Åpne hovedmenyen

Nanchizi er et gammelt nabolag som ligger inn mot den sørøstlige delen av Keiserpalasset, og var historisk selv en del av Den forbudte by i det sentrale Beijing i Kina. Det ligger i bydistriktet Dongcheng.

Her lå det tidligere en rekke håndverksvirk­somheter som betjente den keiserlige husholdningen. Her var keiserlige lager for silke, kjøtt og korn, i tillegg til paleer og templer. Noen av dem finnes fremdeles.

Da Qing-keiserdømmet falt i 1911, mistet bykjernen det senteret som mesteparten av dens virksomhet var rettet inn mot. Fra 1925 av ble Keiserpalasset gradvis omskapt til museum. Nanchizi ble etter hvert dominert av lokalt hverdagsliv, innrammet av den tradisjonelle Beijing-arkitekturen. Denne har to hovedkomponenter, siheyuaner (en­etasjes gårdsrom) og hutonger (veiter). Hutongene kan ofte bøye brått av i den ene eller andre retningen for å dempe de sterke nordavindene som sveiper gjennom byen på senvinteren og vårparten.

Nanchizi var blinket ut som et pilotprosjekt i en ambisiøs bevaringsplan fra 2000 som gikk ut på å skåne 25 byområder av historisk og kulturell betydning. Denne planen er bare delvis blitt fulgt. Selv om enkelte områder av Nanchizi er blitt vernet og tatt vel vare på, er andre områder blitt sanert og erstattet med moderne bygninger. Endel av disse moderne bygningene er på avstand ikke noen øyensår: I et rundt 10 000 kvadratmeter stort område med gamle siheyuaner i Nanchizi er det kommet nye toetasjes bygninger ofte arrangert rundt gårdsplasser, på siheyuan-manér. De kalles for sihelou, og noen myndighetspersoner har fremholdt at deres tak – etterligninger i sement av de gamle teglsteinstakene – og de gråfargede veggene nokså godt minner om de tradisjonelle siheyuaner.