Murtaja Baseer

Murtaja Baseer (bengali: মুর্তজা বশীর, også romanisert Mortaza Bashir; født 17. august 1932 i Dhaka i Britisk India, død 15. august 2020 samme sted - Dhaka i Bangladesh[1]), var en bangladeshi maler og karikaturtegner.[2] Han var også dikter, forfatter av noveller og romaner, forsker, numismatiker og filmprodusent.[3][4] Regjeringen i Bangladesh hedret ham med Ekushey Padak i 1980 og med Independence Day Award i 2019.[5][6]

Murtaja Baseer
Mortaza Bashir.jpg
Født17. aug. 1932Rediger på Wikidata
DhakaRediger på Wikidata
Død15. aug. 2020Rediger på Wikidata (87 år)
Beskjeftigelse Kunstmaler, karikaturtegnerRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Chittagong, École nationale supérieure des Beaux-ArtsRediger på Wikidata
Far Muhammad ShahidullahRediger på Wikidata
Nasjonalitet Bangladesh, Britisk India, PakistanRediger på Wikidata
Utmerkelser Ekushey Padak, Honorary Fellow of Bangla AcademyRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, utdannelseRediger

Murtaja Baseer var sønn av Muhammad Shahidullah og Marguba Khatun.[7] Faren Shahidullah var lingvist og akademiker.

Baseer studerte ved Dacca Art College (som senere ble Faculty of Fine Arts, University of Dhaka) i 1949. Etter eksamen derfra i 1954 studerte han ved Accademia di Belle Arti di Firenze i perioden 1956-58. Senere studerte han mosaikk og etsning ved École nationale supérieure des Beaux-Arts (ENSBA) i Paris i 1971–73.[7][8]

KarriereRediger

 
Baseer med Zainul Abedin i 1962

Baseer begynte ved University of Chittagong som assisterende professor, og der ble han til 1998.[9]

Baseer skrev en rekke romaner. Blant dem kan nevnes Ultramarine (1954), Kanch-er Pakhir Gaan (1969), Mitar Shangey Char Shandha og Amitakkhar. Han var fast bidragsyter til litterære tidsskrifter som Dilruba, Samakal og Saogat. Hans førs publiserte dikt var Parbe Na. I 1964. Han skrev også filmmanus, var kunstdirektør, og var en kunstregissør for den bengalispråklige filmen Nadi O Nari (1965 Elven og kvinnene). Han var også kunstdirektør for den urduspråklige filmen Kaise Kahoon (1965).[2]

Baseer var aktiv i venstreorientert politikk i 1950-årene, og det daværende pakistanske styre fikk sendt ham til fengsel.[10]

I 1987 fikk han et fellowship fra British Council for å forske på tradisjonell folkelig kunst i det som da var blitt til det selbstendige Bangladesh. I 1988 gjestet han en rekke museer i Delhi, Calcutta, Banaras og 3000 landsbyer i ni av West Bengals distrikter — støttet av et fellowship fra Indian Council for Cultural Relations (ICCR). Hans verk Mudra O Shilalipir Aloke Banglar Habshi Sultan O Tothkalin Samaj ble offentliggjort i 2004. Flere faglige artikler av Baseer ble publisert i Journal of the Numismatic Society of India.[9]

DødRediger

Murtaja Baseer døde av COVID-19 i Dhaka den 15. august 2020, to dager for sin 88de fødselsdag og mange år etter at han var blitt rammet av slag.[11]

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Eminent artist Murtaja Baseer passes away» (engelsk). Besøkt 15. august 2020. 
  2. ^ a b «Murtaja Baseer turns 80». The Daily Star. 18. august 2011. Besøkt 11. februar 2016. 
  3. ^ «Daily Star honours 25 scholars, nation builders». The Daily Star (engelsk). 5. februar 2016. 
  4. ^ Ahmed, Monwar (1993). Bhasha Andoloner Sochitro Dolil. Dhaka: Agamee Prokashani. s. 90–91. ISBN 984-401-147-7. 
  5. ^ «একুশে পদকপ্রাপ্ত সুধীবৃন্দ» (bengali). Government of Bangladesh. Besøkt 23. august 2017. 
  6. ^ «13 to get Independence Award» (engelsk). 10. mars 2019. Besøkt 15. august 2020. 
  7. ^ a b Siddiqua, Fayeka (30. september 2016). «In Conversation with Murtaja Baseer». The Daily Star. Besøkt 30. september 2016. 
  8. ^ «Tale of a butterfly man: A conversation with Murtaza Bashir». The Daily Star (engelsk). 17. august 2017. 
  9. ^ a b c «Murtaja Baseer». The Daily Star. 5. februar 2016. Besøkt 1. februar 2016. 
  10. ^ «Murtaja Baseer recalls the Language Movement». The Daily Star. 22. februar 2012. Besøkt 11. februar 2016. 
  11. ^ «PM condoles death of Murtaja Baseer». Besøkt 15. august 2020. 
  12. ^ «Murtaja Baseer» (engelsk). Bengal Foundation. Besøkt 29. november 2017. 

Eksterne lenkerRediger