NM i bandy for menn
Norgesmesterskapet i bandy for herrer er en årlig turnering som kårer Norges beste bandyklubb. NM har blitt arrangert siden 1912, og vinnerlaget blir tildelt kongepokal. Stabæk er med sine 25 mesterskap den mestvinnende klubben og er også regjerende mester.
NM i bandy for menn | |||
---|---|---|---|
Idrett | Bandy | ||
Land | ![]() | ||
Forbund | Norges Bandyforbund | ||
Antall lag | 8 | ||
Regjerende mester | Stabæk (2023) | ||
Flest titler | Stabæk (25) | ||
Offisiell nettside | bandyforbundet.no | ||
![]() |
Avvikling Rediger
Grunnlaget for NM-tittelen er eliteserien på ti lag. Etter seriespillet er det et sluttspill der de åtte øverste lagene på tabellen spiller utslagsturnering.[1] I kvartfinalen blir lag nummer en og to på tabellen trukket mot lag nummer sju og åtte, og lag nummer tre og fire trukket mot lag nummer fem og seks. Kvartfinalene spilles best av tre kamper, og vinnerne av disse oppgjørene går til semifinaler, som spilles best av fem kamper. Vinnerne av semifinalene møtes i NM-finalen, som avgjøres i én enkelt kamp.[1]
Viktige hendelser Rediger
- Fra 1912 til 1928 ble norsk bandy spilt med sju spillere på hvert lag og gikk under navnet «ishockey».[2] Ready vant 13 av de 16 mesterskapene i 7-mannsbandy («ishockey»), deriblant det første. 11-mannsbandy ble innført i NM-sammenheng i 1929. B.14 ble første mester med 11 spillere.
- I 1914 ble det ikke arrangert noe mesterskap. På grunn av en ekstremt mild vinter ble det bare avviklet tre kamper hele sesongen.[3]
- Norges Bandyforbund ble ikke stiftet før i 1920, fram til dette ble NM arrangert av bandyseksjonen i Norges Fotballforbund.[4]
- Fra starten i 1912 til 1932, samt i 1946, ble norgesmesterskapet spilt som ren utslagsturnering.
- Med unntak av NM i 1946, som var første mesterskap etter andre verdenskrig, har NM-sluttspillet hatt bakgrunn i seriespillet siden 1933.
- I sesongene 1956–1959, samt i 1973, ble det ikke arrangert sluttspill, og vinneren av serien ble utropt til norgesmester. Drafn (1956, 1959 og 1973), Sagene (1958) og Skiold (1957) ble mester i disse sesongene.
- Halfdan Ditlev-Simonsen, Ready, var med på å vinne 13 mesterskap,[3] og han er dermed den spilleren som har flest NM-titler. Alle Ditlev-Simonsens mesterskap var i 7-mannsbandy. Einar «Bror» Andersen, Drafn, og Stabæk-spillerne Lars Johanson, Christian Randsborg og Magnus Høgevold er med sine 11 NM-titler de mestvinnende etter at man gikk over til 11 spillere.[5][6][7]
- Publikumsrekorden for NM-finalene er 3145 betalende tilskuere. Den ble satt under lokaloppgjøret mellom Strømsgodset og Sparta på Marienlyst i Drammen i 1962.[8]
Norgesmestere (1912 – 2019) Rediger
7-mannsbandy Rediger
År | Norgesmester | Resultat | Tapende finalist | Finalested |
---|---|---|---|---|
1912 | Ready | 11–2 | Kristiania Hockeyklub | Bislett stadion, Oslo |
1913 | Ready | w.o. | Kristiania Hockeyklub | |
1915 | Ready | 11–3 | Trygg | Frogner stadion, Oslo |
1916 | Ready | 14–6 | Trygg | Frogner stadion, Oslo |
1917 | Ready | 21–7 | Frigg | Frogner stadion, Oslo |
1918 | Ready | 11–5 | Trygg | Frogner stadion, Oslo |
1919 | Ready | 9–5 | Trygg | Frogner stadion, Oslo |
1920 | Ready | 7–5 eeo. | Trygg | Dælenenga, Oslo |
1921 | Trygg | 1–0 | Ready | Dælenenga, Oslo |
1922 | Ready | 5–3 | Trygg | Bislett stadion, Oslo |
1923 | Ready | 6–1 | Frigg | Marienlyst stadion, Drammen |
1924 | Ready | 7–1 | Drafn | Malakoff, Moss |
1925 | Ready | 7–3 | Drafn | Bislett stadion, Oslo |
1926 | Drafn | 6–1 | Trygg | Marienlyst stadion, Drammen |
1927 | Ready | 3–0 | Trygg | Bislett stadion, Oslo |
1928 | Forward | 3–2 | Grane | Dælenenga, Oslo |
11-mannsbandy Rediger
År | Norgesmester | Resultat | Tapende finalist | Finalested |
---|---|---|---|---|
1929 | B.14 | 3–1 | Trygg | Dælenenga, Oslo |
1930 | Mjøndalen | 2–0 | Trygg | Marienlyst stadion, Drammen |
1931 | Grane | 5–2 | Mjøndalen | Kadettangen, Bærum |
1932 | Drafn | 1–0 | Grane | Dælenenga, Oslo |
1933 | Drafn | 2–0 | Grane | Marienlyst stadion, Drammen |
1934 | Grane | 4–2 | Stabæk | Dælenenga, Oslo |
1935 | Drafn | 2–1 | Stabæk | Mjøndalen |
1936 | Grane | 2–1 eeo. | Mjøndalen | Dælenenga, Oslo |
1937 | Mjøndalen | 4–0 | Grane | Stabekkbanen, Bærum |
1938 | Drafn | 2–2 eeo. omkamp 4–2 |
Mjøndalen | Marienlyst stadion, Drammen Mjøndalen |
1939 | Skiold | 1–0 | Drafn | Marienlyst stadion, Drammen |
1940 | Mjøndalen | 2–0 | Stabæk | Kadettangen, Bærum |
- I krigsårene ble det arrangert tre illegale mesterskap. Disse mesterskapene regnes ikke som offisielle. Stabæk vant i 1943 og 1945, mens Bestum vant i 1944.
Antall mesterskap 1912 – 2019 Rediger
25 NM
- Stabæk (1952, 1953, 1955, 1977, 1987, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1999, 2000, 2001, 2006, 2007, 2008, 2009, 2011, 2012, 2014, 2016, 2017, 2018, 2019, 2023)
19 NM
- Drafn (1926, 1932, 1933, 1935, 1938, 1946, 1948, 1950, 1951, 1954, 1956, 1959, 1960, 1961, 1964, 1971, 1972, 1973, 1991)
14 NM
- Mjøndalen (1930, 1937, 1940, 1947, 1969, 1976, 1979, 1980, 1982, 1984, 2002, 2003, 2004, 2005)
- Ready (1912, 1913, 1915, 1916, 1917, 1918, 1919, 1920, 1922, 1923, 1924, 1925, 1927, 2015)
10 NM
- Solberg (1981, 1983, 1985, 1986, 1988, 1989 ,1990, 1998, 2010, 2022)
6 NM
- Strømsgodset (1962, 1963, 1965, 1967, 1968, 1970)
4 NM
- Grane/Mode/Bærum (1931, 1934, 1936, 1949)
- Ullevål (1974, 1975, 1978, 2013)
2 NM
1 NM
Finalesteder Rediger
NM-finalene i bandy har blitt arrangert på 15 ulike arenaer. Inkludert omkamper har 43 finaler blitt avholdt i Oslo, 28 i Drammen, 21 i Bærum, 6 i Mjøndalen og 1 i hver av byene Hamar, Moss og Sarpsborg.
- Marienlyst stadion, Drammen: 26 finaler
- Valle Hovin stadion, Oslo: 17 finaler
- Dælenenga, Oslo: 10 finaler
- Frogner stadion, Oslo: 9 finaler
- Stabekkbanen, Bærum: 8 finaler
- Hauger idrettspark, Bærum: 8 finaler
- Bislett stadion, Oslo: 6 finaler
- Mjøndalen: 6 finaler
- Kadettangen, Bærum: 5 finaler
- Gulskogen idrettspark, Drammen: 2 finaler
- Malakoff, Moss: 1 finale
- Nadderud stadion, Bærum: 1 finale
- Norges idrettshøgskole, Oslo: 1 finale
- Sarpsborg kunstis, Sarpsborg: 1 finale
- Vikingskipet, Hamar: 1 finale
Referanser Rediger
- ^ a b «Kampreglement» (PDF). Norges Bandyforbund. Arkivert fra originalen (pdf) 15. august 2012. Besøkt 7. mars 2015.
- ^ Halfdan Ditlev-Simonsen (1923). «Ishockey». I K. Vilh. Amundsen. Idrætsboken. Bind III. Oslo: Aschehoug. s. 3.
- ^ a b Arne Riis, red. (1970). Norges Bandyforbund 1920-1970. Oslo: Grøndahl & Søn.
- ^ Peder Chr. Andersen (1927). «Hockeysporten under Norges Fotballforbunds ledelse». Norges Fotballforbund gjennem 25 år. Oslo. s. 205-212.
- ^ «Har vunnet 11 NM». Drammens Tidende. 1. februar 2010. Besøkt 8. mars 2013.
- ^ André Strømnes (10. mars 2012). «Tidenes mester!». budstikka.no. Besøkt 8. mars 2013.
- ^ Simen Solum Waagsether (23. februar 2019). «Slik hyller klubben gullgrossistene». budstikka.no. Besøkt 3. mai 2019. «Denne stjernen fikk Magnus Høgevold og Christian Randsborg etter at de vant NM-gull nummer 10 forrige sesong. Vinner de lørdag tangerer de klubbrekorden til selveste «Keeper-Lars».»
- ^ «Vel og bra med innsats, men ikke over streken!». Verdens Gang. 10. februar 1962.
Litteratur Rediger
- Arne Riis, red. (1970). Norges Bandyforbund 1920-1970. Oslo: Grøndahl & Søn.