Kampluftvernbatteriet

Luftvernavdeling i Artilleribataljonen
(Omdirigert fra «NALLADS»)

Kampluftvernbatteriet er et batteri[1] i Artilleribataljonen som skal gi luftvern for den norske hæren, slik at Brigade Nord får størst mulig operasjons­frihet.[2]

Kampluftvernbatteriet
Basisdata
LandNorge
Etablert1953
Overordnet enhetArtilleribataljonen
HovedkvarterSetermoen leir
Operativt oppdrag

Historie rediger

Forhistorie rediger

Hærens luftvernhistorie i Indre Troms går helt tilbake til slutten av 1930-årene. Da ble det kjøpt inn fire Bofors 40 mm automatkanoner til Maskinkanon­batteriet i 6. divisjon. Luftvernkanonene var primært tiltenkt brukt for å forsvare Hålogaland flygeavdelings flybase på Bardufoss. Kanonene ble imidlertid tatt som krigsbytte av tyskerne i Narvik 9. april 1940.[3]

I 1946 ble Luftvernartilleriet (LVA) utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortings­proposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[4]

LLA rediger

Lett luftvernartilleri (LLA)/Brigaden i Nord-Norge ble opprettet på Evjemoen 1. september 1953. Batteriet var den første tiden innom både Bodin leir, grensevakttjeneste i Skibotn og Skattøra i Tromsø, før det i november 1958 flyttet inn i Rusta leir i Heggelia.

De første årene var batteriet (LLAbtt) oppsatt med tolv Bofors 40 mm automat­kanoner og 14 stk 12,7 mm M2 Browning mitraljøser.

Batteriet bestod i perioden 1953 til 1972 av én stabstropp, én sambandstropp, to eller tre kanontropper og én trentropp, i alt ca. 320 mann.

I løpet av 1972 ble det gamle skytset erstattet av 20 mm luftvernkanon (NM 45) som var mer mobile og lettere. Batteriet fikk nå fire tropper med seks skyts i hver.

NALLADS rediger

På slutten av 1970-tallet startet omvæpningen til rakett­luftvern. Valget falt på det svenske Robot 70-systemet med Giraffe radar. Batteriet fikk totalt 18 rakett­enheter, hvorav seks var på mobiliserings­status. Systemet med Robot 70 (RBS-70) i samvirke med dette radar­nettverket ble kalt for NALLADS, Norwegian Advanced Low Level Air Defence System.[5] Rent teknisk ble det anskaffet Giraffe 50AT (også kalt Giraffe Mk IV) radarer fra Ericsson Microwave Systems påmontert Bv 206-beltevogner, mens RBS-70-missilene og 20 mm antiluftskyts­kanoner var påmontert kjøretøy. NM194 (Ildlederpanservogn, luftvern) og NM195 (Luftvernpanservogn) (modifiserte M113A2-modeller, sistnevnte var utrustet med RBS-70) ble utviklet/planlagt for å bli en del av dette systemet, men det er uklart om de noen gang kom i tjeneste.

NALLADS ble utfaset i 2004,[6] og beholdningen av Robot 70 systemene man hadde ble solgt til Litauen.[7]

Gjenoppretting av kampluftvernet rediger

I februar 2017 ble det offentliggjort at kampluftvernet skulle gjenopprettes, og i august 2018 ble Kamp­luftvern­batteriet opprettet. Da som en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord. Oppdraget er å beskytte Hærens manøver­avdelinger mot trusler fra luften.

Luftvernsystemer rediger

Det nye kampluftvernet vil bestå av to systemer:

  • Short Range Air Defence (SHORAD): Pansrede kampstøttevogner (ACSV G5) med kortholdsmissilet IRIS-T.[8]
  • High Mobility Launcher (HML): Humvee-feltvogner med AMRAAM-missiler fra NASAMS-systemet. [9]

Historie rediger

I slutten av april 2019 ble materiellet overlevert til batteriet på Setermoen leir. Kamp­luftvern­batteriet skal på sikt også ha personell stasjonert på Porsangmoen i Finnmark.[10]

Kontrakt for levering av systemene ble signert med Kongsberg Gruppen i oktober 2019. Kontraktsverdien på anskaffelsen er 583 millioner norske kroner.[11]

I mai 2021 hadde batteriet sin første skarpskyting med High Mobility Launcher[12], og mottok sine tre første HML vogner i februar 2022[13].

Kampluftvernet er forventet fullt operativt i 2028.​[14]

Referanser rediger

  1. ^ [1]
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juni 2019. Besøkt 5. juni 2019. 
  3. ^ Kasbergsen, Morten (24. mai 2019). «Bygger opp Hærens kampkraft i lufta». Nye Troms (norsk). Besøkt 16. august 2023. 
  4. ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994) s. 37
  5. ^ regjeringen.no: St.prp. nr. 45 (2000-2001): Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005
  6. ^ regjeringen.no: Prop. 1 S (2013-2014): Programområde 04 Militært forsvar
  7. ^ «Nok en Russland-nabo ruster opp med norsk luftvern». Tu.no. 14. mars 2017. Besøkt 16. august 2023. 
  8. ^ Arstad, Svein (29. mai 2021). «Første skarpskyting med Hærens kampluftvern». forsvaretsforum.no. Besøkt 16. august 2023. 
  9. ^ Arstad, Svein (26. mars 2021). «Hæren får nye kampstøttevogner i 2022». forsvaretsforum.no. Besøkt 16. august 2023. 
  10. ^ Karlsen, Jonny (5. juni 2019). «Slik blir Hærens nye kampluftvern». forsvaretsforum.no. Besøkt 16. august 2023. 
  11. ^ «Nytt kampluftvernsystem til Hæren». Norsk (norsk). Besøkt 16. august 2023. 
  12. ^ «Synet som får den norske batterisjefen til å glise». www.klikk.no (norsk). 7. juli 2021. Besøkt 16. august 2023. 
  13. ^ «Nå har Hæren igjen et eget luftvern som ruller sammen med manøveravdelingene». Tu.no. 21. februar 2022. Besøkt 16. august 2023. 
  14. ^ NTB (6. desember 2023). «Forsvarets luftvern blir ytterligere forsinket». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 6. desember 2023. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

  • forsvaret.no Arkivert 7. februar 2017 hos Wayback Machine. - Hæren får nytt kampluftvern i verdensklasse (06.02.2017)
  • tu.no - For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep - Kampluftvernet gjenoppstår - med ny Kongsberg-teknologi. (06.02.2017)