Something’s Gotta Give

Når du minst venter det.. (originaltittel: Something's Gotta Give) er en amerikansk romantisk komedie fra 2003, skrevet, produsert og regissert av Nancy Meyers.

Når du minst venter det..
orig. Something's Gotta Give
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 12. desember 2003 (2003-12-12)
Prod.landUSA
Lengde128 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørNancy Meyers
ProdusentNancy Meyers
ManusforfatterNancy Meyers
MusikkHans Zimmer
SjeffotografMichael Ballhaus
KlippJoe Hutshing
Foran kamera
Medvirkende
Prod.selskap
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Filmen ble distribuert av Columbia Pictures i Nord-Amerika og av Warner Bros. utenfor kontinentet. I hovedrollene er Jack Nicholson og Diane Keaton som finner hverandre sent i livet selv om de er totalt ulike. I andre roller spiller Amanda Peet, Keanu Reeves, Frances McDormand, Paul Michael Glaser, Jon Favreau og KaDee Strickland. Nicholson ble nominert til en Golden Globe for sin rolle. Keaton fikk både en Golden Globe, Satellite Award og ble nominert til en Oscar.

SammendragRediger

Harry Sanborn (spilt av Jack Nicholson) arbeider med musikk og er bosatt i New York. Han har en lang vane med å bare gå ut med kvinner under 30 år, inkludert hans siste erobring, Marin Klein. De reiser til et strandhus i The Hamptons, eid av moren til Marin. De tror at huset står tomt. Men de blir overrasket av Marins mor, den suksessfulle skuespilleren Erica Barry, som er der sammen med Marins søster Zoe.

Etter middag blir kvelden katastrofal når Harry, under et samleie med Marin, får hjerteinfarkt og i all hast må til sykehus. Doktor Julian Mercer forteller at Harry burde holde seg i nærheten av sykehuset de nærmeste dagene, så Harry ender opp med å bo hos Erica og familien hennes. Personlighetene deres kolliderer, og fører til en rekke problemer. Men etter hvert blir de mer kjent med hverandre. At Harry har ett forhold til datteren hennes, og doktor Julian har følelser for Erica, viser at både Harry og Erica har problemer når det gjelder personlige forhold. Marin og Harry blir enige om å slå opp. Han og Erica tilbringer langt mer tid sammen, og begynner et forhold. Harry oppdager at hans forbedrede helse betyr at han ikke lenger behøver å oppholde seg hos Erica i nærheten av sykehuset. Harry velger deretter å reise hjemover.

Marin får vite at faren hennes Dave Klein, Ericas tidligere ektemann, skal gifte seg på nytt med Kristen - en doktor som bare er to år eldre enn Marin. Moren hennes Erica bryr seg ikke nevneverdig om nyheten fra eks-mannen, men Marin liker det ikke. Under en familie-middag ved en restaurant, får Erica øye på Harry ved et annet bord sammen med en annen kvinne. I en påfølgende krangel lider Harry av det han tror er enda et hjerteinfarkt. Men han blir fortalt av den unge Dr. Martinez, at dette bare var et panikk-anfall.

Til tross for at hun er såret, tror Erica at disse hendelsene kan være gode å bruke til et skuespill. Harry hører om disse planene og haster til et teater hvor skuespillerne øver. Harry får kort tid senere et nytt panikk-anfall og blir igjen behandlet av Dr. Martinez. Seks måneder senere har Ericas skuespill om hennes personlige forhold blitt en enorm suksess. Harry besøker Marin for å be om unnskyldning, og hun forteller at hun er gravid med en annen mann. Harry ønsker å se Erica, og Marin forteller at moren hennes er i Paris for å feire bursdagen sin. Harry bestemmer seg for å overraske Erica. Han dukker opp ved en restaurant, der hun sitter ved et bord. Dr. Julian, som Erica nå er kjæreste med, ønsker å gifte seg med henne.

Harry og Erica kommer godt overens under en middag, men de skiller lag utenfor restauranten. Kort tid senere står Harry og ser utover elven Seine, og Erica dukker opp. Erica forklarer at Dr. Julian skjønte hva slags følelser som egentlig ligger mellom Harry og Erica, og han bestemte seg for at de burde slå opp slik at Erica kan være sammen med Harry. Ett år senere, på en restaurant i New York, spiser Erica og Harry, nå et gift ektepar, middag sammen med Marin, hennes ektemann Danny og deres baby.

RollelisteRediger

 
Jack Nicholson.

Eksterne lenkerRediger