Munken i Nidarosdomen

Munken i Nidarosdomen er et påstått spøkelse i Nidarosdomen. Han ble først observert og omtalt på 1920–tallet.

Mariakapellet på postkort fra 1920-åra

Marie Gleditsch i 1920-åra rediger

Bispinne Marie Gleditsch forteller om en opplevelse under en aftengudstjeneste i Mariakapellet i Nidarosdomen i januar 1924. Idet den forrettende presten, pastro Birkelund, stemte i med en salme, så bispinnen en skikkelse dukke opp i søylegangen mot oktogonen. Det så ut som en middelaldrende mann, med tonsur, munkekutte og et sår på halsen.[1][2] I noen kilder dateres observasjonen til 1927.

Også senere biskop Alex Johnson skal ha sett en skikkelse i domen, i 1933.[3]

Jon Medbøe i 1960-åra rediger

I 1966 sto filosofimagister Jon Medbøe fram og fortalte at han og to studenter under nattlige vandringer i Nidarosdomen hadde hørt slepende skritt og messesang – «..og som musikk-historiker kunne jeg bestemme den som korsang fra 1208, [Perotinus], Notre Dame.» Dette utløste en voldsom offentlig debatt, og resulterte i intervjuer med flere som hadde sett Munken samt mer generelle innlegg for eller mot troen på spøkelser. Munken ble kjendis også i utlandet; et stort tysk ukeblad laget en fotomontasje som viste Munken i Domen[4].

Medbøe ble utestengt fra Nidarosdomen natterstider, etter ordre fra domprosten. Og da Andre Bjerke og Harald Tusberg noen år senere ønsket å utforske mysteriet i TV-programmet Streiftog i grenseland, forble dørene stengt.

Arbeiderbladet skrev på lederplass 9. mars 1966, mens interessen for Munken var på det høyeste: «Vi synes at de ansvarlige for Domkirken bør gå i gang med å finne en utvei til å ta knekken på de mange legender om munken som viser seg til de urimeligste tider, til og med under høymesse. De kan ikke finne seg i at Domkirken blir et beryktet spøkelseshus.»[5] Flere eksperter innen ulike fagfelt har forsøkt å ta knekken på legendene, dvs. finne naturlige forklaringer på observasjonene av Munken, innen sine respektive fagfelt. Psykologiprofessor Harald Schjelderup mente at den tilstand Medbøe befant seg i, kunne føre til hørselsillusjoner. Audiofysikeren Gordon Flottorp gav eksempler på byggetekniske lyder som kilder til Medbøes og andres hørselsinntrykk.[4]

I populærkultur rediger

Edvard Hoem og Henning Sommerro har laget Munken : et musikkdramatisk verk med handling fra 1200-tallet som ble oppført på Trøndelag Teater i 1991.[6]

Forfatteren Frid Ingulstad har skrevet en roman om Munken og hans mulige opprinnelse.[7]

Munken ble brukt i en episode av TV-serien Brødrene Dal og legenden om Atlant-is. I episoden voktet han en halvdel av et kart over en tapt samisk by.

Referanser rediger

  1. ^ Hodne, Ørnulf (2000). Mystiske steder i Norge. Cappelen. s. 20. ISBN 8202195853. 
  2. ^ Grambo, Ronald (1991). Gjester fra graven : norske spøkelsers liv og virke. Oslo: Ex Libris. s. 48. ISBN 8273842932. 
  3. ^ Leinum, Anne Synnøve (2000). Våkenetter : spøkelseshistorier fra Trøndelag. Midt Norge forl. s. 38. ISBN 8277970099. 
  4. ^ a b Hvem Hva Hvor 1967, s. 60
  5. ^ Sitert etter http://www.demonisk.com/haunted.php?id=1003
  6. ^ Munken. [Trondheim]: Trøndelag teater. 1991. 
  7. ^ Ingulstad, Frid (1991). Munken. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205200017.