskjørt. I 1966 og 1967 hadde Sinatra 13 titler på hitlistene, og de var alle arrangert og dirigert av Billy Strange.

I 1966 og 1967 reiste Sinatra til Vietnam for å spille for de amerikanske soldatene, og mange av dem adopterte hennes sang «These Boots Are Made for Walkin'» som sin faste hymne, slik som det er vist i Pierre Schoendoerffers prisbelønte dokumentar The Anderson Platoon (1967) og vist i en scene i Stanley Kubricks Full Metal Jacket (1987). Hun spilte inn flere antikrigssanger, blant annet «My Buddy», som er på hennes album Sugar, «Home», skrevet sammen med Mac Davis, og «It's Such A Lonely Time of Year», som kom på hennes album fra 1968, The Sinatra Family Wish You a Merry Christmas.

Sinatra hadde også en kortvarig skuespillerkarriere på midten av 1960-tallet, blant annet en rolle sammen med Elvis Presley i filmen Speedway og med Peter Fonda i filmen The Wild Angels.

Nancy Sinatra forble på plateselskapet Reprise fram til 1970. Det året signerte hun kontrakt med RCA, noe som førte til tre album: Nancy & Lee – Again (1971), Woman (1972) og en samling med en del av hennes innspillinger hos Reprise under tittelen This Is Nancy Sinatra (1973). Det samme året utga hun en singel som ikke var en del av en LP, «Sugar Me» og «Ain't No Sunshine». Den første var skrevet av Lynsey de Paul og Barry Blue og som med andre sanger fra tidlig på 1970-tallet, ble de samlet på albumet How Does It Feel i 1998.

54 år gammel poserte hun naken for herrebladet Playboy i utgaven for mai 1995 og gjorde samtidig opptredener på TV for å promotere sitt album One More Time. Playboy-bildene førte til en del debatt. I TV-show fortalte hun at hennes far var stolt av bildene, men ikke alle var overbevist. Hun fortalte Jay Leno på et Tonight Show i 1995 at da hun fortalte sin far om hva Playboy betalte henne, hadde han sagt: «Få dobbelt så mye!»

Etter sin fars råd da hun begynte sin innspillingskarriere, sitter hun selv på rettighetene til masterinnspillingene til det meste av sitt materiale, inkludert videoer.

Hun fikk sin egen stjerne på Hollywood Walk of Fame den 11. mai 2006, som samtidig ble erklært for «Nancy Sinatras dag» av Hollywoods borgermester, Johnny Grant.

Familie rediger

Ekteskap
  • Tommy Sands, 1960–1965 (skilt)
  • Hugh Lambert, 1970–1985 (avdød)
Barn (med Hugh Lambert)
  • Angela Jennifer "AJ" Lambert Paparozzi
  • Amanda Catherine Lambert Erlinger.

Mellom ekteskapene var Nancy forlovet med produsenten Jack Haley Jr., som senere giftet seg med Liza Minnelli.

Diskografi (utvalg) rediger

Studioalbum

  • 1966 – Boots
  • 1966 – How Does That Grab You?
  • 1966 - Nancy in London
  • 1967 – Sugar
  • 1967 – Country, My Way
  • 1969 – Nancy
  • 1972 – Woman
  • 1995 – One More Time
  • 1998 – Sheet Music
  • 1998 – For My Dad
  • 1999 – How Does It Feel?
  • 2002 – California Girl
  • 2004 – Nancy Sinatra
  • 2013 – Shifting Gears

Singler Topp 10 på Billboard Hot 100

  • 1965 – «These Boots Are Made for Walkin'» / «The City Never Sleeps at Night» (#1)
  • 1966 – «How Does That Grab You, Darlin'?» / «The Last of the Secret Agents?» (#7)
  • 1966 – «Sugar Town» / «Summer Wine» (#5)
  • 1967 – «Somethin' Stupid» (med Frank Sinatra) / «I Will Wait for You» (#1)

Samarbeidsalbum (studioalbum)

  • 1968 – Nancy & Lee (med Lee Hazlewood)
  • 1968 – The Sinatra Family Wish You a Merry Christmas (med Frank Sinatra, Frank Sinatra Jr. og Tina Sinatra)
  • 1972 – Nancy & Lee Again (med Lee Hazlewood)
  • 1981 – Mel & Nancy (med Mel Tillis)
  • 2004 – Nancy & Lee 3 (med Lee Hazlewood)

Filmer rediger

Som deltager i filmen

  • 1964 – For Those Who Think Young
  • 1964 – Get Yourself a College Girl
  • 1965 – Marriage on the Rocks
  • 1966 – The Ghost in the Invisible Bikini
  • 1966 – The Last of the Secret Agents?
  • 1966 – The Oscar
  • 1966 – The Wild Angels
  • 1968 – Speedway

Dokumentarer

  • 2020 – Jay Sebring....Cutting to the Truth

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025219, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=nancy;n=sinatra[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID sinatran[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage person ID p25309.htm#i253086, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Show 44 – Revolt of the Fat Angel: Some samples of the Los Angeles sound. Part 4 : UNT Digital Library

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nancy_Sinatra&oldid=23481750»