Muskogeanske språk
Muskogeanske språk eller muskogee-språk er en språkfamilie som snakkes i sørøstlige USA. Det er debatt om den indre inndelinga av familien, men den deles oftest opp i østmuskogeansk og vestmuskogeansk. Språka er agglutinerende språk.
Muskogeanske språk | |||
---|---|---|---|
Brukt i | USA | ||
Region | Sørøstlige USA | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Språkfamilie | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Omdiskutert, se nedenfor | ||
Portal: Språk |
Genetisk slektskap
redigerFamilieinndeling
redigerSpråkfamilien består av seks språk som fortsatt brukes: alabama, chickasaw, choctaw, creek-seminole, koasati og mikasuki; samt de nå utdødde apalachee og hitchiti (som ofte anses som en dialekt av mikasuki).[1] De større inndelingene av familien har lenge vært omdiskutert, men de mindre grupperingene er universelt akseptert: choctaw-chickasaw, alabama-koasati, hitchiti-mikasuki og creek-seminole.[2][3][4] Fordi apalachee er utdødd er dets presise slektskap til de andre språka uklar, men både Mary Haas og Pamelo Munro regner det som en del av alabama-koasati-gruppa.[5]
Haas' klassifisering
redigerDen tradisjonelle klassifiseringa av språkfamilien er den som er foreslått av Mary Haas og hennes studenter, der vestmuskogeansk (choctaw-chickasaw) er én stor grein, og østmuskogeansk (alabama-koasati, hitchiti-mikasuki og creek-seminole) er en annen. Innen østmuskogeansk anses alabama-koasati og hitchiti-mikasuki som nærmere beslekta med hverandre enn med creek-seminole.[6] Denne klassifiseringa reflekteres i lista nedenfor:[7][8]
- I. Vestmuskogeanske språk
- 1. Chickasaw
- 2. Choctaw (chahta, chacato)
- II. Østmuskogeanske språk
- A. Sentralmuskogeanske språk
- i. Apalachee-alabama-koasati
- ii. Hitchiti-mikasuki
- 6. Hitchiti-mikasuki (miccosukee)
- B. Creek-seminole
- 7. Creek-seminole (muskogee, maskoke, seminole)
Munros klassifisering
redigerEn nyere og mer kontroversiell klassifisering har blitt foreslått av Pamela Munro. I denne deles språka inn i sørmuskogeansk (choctaw-chickasaw, alabama-koasati og hitchiti-mikasuki) og nordmuskogeansk (creek-seminole). Sørmuskogeansk deles inn i hitchiti-seminole og sørvestmuskogeansk (alabama-koasati og choctaw-chickasaw).[6] Denne klassifiseringa reflekteres i lista nedenfor:[9]
- I. Nordmuskogeanske språk
- 1. Creek-seminole
- II. Sørmuskogeanske språk
- A. Sørvestmuskogeanske språk
- B. Hitchiti-mikasuki
Kimballs klassifisering
redigerGeoffrey Kimball har en tredje klassifisering, der språkfamilien deles i tre større grupper, nemlig vestmuskogeansk (choctaw-chickasaw), østmuskogeansk (creek-seminole) og sentralmuskogeansk (alabama-koasati og hitchiti-mikasuki).[10] Kimballs klassifisering har imidlertid ikke fått like mye støtte som Haas' og Munros klassifiseringer.[11]
Bredere slektsforhold
redigerMulig muskogeanske språk
redigerFlere dårlig attesterte språk har blitt hevda å være muskogeanske språk. George Broadwell foreslår at språka til yamasee- og gualestammene var muskogeanske.[12][13] William Sturtevant har imidlertid argumentert for at dataene for yamasee og guale egentlig var fra creek, og at språka som ble snakka av yamasee og guale fortsatt er ukjente.[14] Det er mulig at yamaseestammen var en blanding av flere forskjellige grupper, og at de ikke hadde ett enkelt språk. Chester B. DePratter beskriver yamaseene som hitchiti- og gualetalere.[15] Historikeren Steven Oatis beskriver også yamaseene som en etnisk blanda gruppe som besto av folk fra muskogeansktalende områder som de tidlige byene Hitchiti, Coweta og Cussita.[16]
Pensacola- og chatotfolka sies å ha talt samme språk, som kan ha vært i nær slekt med choctaw.[17][18][19]
Golfhypotesen
redigerDen mest kjente koblinga mellom muskogeanske språk og andre levende språk er Mary Haas' golfhypotese, hvor hun foreslo en makrofamilie bestående av muskogeansk og en rekke isolerte språk i sørøstlige USA: atakapa, chitimacha, tunica og natchez. Golfhypotesen er velkjent, men avvises i dag for det meste av historiske lingvister.[12][20] Flere muskogeanskforskere tror imidlertid fortsatt at natchez er i slekt med muskogeansk.[21]
Språktrekk
redigerFonologi
redigerUrmuskogeansk er rekonstruert til å ha følgende konsonanter:[22]
Labial | Alveolar | Palatal | Velar | |||
---|---|---|---|---|---|---|
Sentral | Lateral | Enkel | Labialisert | |||
Plosiv | *p | *t | *k | *kʷ | ||
Affrikativ | *ts | *tʃ | ||||
Frikativ | *s | *ɬ | *ʃ | *x | *xʷ | |
Nasal | *m | *n | ||||
Approksimant | *l | *j | *w | |||
Andre | *θ |
Fonemene rekonstruert av Mary Haas som */x/ og */xʷ/ dukker opp som /h/ og /f/ (eller /ɸ/[23]) i alle muskogeanske språk,[24] og rekonstrueres derfor av noen som */h/ og */ɸ/.[9][25] */kʷ/ finnes som /b/ i alle språka utenom creek, hvor den realiseres som /k/ i begynnelsen av ord og /p/ i midten av ord. Lydverdien til det rekonstruerte fonemet som skrives <θ> er ukjent;[26] det dukker opp som /n/ i vestmuskogeanske språk og /ɬ/ i østmuskogeanske språk. Mary Haas rekonstruerte det som en ustemt /n/ (*/n̥/), delvis basert på antatte kognater i natchez.[9][27]
Substantiv
redigerDe fleste språka har ordaksent på substantiver, samt kasus som skiller nominativ fra obliker. Substantiver må ikke bøyes i kjønn eller tall.
Verb
redigerMuskogeanske verb har et komplekst avlydssystem der verbstammen endrer seg avhengig av aspekt, og av og til også avhengig av tid og modus. I muskogeansk språkforsking blir de forskjellige formene kalt «grader».
Verb er markert for første og andre person, samt agens og patiens (choctaw markerer også for dativ). Tredje person har en tom markør.
Flertall for en agens markeres ved (1) verbendelse eller (2) endring i verbstammen.
Eksempler:
- Flertall via verbendelse i choctaw
- ishimpa
- ish-impa
- 2SG.NOM-spise
- «du spiser»
- Endring i verbstammen i mikasuki
- łiniik
- løpe.SG
- «å løpe (entall)»
- palaak
- løpe.FÅ
- «å løpe (noen få)»
- mataak
- løpe.PL
- «å løpe (mange)»
Referanser
rediger- ^ Hardy 2005:69
- ^ Broadwell 1992:1
- ^ Hardy 2005:70
- ^ Martin & Munro 2005:229
- ^ Broadwell 1992:3, 41–42 fn. 2
- ^ a b Hardy 2005:70–71
- ^ Mithun 2005:461
- ^ Campbell 1997:147
- ^ a b c Campbell 1997:148
- ^ Mithun 1999:462
- ^ Broadwell 1992
- ^ a b Campbell 1997:149
- ^ Campbell 1992:41–42 fn. 2
- ^ Sturtevant 1994, referert til i Campbell 1997:149
- ^ The Foundation, Occupation, and Abandonment of Yamasee Indian Towns in the South Carolina Lowcountry, 1684-1715 Arkivert 15. oktober 2012 hos Wayback Machine., National Register Multiple Property Submission av Dr. Chester B. DePratter
- ^ Steven J. Oatis (2004). A Colonial Complex: South Carolina's Frontiers in the Era of the Yamasee War, 1680-1730. University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-3575-5.
- ^ Milanich 1995:96
- ^ Coker 1999:6
- ^ Swanton 1952:136
- ^ Campbell 1997:305–309
- ^ Campbell 1997:305
- ^ Booker 2005
- ^ Booker 2005:254
- ^ Booker 2005:248–254
- ^ Martin & Munro 2005:318 fn. 2
- ^ Booker 2005:286 fn. 7
- ^ Booker 2005:251–252
Litteratur
rediger- Booker, Karen. (2005). «Muskogean Historical Phonology» i Hardy & Scancarelli 2005, ss. 246–298.
- Broadwell, George Aaron. (1992). Reconstructing Proto-Muskogean Language and Prehistory: Preliminary Results (PDF). Avhandling presentert ved Southern Anthropological Society, St. Augustine, FL. Henta 2009-05-03.
- Campbell, Lyle. (1997). American Indian languages: The historical linguistics of Native America. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-509427-1.
- Coker, William S. (1999) «Pensacola, 1686-1821.» i Judith Anne Bense. (1999, red.) Archaeology of colonial Pensacola. University Press of Florida. ISBN 0-8130-1661-4 Funnet på Google Books
- Crawford, James M. (red.). (1975a). Studies in Southeastern Indian Languages. Athens, GA: University of Georgia Press.
- Crawford, James M. (1975b). «Southeastern Indian Languages» i Crawford (ed.) 1975, ss. 1–120.
- Goddard, Ives (red.). (1996). Languages. Handbook of North American Indians (W. C. Sturtevant, General Ed.) (vol. 17). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. ISBN 0-16-048774-9.
- Haas, Mary (1951). «The Proto-Gulf word for water (with notes on Siouan-Yuchi)» International Journal of American Linguistics 17: 71–9.
- Haas, Mary. (1952). «The Proto-Gulf word for 'land' (with notes on Proto-Siouan)» International Journal of American Linguistics 18: 238–240.
- Haas, Mary. (1973). «The Southeast» i T. A. Sebeok (red.), Linguistics in North America (del 2, ss. 1210–1249). Haag: Mouton.
- Hardy, Heather. (2005). «Introduction» i Hardy & Scancarelli 2005, ss. 69–74.
- Hardy, Heather & Janine Scancarelli. (2005). Native Languages of the Southeastern United States. Lincoln, NE: University of Nebraska Press.
- Hopkins, Nicholas A. The Native Languages of the Southeastern United States (PDF). Rapport for Foundation for the Advancement of Mesoamerican Studies, Inc. Henta 2009-05-03.
- Martin, Jack B. & Pamela Munro. (2005). «Proto-Muskogean Morphology» i Hardy & Scancarelli (red.), ss. 299–320
- Milanich, Jerald T. (1995). Florida Indians and the Invasion from Europe. Gainesville, FL: University Press of Florida. ISBN 0-8130-1360-7
- Mithun, Marianne. (1999). The languages of Native North America. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-23228-7 (hbk); ISBN 0-521-29875-X.
- Sebeok, Thomas A. (red.). (1973). Linguistics in North America (del 1 & 2). Current trends in linguistics (vol. 10). Haag Mouton. (Gjenutgitt som Sebeok 1976).
- Sturtevant, William C. (red.). (1978–nå). Handbook of North American Indians (Vol. 1–20). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. (vol. 1–3, 16, 18–20 uutgitt).
- Sturtevant, William C. (1994). «The Misconnection of Guale and Yamasee with Muskogean» International Journal of American Linguistics 60: 139–48.
- Swanton, John Reed. (1952) The Indian Tribes of North America. Funnet på Google Books