Muhammad Dipatuan Kudarat

Sultan Muhammad Dipatuan Kudarat (også Qudarat, født 1581, død 1671) var den syvende sultan av Maguindanao.

Muhammad Dipatuan Kudarat
Født1581Rediger på Wikidata
MaguindanaoRediger på Wikidata
Død1671[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete Sultan of MaguindanaoRediger på Wikidata
Far Kapitan Laut BuisanRediger på Wikidata
Barn Sultan Dundang TidulayRediger på Wikidata
Nasjonalitet Spansk OstindiaRediger på Wikidata

Under hans herskertid klarte han med hell å holde de spanske erobrerne unna sitt land på øya Mindanao. Han var en direkte etterkommer av Shariff Mohammed Kabungsuwan, en muslimsk misjonær som på 1400-tallet grunnla sultanatet Maguindanao.[2]

Han er en av Filippinenes nasjonalhelter, og provinsen Sultan Kudarat er oppkalt etter ham.

RegjeringstidRediger

Etter at han i 1619 hadde etterfulgt sin far som sultan, erobret områder fra forskjellige datuer i regionen, og ble med dette hersker over området Pulangui. Han klarte å forene under sitt styre de muslimske klaner i det som senere ble provinsene Cotabato, Lanao og Basilan. Senere kontrollerte han også territoriene rundt Cagayan de Oro og regionen Caraga og gjorde innbyggerne av Misamis og Bukidnon til sine undersåtter. Han klarte ved forhandlinger med hollenderne og spanierne å få dem til å anerkjenne hans suverenitetskrav over de områder han hersket over.

I 1632 giftet sultan Kudarat seg med datteren til sultanen av Sulu, sultan Wasit. Dette ekteskapet sementerte en sterk allianse mellom de to sultanatene.

Spanjolene forsøkte seg imidlertid senere likevel med å erobre områder som sultan Kudarat hersket over; de tapte imidlertid alle slagene de utkjempet mot sultanatet mellom 1634 og 1637. Kudarat ble i 1637 såret av en kule i et av sammenstøtene, men klarte likevel å flykte for Sebastian Hurtado de Corcueras styrker, komme seg unna slagfeltet, og ble leget for sine sår. De spanske soldatene ble så systematisk drevet ut av sultanatet. Guvernør og general Alonso Fajardo undertegnet til slutt den 25. juni 1645 en traktat med Kudarat, som gav spanske misjonærer tillatelse til å betjene de kristne på Mindanao, til å bygge en kirke, og til å drive handel med sultanatet.

I 1658 blusset krigen opp igjen. Det var etter at øyene Mindoro, Bohol og Leyte var blitt angrepet av muslimske styrker og utsatt for plyndringer. Spanjolene maktet aldri under Kudarats regjeringstid å få kontroll over noen del av sultanatet over lengre tid.

Før sin død instruerte han sin etterfølger om å innlede forhandlinger om en fredsavtale med spanjolene.

Han døde nitti år gammel i 1671.

ReferanserRediger

  1. ^ Sultan Dipatuan Kudarat historical marker[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://litera1no4.tripod.com/manobo_frame.html

Eksterne lenkerRediger