Mysis salemaai
Mysis salemaai er et rekelignende krepsdyr.
| Mysis salemaai | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Mysis salemaai[1] Audzijonytė & Väinölä, 2005 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Underrekke | Krepsdyr | ||
| Klasse | Storkrepser | ||
| Orden | Mysider | ||
| Familie | Mysidae | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | innsjøer, brakkvann | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa, Sibir | ||
Denne arten ble tidligere regnet til Mysis relicta, som i 2005 ble splittet i fire arter. M. salemaai forekommer i brakkvann og rent ferskvann og sammen med M. relicta i snever betydning i Østersjøen. Det er en istidskreps som også finnes i innsjøer på De britiske øyer, Sør-Skandinavia, Karelen og videre østover til kysten av Nord-Sibir.
Utbredelse rediger
I Norge er arten bare kjent fra Stokkalandsvatnet på Jæren. Det er en kryptisk art og identifiseres med sikkerhet ved hjelp av DNA-analyser. Utbredelsesområde til M. salemaai, Jæren, er et meget spesielt område for norsk flora og fauna. Like etter siste istid, når isen trakk seg tilbake, lå det en mengde ferskvannslokaliteter som lå over den marine grense i den ytre del av Rogaland. Disse innsjøene var åpne for innvandring fra et stort landområde i sør kalt «Doggerland», som strakte seg fra den engelske østkysten til Holland, Nord-Tyskland og Danmark. Tilsvarende landskap, men med en annen geologisk historie, finner vi også i lavlandet fra Asker/Bærum langs Oslofjorden til byene i Østfold. I motsetning til Jæren ligger innsjøene på østlandet under den høyeste kjente marine grense, og er et resultat av landheving etter siste istid. Her finner vi derfor et ferskvannsfauna med innslag av opprinnelige marine og brakkvannarter, og ikke ferskvannsarter innvandret fra «Doggerland».[2]
Rødlistevurdering rediger
Ved tidligere rødlistevurderinger har artens utbredelse i Norge vært usikker, først vurdert som DD og senere som sårbar VU.
Vurdering: Etablering av arten M. salemaai, hvor det ble påvist kun en norsk populasjon, var basert på genetiske analyser av Mysis sp. arter fra innsjøer i Rogaland (Jæren), Finmark (Porsangen) og østlandet (Mjøsa, Hemnessjøen, v og Øymarksjøen). Siden forrige vurdering i 2015 er det foretatt ny kartlegging av ferskvannsfauna i artens utbredelsesområde på Jæren (Stokkalandsvatnet, Frøylandsvatnet, Orrevatnet, Bråsteinvatnet), og tilsvarende ferskvannsystemer på Østlandet, uten å kunne påvise nye norske funn av arten, utover den ene populasjonen i Stokkelandsvannet. Det er fortsatt knyttet litt usikkerhet til forekomst på Vestlandet, men en oppdatert kunnskapsstatus der aktuelle innsjøer på Jæren og Karmøy undersøkes vil kunne fjerne denne.
For å påvise mulig forekomst på østlandet er det nylig foretatt prøvetaking for genetiske undersøkelser av Mysis sp. populasjoner fra Visterflo i Sarpsborg, Lyseren i Indre Østfold, og Vansjø i Fredrikstad. Resultater her vil bidra til økt kunnskap om artens reelle utbredelse, og minske usikkerheten ytterligere i fremtidige vurderingen.
Utslagsgivende kriterium for Mysis salamaai er liten utbredelse og forekomst med få lokaliteter. Selv om arten foreløpig er kjent fra kun én lokalitet, antar vi at den kan finnes i opptil 10 lokaliteter (det vil si ti innsjøer som ligger 4-30 moh.) på Jæren og Karmøy. Beregnet antall lokaliteter (med føre-var forbehold) blir dermed 4. Beregnet forekomstareal er 15 km2, basert på min: 4 km² og maks: 40 km².
Pågående nedgang av kvalitet til artens habitat baseres på at Stokkelandsvannet er en liten innsjø (0,5 km²) der tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk og bebyggelse med påfølgende eutrofisering er en risikofaktor. Introduksjon av predatorer (fisk) er også en trussel. Det er for eksempel kjent at tidligere utsetting av den fremmede fiskearten Scardinius erythrophthalmus (sørv) i flere vann på Jæren har resultert i et redusert mangfold av både fisk og krepsdyr arter som ellers opptrer «naturlig» i respektive vann.
Det finnes fortsatt en liten bestand av sørv i Stokkalandsvatnet, som må anses som en trussel på bestanden av M. salamaai. Tilsvarende utsetting av sørv i et nærliggende vann, Orrevatnet har, som et eksempel, resultert i at Monoporei affinis (Flatbent istidskreps) nå er borte.
Konklusjon: Mysis salamaai vurderes til sterkt truet, EN, fordi arten har en liten forekomstareal, maks 10 lokaliteter med en forekomstareal på maks 40 km2. I tillegg er artens habitat avgrenset av sannsynlige trusler i form av organisk forurensning/O2-mangel fra nærliggende jordbruk og bebyggelse, og økende fiskepredasjon.
Utslagsgivende kriterium for endring fra VU i 2015 til EN skyldes endring i beregnet antall lokaliteter. Grunnlag for beregningsverdi fra 10 til 4 lokaliteter er basert på nye undersøkelser i artens utbredelsesområde, der arten fortsatt er kun påvist på en lokalitet, og usikkerheten fra 2015 er derfor mindre (Spikkeland et al 2016).[2]
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022.
- ^ a b c Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24. november 2021). «Krepsdyr. Vurdering av Mysis salemaai som VU→EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
Litteratur rediger
- A. Audzijonytė og R. Väinölä (2005). «Diversity and distributions of circumpolar fresh- and brackish-water Mysis (Crustacea: Mysida): descriptions of M. relicta Lovén, 1862, M. salemaai n. sp., M. segerstralei n. sp. and M. diluviana n. sp., based on molecular and morphological characters». Hydrobiologia. 544 (1): 89–141. ISSN 1573-5117. doi:10.1007/s10750-004-8337-7.
Eksterne lenker rediger
- (en) Mysis salemaai – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Mysis salemaai i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Mysis salemaai hos Artsdatabanken
- (sv) Mysis salemaai hos Dyntaxa
- (en) Mysis salemaai hos NCBI
- «Mysis salemaai». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 2. januar 2012.
