Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom

Et myon (µ) er en elementærpartikkel i fysikken med negativ ladning. Egenskapene ligner på elektronets, men massen er mye høyere (105,6 M eV versus 0,511 M eV).[1] Myonenes gjennomsnittlige levetid er 2,2 · 10-6 s, og har som de andre leptoner spinn ½. Alle elementærpartikler har også en tilsvarende antipartikkel; myonets antipartikkel er antimyon. Myoner og antimyoner betegnes med μ og μ+ eller, som i diagrammene under, med og .

Myon

Som andre ladde leptoner, har myonet et tilknyttet nøytrino. Myon-nøytrinoer er merket med .

Historie rediger

Myoner ble oppdaget av Carl D. Anderson i 1936 mens han studerte kosmisk stråling. Han hadde lagt merke til partikler som buet på en måte som skiller seg fra elektroner og andre kjente partikler.

Referanser rediger

  1. ^ «Nytt CERN-resultat kan vise hittil ukjent partikkel». forskning.no. 10. mai 2017. Besøkt 10. mai 2017.